Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen T. Källqvist Ø. LøvstadSammendrag
Sammendrag: Tre bekker: Heiabekken, Kolstadbekken og Timebekken, alle påvirket av jordsbruksdrift ble overvåket perioden 15. mai til 15. september 1999 og 2000. Det ble satt ut keramikkpotter som substrat for algevekst. Utviklingen i algesammensetning er sammenholdt med opplysninger om pesticidbruken i nedbørfeltet til bekkene. Bortsett fra et tilfelle i Heiabekken 2000, ble det ikke påvist noen endringer i algesammensetning som kunne knyttes direkte til påviste konsentrasjoner av pesticider. Det ble også gjennomført veksthemmingstester med Selenastrum capricornutum og biotester med benthiske blågrønnalger og diatomeere. Pesticidene: metribuzin, linuron, MCPA og tribuneron-metyl ble testet. Det ble ikke påvist effekter av pesticidene.
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen Olav LodeSammendrag
Sammendrag: Rapporten oppsummerer funn av pesticider i bekker, elver, grunnvann og nedbør i perioden 1995-2000. Det er undersøkt resipienter i ulike deler av landet. Miljøeffektene av funnene i overflatevann er vurdert. Omfanget av bruken av pesticider i en del felt er registrert. Bruk i nedbørfeltet og funn i bekkene er sett i sammenheng. Tilstanden til den enkelte resipient er presentert. Der er gjort en gjennomgang av funn av hvert pesticid i analysespekteret, deres bruk, egenskaper og gjenfinning.
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen Olav LodeSammendrag
Rapporten oppsummerer funn av pesticider i bekker, elver, grunnvann og nedbør i perioden 1995-2001. Det er undersøkt resipienter i ulike deler av landet. Miljøeffektene av funnene i overflatevann er vurdert. Omfanget av bruken av pesticider i en del felt er registrert og bruk i nedbørfeltet og funn i bekkene er sett i sammenheng. Tilstanden til den enkelte resipient er presentert. Det er gjort analyser for utvikling i funn av enkeltstoff som har fått endringer i sin godkjenning. Der er gjort en gjennomgang av funn av hvert pesticid i analysespekteret, deres bruk, egenskaper og gjenfinning.
Sammendrag
Denne rapporten gjev resultat i tre avkomforsøk med vanleg gran etter open pollinering i skog. Formålet med registreringane var å studere overleving, vekst og kvalitet for å gje grunnlag for utval av avlstre til produksjon av juletre. Forsøka ligg på Jord gard i Vestby kommune. Materialet omfatta tre seriar med avkom: 137 avlstre frå Hedmark, 48 avlstre frå Telemark og Vestfold og 114 avlstre frå Oppland og Hedmark. Til kvar serie vart det brukt frå seks til ti kontrollsortar av halvsyskenfamiliar og handelsfrøparti frå frøplantasjar, proveniensar og avlstre etter open pollinering i andre seriar. Vurdering av juletrekvalitet vart gjort 10 vekstsesongar etter såing. Høgd og høgdetilvekst vart registrert på alle overlevande tre. På alle tre med høgd ein meter eller meir, vart det óg registrert største trebreidd, tal greiner i øvste krans og tal internodiegreiner på fjorårstoppskotet, i tillegg til eventuelle skadar og feil. Overlevinga var i gjennomsnitt 83-84 % for avlstrea. Juletreutbyttet viste i gjennomsnitt ingen sikre forskjellar mellom avlstrea og kontrollane for nokon av seriane. Dei tre forsøksseriane viser likevel at det finst einskilde avlstre med relativt høgt juletreutbytte blant det store talet avlstre i kvar serie. Når ein ser bort frå frostskadar i registreringsåret, gav dei tre beste avlstrea i kvar serie eit juletreutbytte på 40-47 % i serien frå Hedmark, 38-40 % i serien frå Telemark og Vestfold og 43-53 % i serien frå Oppland og Hedmark. Skeiv og krokete stamme var saman med sommarfrost dei vanlegaste årsakene til vraking av juletre. Dei beste avlstrea i kvar serie bør foredlast vidare i kontrollerte parkrysningar for å auke juletreutbyttet. Ei førebels tilråding om bruk av avlstre til juletreproduksjon på Austlandet er gjeven.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
En undersøkelse i vanlig gran (Picea abies) ved Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen har vist at avkom fra en og samme foreldreklon (6250) i Huse og Møystad frøplantasjer gir flest juletrær. Det ble undersøkt 110 foreldrekloner i to avkomforsøk i Akershus og Hedmark. Det var stor variasjon i juletreutbyttet mellom foreldreklonene, derfor er det viktig at juletredyrkerne etterspør frø og planter fra de beste foreldreklonene eller plantemateriale etter foredlet parkrysninger ved dyrking av juletrær i Hedmark, Akershus og Østfold
Sammendrag
Heving av pH i kommunalt vann i stadig flere kommuner fører til at behovet for pH-regulering øker. Vanlig praksis har vært å bruke fosforsyre eller salpetersyre. Forsøk ved Planteforsk viser at også CO2 kan brukes. Tilføring av CO2 i råvannet reduserte pH og økte bikarbonatinnholdet i næringsløsningen. Det ble ikke funnet forskjeller i tilvekst av ulike kulturer når råvann med lav bikarbonattall ble regulert ved hjelp av syre eller CO2.
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Kva for rotesoppar som er årska til rotning etter hausting og korleis kjøling påverkar dei er skildra.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Etter attleggsår og to engår med gjødslingsforsøk i økologisk engdyrking tyder det på at gjødsling med 3 tonn storfegylle (1,5 tonn blautgjødsel og like mykje vatn) pr daa tilfører for lite kalium til at engavlinga kan bli oppretthalden på eit akseptabelt nivå på sikt. Enno er det berre feltet på torvjord på Fureneset som klart viser tydeleg avlingsnedgang som skuldast mangel på kalium. Låge verdiar for kalium i graset og negative K-balansar tyder på at tilleggsgjødsling med kalium vil vere avgjerande for å oppretthalde avlingsmengde på jord som har naturleg lågt innhald av kalium (K-HNO3-verdiar under 30-40). Resultata frå prosjektet viser at K-innhald i grasavlinga kan vere lågare enn det som er funne i eldre norske forsøk. 2,0% kalium i grastørrstoffet er ikkje noko "magisk" grense for å oppretthalde maksimal avling i økologisk engdyrking med avgrensa tilføring av gjødsel. Visuell K-mangel kjem til syne først når innhaldet kryp under 1,5% av grastørrstoffet.
Sammendrag
Det er gjennomført forsøk med bladgjødsling med kalsium før hausting og dupping av frukter i ulike kalsiumoppløysingar etter hausting av plommesortane "Opal", "Victoria" og "Jubileum". Både tiltak før og etter hausting reduserte svinnet; særleg rôtetap på grunn av Monilinia-arter. Fruktkvaliteten vart ikkje signifikant påverka av tiltak før hausting. Plommer hausta med stilk og i turt ver var mindre utsette for rôtetap etter hausting. Dupping av plommer etter hausting i varmt vatn reduserte og svinnet, men utan å påverka fruktkvaliteten.
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Per Anker PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag