Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Liv Ostrem Dag-Arne EideSammendrag
Artikkelen gir resultat frå forsøk med økologisk engdyrking på næringsrikt fastmarksareal. Resultat etter fem engår viste et ein fekk beste avlingsresultat ved å nytte største mengde blautgjødsel (4 tonn/daa) i attleggsåret og all husdyrgjødsla (4 tonn gylle/daa) om våren i engåra. Den kaliumrike jorda gav ikkje utslag for ekstra kaliumgjødsel, men nitrogen gav derimot bra avlingsauke. Forsøksfelta hadde lågt kløverinnhald gjennom forsøksperioden. I 5. engår var timoteidelen omlag halvert i høve til 1. engåret, og timoteien var erstatta av ugras, mest løvetann og krypsoleie.
Forfattere
Svein Ole Borgen Anne Moxnes JervellSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Ole Borgen Anne Moxnes JervellSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sverre Kobro Linda Søreide Endre Dønne Trond Rafoss Gunnhild Jåstad Peter WitzgallSammendrag
Vekselbæring hos rogn er studert ved 45 lokaliteter in sydlige Norge i 22 år. Vi presenterer data for årlig variasjon in fruktsetting på rogn, og viser at vekselbæring er romlig synkron i Norge og trolig i hele Fennoscandia. Rognebærmøll Argyresthia conjugella Zeller er en viktig frø predator på rogn. Vi presenterer data for forekomst av rognebærmøll i rognebær i disse årene og diskuterer konsekvensene av vekselbæring for rognebærmøll som skadegjører i eple. Vi konkluderer at vekst og klima har liten påvirkning på blomsrings intensitet og foreslår at vekselbæring hos rogn er et tilpasset forsvar mot frøpredasjon og et nytt eksempel på predator metning: år med dårlig bæring hemmer rognebærmøllet og forbereder rogna på et følgende bæreår.
Redaktører
Mari VengnesSammendrag
Den relativt lave veksten i norsk økonomi etter konjunkturtoppen i 1998, fortsatte i 2002. Bruttonasjonalproduktet (BNP) økte med 1,0 % fra 2000 til 2001 og for Fast-lands-Norge med 1,2 %. Total sysselsetting økte med 0,3 % i 2002, men det ble likevel registrert en liten økning i arbeidsledigheten fra 3,6 % til 3,9 %. Både veksten i lønns-kostnadene og det gjennomsnittlige, kortsiktige rentenivået i Norge er fortsatt høy-ere enn hos gjennomsnittet av våre handelspartnere. For 2003 anslår Teknisk be-regningsutvalg/Statistisk sentralbyrå at konsumprisene i Norge vil øke med 3 % i gjennomsnitt...
Forfattere
Erland Kjesbu Johanne Kjuus Leif ForsellSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Morten NittebergSammendrag
The Norwegian Forest Research Institute (Skogforsk) is conducting a study of mechanised harvesting in cable operations.The activity of cable crane systems is heavily reduced the last years in Norway. There are different reasons for this:Low price on wood High direct logging cost Relative low technical development Hard to recruit workers General scepticism to logging in steep terrain, due to environmental influences The positive environmental effect by use of cable crane systems is not well known, and is overshadowed by the negative publicity. Use of cable crane systems may among other things contribute to reduce technical encroachment in the terrain, road building, and wheeled terrain transport.When the harvesting operation in steep terrain is mechanised the safety will increase and the working load will be easier. We hope this will have a positive effect on recruiting workers to this kind of work.The use of harvester inn logging operation will probably also increase the productivity of the cable crane system, and will hopefully give better economy for steep terrain harvesting. A harvester (Menzi Muck A71) is developed in Switzerland for use in steep and difficult terrain. The harvester is based on a Menzi Muck excavator. The machine is mainly build for operations in steep terrain up to 60 %, but with a safety winch it may operate in steepness up to 100%.The Menzi Muck harvester is now working together with a Owren 400 cable crane system in steep terrain (30 70 % steepness), and Skogforsk will during the project period study the productivity and the operating cost of the cable crane system in cooperation with Menzi Muck harvester, and compare the result with ordinary manual felling. This will be done time study and operational statistics.The project started up 1 July 2002, so at this moment we do not have much data, but within March 2003 we will have data enough to present some results.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Mens norske sagbruk tidligere stort sett klarte å holde følge med de svenske og finske i størrelse, er situasjonen sterkt forandret i løpet av de seneste ti årene, skriver forsker Peder Gjerdrum i denne rapporten fra et studieopphold i Nord-Italia. Øst-Europa er åpnet for handel med tømmer og trelast. Brukene rundt Østersjøen er nå stort sett fem ganger større enn våre. Blant annet på grunnlag av det han har sett i Nord-Italia, mener forfatteren at vårt fremtidige fortrinn kan vise seg å bli den gode balanse mellom egen produksjon og forbruk.