Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

Ved kvantifisering av sporeproduksjon av bitterrote (Colletotrichum gloeosporioides) frå ulike plantedelar på surkirsebær (Prunus avium), synte det seg at overvintra mumiefrukter produserte 7-8 gonger fleire sporar enn overvintra visne blomar og fruktstilkar. Sporeproduksjonen avtok raskare på frukter og fruktstilkar som låg på bakken samanlikna med dei som hang i trea, men også på materialet på bakken vart det funne litt sporar heilt fram til hausting.

Sammendrag

Prosjekt kystlam" har avdekka eit lågt innhald av kobolt i jord og planter både på inn- og utmark på utvalde bruk på kysten av Sogn og Fjordane. Blodprøver viser noko låge kobolt/vitamin B12 verdiar hos lam om våren, men høgare verdiar på utmarksbeite. Plante- og blodprøver viser at sink- og kopartilførselen på innmarka er marginal hos ein del brukarar, medan kopartilførselen på utmarka synes å vere tilstrekkeleg. Innlegging av koboltkuler i det eine lammet av 156 tvillingpar i dei 11 besetningane betra kobolttilførselen (vist ved høgare blodverdiar av vitamin B12), men auka ikkje lammevektene. I nokre besetningar er forklaringa at kobolttilførselen på utmarksbeite er tilstrekkeleg, hos andre kan det vere mangel på andre mikronæringsstoff som t.d. sink som er årsaka. Ein del av lamma var òg litt unge ved dosering slik at opptaket av kobolt ikkje har vore optimalt. Det er og å merke seg at koksidiose på vårbeite og rundorm (deriblant N. Battus) på utmarksbeite er eit problem i nokre av besetningane. Sjodogg er utbreidd i einskilde av områda og kan ha spela ei rolle for resultata der.

Sammendrag

Arbeidet er nå kommet inn i den avsluttende fasen, og det meste av jobben skal være gjort før høsten setter inn. Et raskt overblikk over det som hittil er gjennomført: skurforsøk med analyse av tørkeutfall skurforsøk i forhold til kvalitet og økonomisk utbytte skur/tørkeforsøk med analyse av høvlingsegenskaper og kvistutslag samarbeid med Bjertnæs sag om høvlingskvalitet for panel samarbeid med Splitkon mht. fukt- og temperaturutvikling i limtreråstoff samarbeid med Hen om tørking og fuktmåling på impregnert limtreråstoff oppfølging og analyse av fuktutvikling i trelast utprøving av nye tørkeprogrammer justering av rutinene for produksjonsplanlegging og oppfølging av tørkekvalitet fagseminar for tørkeoperatørene fagseminar med deltagelse fra et halvt dusin kunder fagseminar for norske limtreprodusenter deltagelse i europeisk COST-samarbeide Arbeidet fremover vil nå mye gå på å sammenstille, dokumentere og presentere resultatene. Det planlegges utarbeidet fagrapporter og orienteringer både for norske og internasjonale lesere. Dessuten planlegges et stort avslutnings-seminar som skal holdes etter ferien.

Sammendrag

Ljostilgangen er viktig for fotosyntesen og såleis avgjerande for veksten i trea og fargeutviklinga til fruktene. I førebels prøver med reflekterande duk i frukthagar har ein fått større og søtare frukter med meir dekkfarge. Det var ikkje utslag på fastleik og syreinnhald. Graset under duken vert svekka.

Sammendrag

Vi har prøvd 22 eplesortar i økologisk dyrking i Sogn og Lier. "Aroma" og "Discovery" forsvarar framleis plassen som hovudsortar for økologisk dyrking i Noreg, men fleire av dei nye sortane i prøvinga har eigenskapar som gjer dei til aktuelle prøvesortar.

Sammendrag

En forutsetning for å lykkes med økologisk epledyrking er å bruke sorter som er sterke mot epleskurv. Artikkelen presenterer resultat fra en prøving hos dyrkere av 6 eplesorter i økologisk dyrking. "Aroma" forsvarer fortsatt plassen som hovedsort for økologisk dyrking i Norge, mens "Nanna" er en ny, aktuell tidligsort.

Sammendrag

Artikkelen informerer om det nye, fire-årige prosjektet "Sortsprøving av kvein og rødsvingelsorter på golfgreen" som starter på Landvik og Apelsvoll i 2003. Dette prosjektet blir støttet økonomisk av "Scandinavian Turfgrass Research Foundation".  Artikkelen redegjør også for foreløpige erfaringer med ulike frøblandinger og  vekstmedier og i en demonstrasjonsgreen på Landvik.  I denne greenen har den nye norske krykveinsorten "Norgreen" blitt langt mindre angrepet av sopp enn ei sortsblanding bestående av de amerikanske krypkveinsortene "Cato" og "Providence". Innbladning av furransand (støperisand) i vekstmediet har bedret greenkvaliteten sammenliknet med "normalsand".