Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell Roland Rolf A. RøtnesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Birger Solberg Torjus BolkesjøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Risto Seppälä Thomas RimmlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2003 vart det funne store mengder sporehus og sporar av soppen Schlerophoma på visnande årsskot av vanleg gran i Vestfold og Rogaland. I 2004 vart det stadfesta Schlerophoma-angrep på nordmannsedelgran i Rogaland.
Forfattere
Petter Nilsen Gunnar AbrahamsenSammendrag
Results from two fertilizer experiments in coniferous forest in south and southeast Norway with applications of nitrogen (N), magnesium (Mg) and phosphorous (P) are presented. A Scots pine stand has been fertilized annually for 9 years and one Norway spruce stand has been fertilized annually for 4 years. The aim of the study has been to investigate to what extent N fertilization in middle-aged stands of Scots pine and Norway spruce stimulates tree growth, and whether Mg and P counteract possible induced nutrient imbalances caused by high N doses. Both stands responded strongly to N addition and application of 30 and 90kgNha-1yr-1 resulted in a relative volume increment of 150 and 250%, respectively, compared to control. The increment effect in the pine experiment ceased after 4 years, but the difference between the two N doses was still significant after 9 years. The application of 1.5kgMgha-1yr-1 had just a slight significant positive effect on volume increment in two of the 9 years in the pine experiment, while no effect of 5.3kgPha-1yr-1 on volume increment was found. Needle nutrient concentrations were mainly affected by the N treatment and concentrations above 30mgg-1 was detected in the pine experiment. The concentration of P, Mg and K was negatively affected by the highest N dose in the spruce experiment, but not in the pine experiment. The imbalanced nutritional status created by N application was partly reduced by the P and Mg addition, but no substantial effect on tree growth has been detected so far. The stands have a large potential for accumulating N in the standing biomass and judged from the effect on nutrient concentrations and growth, Mg might be the next element that could limit tree growth by a continued high N atmospheric input.
Forfattere
Christian Uhlig Melanie Christoph Rainer HornSammendrag
Winter damage of meadows is a serious problem for agriculture in Norway. Unfavorable physical conditions for plant survival include freezing, desiccation, and ice/ water cover. Excess of soil water, particularly in winter and spring, is regarded as one of the most im-portant factors causing heavy yield reduction and poor persistence. One of the major causes for the occurrence of seasonally waterlogged conditions in northern ecosystems is the development of a continuous frozen layer during the period of annual frost in the winter. During spring melting periods, the annual frost table gradually disappears and causes water from melting snow and thawing soil to accumulate in overlaying soil layers. Once the annual frost has dissipated, well-drained conditions may prevail. The present study investigated seasonal changes in soil redox potential and soil water chemistry at one culti-vated and one non-cultivated site at Alta, Northern Norway. Soils at both sites were con-sidered being comparable except for the present vegetation and land-use. The vegetation of the non-cultivated site, which was also the previous vegetation of the whole area before its cultivation started in 1930`s, was dominated by birches (Betula pubescens), while timothy (Phleum pratense) and smooth meadow-grass (Poa pratensis) dominated the cultivated site. At both sites platinum redox electrodes were permanently installed at 5, 10 and 25 cm depth. Furthermore, soil water samples were gained from permanently installed suction lysimeters from 5, 15 and 40 cm depth and analyzed for Fe. Redox potentials were gener-ally lowest during spring thaw in May and June at both sites. At 5 cm depth redox poten-tials below +330 mV, the theoretical boarder line for the existence of oxygen in soils, pre-vailed until the second week of June, thus about one month after the disappearance of the snow cover. During this period Fe soil water concentrations at 5 cm depth increased from 0.5 to about 1.5 mg/l at the non-cultivated site, and from 0.5 to 4.5 mg/l in the cultivated soil. Results indicate that seasonally waterlogged conditions in northern ecosystems can cause unfavorable conditions for root growth, and thus might reduce the length of the po-tential growing season.
Sammendrag
I Noreg vart soppen Seiridium funnen i 2002 på ein skadd tujahekk i Fredrikstad. Frå andre stader i verda er det kjent at denne soppen dannar kreftsår og fører til visning av nåler og skot.
Forfattere
Anne Kristine SøvikSammendrag
Høye verdier av Fe(+II) og Mn(+II) i grunnvannet er uønsket fordi: 1) oksiske forhold vil føre til utfelling av jern (ferric) og mangan (manganic) og gi vannet en henholdsvis rødlig eller brun /svart farge; 2) slike utfellinger kan gi vannet en metallisk smak; 3) de samme forholdene som frigir jern og mangan i grunnvannet kan også frigjøre hydrogensulfid, noe som igjen kan gi vannet en smak av svovel; 4) utfelling av jern- og manganoksider kan tette rørsystemer. Det er derfor i mange år blitt jobbet med metoder, både fysisk-kjemiske og biologiske, for å redusere innholdet av jern og mangan i vann. Kjemisk oksidasjon av både Fe(+II) og Mn(+II) er pH-avhengig, oksidasjonsraten øker med økende pH verdier. Ved bruk av fysisk kjemiske rensemetoder blir løst jern og mangan fjernet ved oksidasjon i kombinasjon med utfelling og adsorpsjon. Dette skjer oftest ved et kjemisk oksidasjonstrinn etterfulgt av filtrering gjennom sand. Klorin alene eller i kombinasjon med kaliumpermanganat (KMnO4) er oksidasjonsmidler som har vært mye brukt. Bekymring angående farlige klorinerte biprodukter har imidlertid ført til at andre potensielle oksidasjonsmidler også er tatt i bruk. Her har særlig ozon (O3) vært sett på som et alternativ. Ved bruk av filtre for å fjerne jern og mangan fra drikkevann, er det ofte blitt observert at biologisk oksidasjon i tillegg til den rene fysisk/kjemiske oksidasjonen øker filtereffektiviteten betraktelig. Det finnes ulike metoder for biologisk jern og mangan fjerning: 1) VYREDOX metoden, 2) NITREDOX metoden, 3) overflatestrømning, 4) infiltrering i sand og 5) re-infiltrering.
Sammendrag
Trær langs gater, veier, i parker og i tettstenære skoger blir utsatt for en rekke typer stress, som tildels er svært forskjellige fra det trær i skoger blir utsatte for. De ulike typene stress er nevnte i artikkelen og de kan fungere som et grunnlag for å bestemme hvilke utvalgskriterier en skal bruke. De grunnleggende egenskapene i trær er klimatilpasning, resistens mot sykdommer og skadedyr og stor fenotypisk plastisitet. Egenskaper knyttet til urbane områder er relatert til stress som skyldes sosiale forhold, for lite volum i vekstmassene, for liten plass til krona, jord- og luftforurensing, salt, vind og tørke. I tillegg er estetiske faktorer, vekstpotensial, vekstform og styrke mot brekkasje viktige utvalgskriterier. Prioriteringen mellom utvalgskriteriene er avhengig av hvor trærne er ment å brukes. Det bør legges stor vekt på å utvide artsmangfoldet av bytrær i de nordiske byene. Et målrettet utvalgsarbeid for trær til grøntarealer burde gjøres innenfor fire hovedgrupper av klimatyper, som er foreslått å være nordlig kyst- og innlandsklima og sørlig kyst- og innlandsklima. I artikkelen blir nytten av et bredt samarbeid i Norden om denne oppgaven diskutert.