Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Kulturlandskap og landbruk er på mange måter selve grunnlaget for levende bygder, men bærekraftige bygder er omvendt også en forutsetning for at vårt landbruk og kulturlandskap skal kunne opprettholdes på sikt. I denne sammenheng kan det være interessant å se hvilken kunnskap og erfaringer en kan hente fra andre land når det gjelder bygdeutvikling og distriktspolitikk. Her presenteres derfor to utredninger som er gjort av det svenske Glesbygdsverket med sammenligninger av svensk og finsk respektive svensk og engelsk distriktspolitikk.
Forfattere
Anders Lundberg Lars SekseSammendrag
Forskingsprosjektet "Kulturlandskap i endring i Hardanger, Sogn og Nordfjord - konsekvensar for opplevingsturismen på Vestlandet", som starta opp i 2004, har som føremål å granska endringar i kulturlandskapet i desse regionane, og finna eventuelle konsekvensar dette vil ha for turistnæringa. I det første prosjektåret har det vore lagt vekt på å granska biologiske endringar i kulturlandskapet og å identifisera viktige drivkrefter bak endringane. Granskingane viser at tal aktive fruktdyrkarar er redusert siste 10-åra, medan aktivt drive fruktdyrkingsareal også er redusert, men i mindre omfang. Marginale teigar går ut av drift, medan drifta på dei beste bonitetane vert intensivert. Det er laga visuelle bilet-modellar for korleis landskapet vil sjå ut dersom denne utviklinga held fram under ulike rammevilkår. Vidare er det gjennom intervju gjort granskingar av brukarane sitt syn på eiga framtid. Her går det fram at mykje negativ omtale av norsk landbruk i presse og i samfunnet elles vert sett på som eit tydeleg problem for næringa; det skapar frustrasjon mellom yrkesutøvarane og kan vera ein viktig faktor i å hindra rekruttering.
Sammendrag
En av de største truslene mot det norske kulturlandskapet i dag er gjengroing og dermed tap av biologiske og kulturhistoriske verdier. Det er derfor et stort behov for målretta tiltak som ivaretar verdifulle områder. Restaurering og skjøtsel krever kunnskap og engasjement, og skolene kan bli verdifulle samarbeidspartnere for lokalsamfunnet sitt i dette arbeidet. Ved tilrettelegging av aktiviteter og utvikling av undervisningsmateriell kan kulturlandskapet tas i bruk som læringsarena. Et tverrfaglig samarbeid mellom bønder, skoler og forskningsmiljøet vil være til nytte for alle parter som inngår i prosjektet og for lokalsamfunnet for øvrig.
Sammendrag
Fragmenteringen i kulturlandskapet fører til at mange plantepopulasjoner reduseres og isoleres. Dette gjelder ikke bare sjeldne og truete arter men også arter som hittil har vært vanlige. En studie av kattefot i Trøndelag viser denne utviklingstrenden. Helhetlig planlegging som ivaretar større arealer gammel kulturmark samt spredningskorridorer i landskapet vil sannsynligvis være nødvendig for at forekomstene og nyrekrutteringen hos mange kulturmarksarter skal kunne sikres. Det forutsettes også at skjøtsels- og forvaltningsplanene legger opp til langsiktige og målretta tiltak
Sammendrag
Et forsøk med plensorten Nor i Telemark i 2003/04 viste følgende: (1) Ved frøavl av engkvein fører kutting av frøhalmen til 10-15% reduksjon i neste års frøavling sammenliknet med tradisjonell halmfjerning. (2) Etter fjerning av engkveinfrøhalmen er det ingen grunn til å avpusse stubben, selv om denne er 15-20 cm lang. · (3) (3) Brenning av engkveinfrøeng kan ikke anbefales, verken høst eller vår. Vårbrenning kan riktignok redusere forekomsten av markrapp, men gir samtidig mindre frøavling av engkvein.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Kvaelommer forekommer naturlig i alt virke av gran, som en påregnelig, iboende egenskap. De har økonomisk betydning, ettersom de begrenser anvendeligheten av trevirke. Noen trær har mer enn andre: Det pirrer vår nysgjerrighet, vi skulle så gjerne vite hvorfor? Hvordan de påvirker vår bruk av trevirke, og hvilke gåter er det vi ennå ikke kjenner svaret på.
Forfattere
Døving, AkselSammendrag
Forbrukaren vil ofte oppleve stor variasjon i fruktkvaliteten i jordbær. Men også i mange forsøk der det vert brukt nyplukka og fint sortert bær kan ein registrere stor kvalitetsvariasjon mellom enkeltbær innan same sort. Jordbær er vegetativt formert, så genetisk variasjon er det ikkje. Stort standardavvik og dårleg signifikans gjer det ofte vanskeleg å trekke konklusjonen av forsøka. I forsøk vert det brukt mange ulike metodar og instrument for å måle kvalitetseigenskapar både i jordbær og andre matvarer.
