Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

Lagring utgjer ein viktig del av produksjonen innan frukt, bær, grønsaker og poteter. Det er påvist at svinn og kvalitetstap under lagring og distribusjon til friskkonsum av desse vareslaga utgjer store økonomiske tap. Rapporten omhandler synspunker på framtidig forskning innrn lagring av frukt, bær, poteter og grønsaker i Noreg, med sørskilt vekt på lagring og kvalitet

Sammendrag

Som den første norske plensorten av rødsvingel settes Klett rødsvingel i ordinær frøavl i 2001.  Klett må etableres uten dekkvekst, gjerne i slutten av mai eller begynnelsen av juni etter forsommerbrakking.  Klett er utsatt for tiltetting, og såmengden bør derfor ikke være større enn 0,5 kg/daa.   I sortsforsøka har Klett gitt om lag 40% lavere frøavling enn fôrsorten Leik.  Frøavl av Klett bør lokaliseres i de klimatisk beste strøk på Sørøstlandet.

Sammendrag

I anledning innvielsen av nytt frølager og frørenseri på Landvik, samt Planteforsks overtagelse av ansvaret for prebasisfrøavlen av egne sorter, inviteres hele den norske frøbransjen til frøavlstreff på Landvik 29.juni 2001.

Sammendrag

Frøbanken i to gjengroende områder er undersøkt. Foreløpige resultater viser at det er svært få av de mest lyskrevende artene som finnes i frøbanken. Det er disse artene som er de mest interessante i en restaureringssammenheng. Dette kan skyldes at områdene var artsfattige i utgangspunktet, og/ eller en del frø kan ha dødd. Det er svært få arter i frøbanken som ikke finnes i vegetasjonen. For å øke plantemangfoldet i disse områdene bør frø tilføres på annen måte ved frøregn eller de må sås inn

Sammendrag

Våre kornarter blir angrepet av Fusarium som produserer soppgifter som er funnet i varierende mengder i både norsk og utenlandsk korn.  Sorter med kort strå blir sterkere angrepet enn sorter med langt strå. Redusert jordarbeiding og bruk av soppmidler før blomstring ser ut til å gi en viss økning av Fusarium-angrepet.  Dessuten kan også sterk nitrogengjødsling ha en tilsvarende effekt.  Fuktig vær øker angrepene.

Sammendrag

I forskar Harald Volden sitt føredrag på markdagen til Fureneset fagsenter vart det understreka kor viktig eit høgt grovfôropptak er når ein ynskjer høg yting på mjølkekyrne. Dei viktigaste faktorane som avgjer opptaket er tilgang på fôr (appetittfôring), smak, meltegrad, passasjehastigheit av fôret gjennom vomma, laktasjonssatadium og storleik på dyret. Det er no i gang ei revidering av fôrmiddelvurderinga og i denne skal ein ta inn innhaldet av fiber (NDF) i grovfôret. Innhaldet av NDF, samt umelteleg del av NDF, aukar med utsett haustetidspunkt og reduserer grovfôropptaket. Utnytting av melteleg NDF er avhengig av opphaldstida i vom og vert redusert hos dyr i høg yting som vert fôra sterkt. Når snittelengda på graset kjem ned i 1-2 cm vil mange partiklar gå umelta frå vomma til tarmen og fôret vert dårlegare utnytta. Bruk av tradisjonell fôrhaustar gir eit fôr med ideell struktur. Ved å bruke tilstrekkeleg med ensileringsmiddel kan ein avgrense gjæringa i vomma slik at det vert igjen sukker til mikroorganismane, dei veks ikkje på gjæringsprodukt. For høgt syreinnhald i silofôret er elles lite ynskjeleg både m.o.t. fôropptak og AAT-verdi. Auka tildeling av AAT tidleg i laktasjonen verkar mjølkedrivande og fører ikkje til høgare proteinprosent i mjølk. Ein må også auke tildelinga av stive. Å dele kraftfôret over fleire tildelingar har auka proteinprosenten, noko som har samanheng med betre vommiljø og betre utnytting av fôret. Generelt meinte Volden at å bruke meir enn 13-14 kg kraftfôr/dag ville redusere grovfôropptaket så mykje at vinninga gjekk opp i spinninga.

Sammendrag

Landbrukspolitiske rammevilkår er i endring. Produktprisene synker, mens mengdeuavhengige tilskott øker sin andel av produksjonsinntektene. Formålet med dette notatet er å undersøke virkninger av endringer i priser og tilskott på faktorinnsats, produksjon og økonomisk resultat hos norske mjølkeproduksjonsbruk med en gitt mjølkekvote. LPmodeller, med korn og slakteokser som alternative produksjoner, utvikles til formålet. Ved basisforutsetningene (1999-priser) fylles mjølkekvoten av kyr med moderat til låg avdrått (6 000 til 6 600 kg mjølk per ku). Mjølkekyrne får surfôr etter appetitt. Tre slåtter er mer lønnsomt enn to slåtter. Gjødsling i eng er moderat (15 til 20 kg N per daa). Lite lønnsomme eller færre alternative produksjoner gjør lågtytende produksjonssystem mer lønnsomme. Knapphet på faste ressurser gjør høgtytende produksjonssystem og sterkere enggjødsling mer lønnsomt. Endra mjølkepris påvirker ikke tilpasningen. Hvis det bare kan dyrkes grovfôr, påvirker ikke økt arealtilskott til grovfôrvekster tilpasningen. Om korn også kan dyrkes og arealtilskott til grovfôrvekster øker, blir grovfôr relativt billigere og dyrkes over et større areal. Tilførselen av kraftfôr til kyrne blir mindre, grovfôropptaket øker og avdråtten synker. Mer støtte til mjølkekyr gir flere kyr og lågere avdrått, og enggjødsling kan bli sterkere. Reduserte produkt- og kraftfôrpriser kombinert med justeringer og utflating av tilskottsordninger gir flere kyr og lågere avdrått. Surfôr blir i større grad rasjonert ut, og kraftfôrforbruket blir til dels høgt. Arealbruken ekstensiveres. Innslaget av permanent beite kan bli betydelig, mens korn faller ut. Tre slåtter er mest lønnsomt, men to slåtter kommer bedre ut. Fortjenesten reduseres, men kan kompenseres med produksjonsnøytral støtte, som inntektsfradrag. […]