Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Randi Berland Frøseth Gro Skøien Johannessen Liv Solemdal Yngvild Wasteson Liv Marit RørvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randi Berland Frøseth Gro Skøien Johannessen Liv Solemdal Jorunn Jarp Yngvild Wasteson Liv Marit RørvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Bent Braskerud K.S. Tonderski B. Wedding R. Bakke B. UleÌ J. KoskiahoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Almvik Ole Martin Eklo Randi Bolli Marianne Stenrød Christophe Moni Jens Kværner Tore Sveistrup Espen HauglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel Døving Theo RuissenSammendrag
Mykorrhiza er et samliv (symbiose) mellom spesielle sopparter og røttene til mange plantearter. Begge parter kan ha fordel av dette samlivet. Soppen gjør enkelte næringsemne lettere tilgjengelige for planta, men krever samtidig lettløselige karbohydrater og andre næringsstoff som vederlag. Mange forsøk har vist at mykorrhiza kan gi kraftigere vekst, økt utløperdanning og økt avling i jordbær. Men forsøkene er ikke entydige, og mange forsøk er gjennomført under kunstige betingelser. Effekten av mykorrhiza er avhengig av jordart, næringstilstand, temperatur, jordbærsort m.m. Sannsynligvis er mykorrhiza til stede i de fleste jordbærfelt. Det er likevel usikkert hva mykorrhiza betyr i praktisk dyrking og om vi kan utvikle det til et nyttig hjelpemiddel for jordbærdyrkeren.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Sammen med Sogn og Fjordane og Oppland ble Aust-Agder valgt ut som prøvefylke i forbindelse med Norsk genressurssenter sin registrering av engvekster i gamle enger. I Aust Agder er totalt 33 områder (av 40 undersøkte) valgt ut og beskrevet med tanke på beliggenhet, landskapskontekst, historie, skjøtsel, vegetasjonstype og artsmangfold. I tillegg er det gitt en samlet vurdering for hvert område.
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Publikasjonsforfatter Petter Marum Leif Hauge Jørgen UelandSammendrag
Det genetiske mangfoldet i eng- og beiteplanter har vært og er fortsatt en viktigressurs for utvikling av norsk landbruk. Endringer i landbruksdrift fører til at biotoperfor gras og kløver forsvinner med tap av genetisk variasjon som resultat. Norsk genressurssenter arbeider med ulike tiltak for å bevare og utnytte disse ressursene.Denne håndboken henvender seg hovedsakelig til de som jobber med arealplanleggingog forvaltning innen landbruk og miljø på fylkes- og kommunenivå,samt til feltkartleggere og biologer. Den beskriver viktigheten av å ta vare på lokaltilpassetgenetisk materiale hos våre fôrarter innen gras- og kløver. Håndboken skalgi hjelp til å finne fram til verdifulle enger og råd om hvordan de kan bevares forframtiden.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Varslene i VIPS for bladflekksjukdommer i høsthvete var i de fleste tilfelle i godt samsvar med registrert lønnsomhet for bekjempelse i forsøkene. Varslene kom litt for seint i 2008 i for tidlig sådd vårhvete. For vårhvete sådd i mai var varslene i samsvar med forsøksresultatene.Bioforsk-konferansen 2009