Forfattere
Mats Høglind Astrid Johansen Anne LangerudSammendrag
De norske kvitkløversortene Snowy og Norstar og den danske sorten Milkanova ble sammenliknet under beiting. Kvitkløversortene ble dyrket hver for seg i blanding med flerårig raigras (Særheim) eller i blanding med timotei, engsvingel og engrapp (Stjørdal). Tre ulike mengder N ble (0, 7,5 og 15 kg N da-1 år-1) ble tilført i et split-plot system med N på storruter og kvitkløversort på småruter. Forsøket i Stjørdal ble beitet med melkekyr og det på Særheim med kastrater. Avling før og restavling etter beiting ble bestemt ved høsting av deler av forsøksarealet. Avbeitingsgraden ble bestemt visuelt under og etter beiting. I gjennomsnitt over år ga ingen av sortene bedre avling enn den andre. Samtlige sorter ble like godt avbeitet. Ubeitet avling økte med stigende N-gjødsling ved økt grastilvekst på bekostning av andelen kløver i beitet. Utslaget for N-gjødsling var større på Særheim der det ble brukt raigras enn i Stjørdal der det ble brukt engrapp, timotei og engsvingel i frøblandingen. Avbeitingsgrad minket noe med økt N-gjødsling. Forsøket gir ikke grunn til å anbefale den ene kvitkløversorten fremfor den andre med hensyn til avbeitingsgrad. Forsøket videreføres i 2005 for å gi svar på om sortene skiller seg i avlingsstabilitet.
Forfattere
Astrid Johansen Mats HøglindSammendrag
For å møte mjølkeprodusentane sitt behov for kunnskap om dyrking og utnytting av kvitkløver som beitevekst har avtalepartane i jordbruket finanisert eit fire-årig prosjekt "Kvitkløver som beitevekst til mjølkekyr". Hovudresultat frå tre forsøk der ein undersøkte beiteopptak og mjølkeproduksjon ved ulike beitetilbod og kraftfôrnivå er presentert. Andelen kvitkløver varierte frå omlag 13 til nærmare 40% av TS-avlinga. Kvaliteten på beita var jamt over svært god. Det var mindre utbytte enn venta av å auke beitetilbodet frå 12 til 24 kg TS per dyr og dag, både med omsyn til beiteopptak og mjølkeproduksjon. Utbyttet av å auke kraftfôrtildelinga frå 4 til 7 kg var også reltivt lite (0,4 kg mjølk per kg kraftfôr). På bakgrunn av desse undersøkingane kan det såleis sjå ut til at det verken er rekningssvarande med svært høgt beitetilbod (> 18 kg TS per dyr og dag) eller å gje meir enn ca 4 kg kraftfôr til mjølkekyr som får kvitkløverbeite av høg kvalitet.
Forfattere
Astrid Johansen Mats HøglindSammendrag
Verknaden av beitetilbod og kraftfôrtildeling på beiteopptak og mjølkeproduksjon er undersøkt i fire beiteforsøk med mjølkekyr i perioden 2002-2004. Forsøka vart gjennomførte på gras/kvitkløverbeiter (12,9-39,7% kvitkløver) ved Mære landbruksskole, Nord-Trøndelag og Øksnevad landbrukskule, Rogaland. I to av forsøka vart det også gjennomført automatiske registreringar av beiteåtferden. Individuelt beiteopptak vart målt i Forsøk I og II ved hjelp av n-alkanmetoden (Dove & Mayes 1991). Ved å auke beitetilbodet med 6 kg TS frå 12 til 18 kg TS dyr-1 dag-1 auka beiteopptaket mindre enn venta, særleg i Forsøk II (0,6 kg TS dyr-1 dag-1 men også i Forsøk I (1,1 kg TS dyr-1 dag-1). Det var også overraskande at beiteopptaket auka meir ved å auke tilbodet frå 18 til 24 kg TS dyr-1 dag-1, enn frå 12 til 18 kg TS dyr-1 dag-1 i begge forsøka (2,7 og 1,5 kg TS i Forsøk I og II, høvesvis). I Forsøk III og IV vart responsen av beitetilbod og kraftfôrtildeling undersøkt etter eit 2 x 2 faktorielt forsøksdesign. Høgt beitetilbod (18 kg TS dyr-1 dag-1) gav sikkert høgare avdrått (kg mjølk) enn lågt beitetilbod (12 kg TS dyr-1 dag-1) i Forsøk III. Det var også sikker positiv respons på avdråtten av å gje 7 kg Formel 10 samanlikna med 4 kg Formel 10. Verken beitetilbod eller kraftfôrtildeling påverka protein-% i mjølka i Forsøk III, og det vart ikkje funne samspelseffektar mellom beitetilbod og kraftfôrtildeling. Førebelse resultat indikerer at utslaga av både beitetilbod og kraftfôrtildeling var mindre med omsyn til avdråtten i Forsøk IV, samanlikna med Forsøk III. På den andre sida såg det ut til at 8 kg kraftfôr gav høgare innhald av protein og lågare innhald av feitt, samanlikna med frå 4 kg kraftfôr i dette forsøket. Likevel var utbyttet av å gje 7-8 kg kraftfôr samanlikna med 4 kg truleg for lite til at det var økonomisk rekningssvarande i nokon av forsøka. Av innsamla data frå åtferdsregistreringane såg det ut til at dyra på Øksnevad kompenserte kort beitetid med meir effektiv bruk av tida til beiting, samanlikna med dyra på Mære som var ute på beite ein større del av døgnet.