Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Forsøket viste at både høstetid og lagringsforhold er viktige med hensyn på å opprettholde spireevnen hos timoteifrø på lager. Spesielt verdt å merke seg er at frø som er høsta tidlig, med høyt vanninnhold, taper spirevnen raskere enn frø som er treska seinere. Størst vil tapet av spireevne hos slike frøpartier være ved lagring i kystnære områder hvor temperaturen og luftfuktigheten er forholdsvis høy gjennom store deler av året.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Bærvekstane konkurrerar dårleg med ugraset. Ulike former for dekke på jorda under plantene kan hindre ugraset, dette er særleg aktuelt i økologisk dyrking. Jorddekke gir reinare bær i jordbær, og reduserar risikoen for smitte av lærråte på bæra. Ulike typar jorddekke har ulik verknad på planteveksten. Plastfolie stimulerar planteveksten, medan flis eller bark kan vere hemmande. Plastdekte drillar er den dominerande dyrkingsmåten for jordbær i verden. Dekking er ein kostnad ved etablering, men sparer kostnader til luking seinare i omløpet.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Begrepet jordvern blir tillagt ulik betydning i ulike deler av verden. I Norge er det nærmest synonymt med å sikre etterkommere muligheten til å dyrke egen mat på egen jord. Opplevelsen av hvilke arealressurser det er særlig knapphet på er viktig for å forstå begreps- og kulturforskjeller mellom land. Som eksempel er vern mot nedbygging av naturmark noen steder sterkere enn vern mot nedbygging av dyrka jord. Vektlegging av matproduksjon som argument i jordverndebatten synes å styrke seg hos oss.
Forfattere
Arne BardalenSammendrag
På papiret har Norge streng jordvernpolitikk, men politisk praksis har gitt omfattende ødeleggelser av gode jordbruksarealer. Det første klimaskiftet for jordvernet kom da Stortinget sluttet seg til målet om halvert omdisponering innen 2010. Det andre klimaskiftet for jordvernet kommer når de globale klimaendringer gir dramatisk endrede forutsetninger for verdens matproduksjon.
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Maria Herrero Brita Toppe May Bente Brurberg Robert Thurston Trude L. Slørstad Arne StensvandSammendrag
I 2009 vart det funne tjærefarga flekkar på stammene på fleire lauvtreartar i Stavanger. Slike flekkar er typiske ved angrep av Phytophthora-artar. På spisslønn og bøk vart det stadfesta at skadane skuldast Phytophthora plurivora. Denne skadegjeraren er kjent frå fleire land i Europa, der han vert sett på som ein stor trussel.
Sammendrag
Kyr med høg avdrått må få energirikt grovfôr frå eng som er tidleg og hyppig slått, og der gjenvekstar utgjer ein stor del av årsavlinga. Mellom vårvekst og gjenvekst vil det vere variasjon i proteininnhald og fiberkvalitet. Det trengst meir kunnskap om korleis ein kan balansere dei ulike kvalitetane i ei målretta fôring.Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les meir" til høgre.
Sammendrag
Denne artikkelen forteller om et nordisk prosjekt på Colletotrichum acutatum i jordbær og kirsebær. Artikkelen har vekt på genetisk variasjon og evne til kryss-infeksjon av isolater mellom ulike vertplanter. Hovedkonklusjonen så langt er at isolater fra jordbær er mer aggressive på jordbær enn isolater fra andre vertplanter.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Vokterhundprinsippet baserer seg på en gjensidig sosial binding mellom hund og sau. Sosialiseringsmetoden er avhengig av bruksmåte og jo mer selvstendig hunden skal jobbe i lag med sau, dess sterkere sosial binding til sau kreves. Under norske forhold må imidlertid vokterhunder sosialiseres tilstrekkelig på mennesker.