Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar Øverland Per Ove LindemarkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frøseth, Randi Berland Johannessen, Gro S. Solemdal, Liv Jarp, Jorun Wasteson, Yngvild Rørvik, Liv MaritSammendrag
Målet med denne undersøkinga var å samanlikna den bakteriologiske kvaliteten, inkludert førekomsten av visse patogen, av økologisk dyrka salat gjødsla med ulike typar storfegjødsel. Feltforsøk med isbergsalat (Lactuca sativa var. Crispum, Iglo) vart utført i 2001 og 2002. Behandlingane var blautgjødsel, fastgjødsel, kompostert storfegjødsel og mineralgjødsel. Prøvar av jord, gjødsel, gjødsla jord, oppalsplantar, salat og dei ytre blada av salatplantane (i 2002) vart analysert for indikatorbakteriar for fe
Forfattere
Frøseth, Randi Berland Johannessen, Gro S. Solemdal, Liv Wasteson, Yngvild Rørvik, Liv MaritSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randi Berland Frøseth Gro Skøien Johannessen Liv Solemdal Yngvild Wasteson Liv Marit RørvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Barkfunksjonene som benyttes i hogstmaskinene i dag, ble laget for fratrekk av barkvolum ved oppgjørsmåling på sagbrukene. De var ikke tiltenkt brukt til aptering av tømmerstokken ved kappeprosessen på hogstmaskiner. Likevel brukes funksjonene til å estimere diameter under bark ved aptering og kapping i hogstmaskiner. Denne rapporten evaluerer bruken av barkfunksjoner i hogstmaskiner og foreslår forbedringer av funksjonene til framtidig bruk. Datagrunnlaget for rapporten er samlet inn fra ca 5000 furustokker og 9500 granstokker. Målingene er foretatt på sagbrukstomt i forbindelse med tømmeroppgjør. Rapporten avdekker stor variasjon i dobbel barktykkelse hos både gran og furu på lik diameter. Diameter er altså ikke tilstrekkelig som forklaringsvariabel ved bruk av funksjoner til å estimere barktykkelse. Spesielt hos furu, der barktype betyr mye, vil det være rom for store systematiske feilestimeringer ved bruk av funksjoner som kun baserer seg på diameter. Men også hos gran er variasjonen svært stor, og andre forklaringsvariabler for å redusere funksjonenes middelfeil bør undersøkes. Dagens bruk av barkfunksjoner for furu i hogstmaskiner ser ut til å være en kilde til systematisk feilestimering. Rapporten foreslår nye funksjoner for beregning av furubark. Disse funksjonene bruker også informasjon om hvorvidt stokken er rotstokk eller ikke. Dette er basert på at sannsynligheten er større for at en rotstokk skal inneholde overgang- eller skorpebark enn en stokk lenger opp på stammen. Stokker lenger opp på stammen vil med større sannsynlighet inneholde glansbark som er betydelig tynnere.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Barlind (Taxus baccata) og kristtorn (Ilex aquifolium) har en lang og mangslungen felles historie med oss mennesker i nord. Nedtegnelser om artene finnes allerede i norrøn mytologi, og mannedrap, kreftbekjempelse og dekor er stikkord som vitner om variert bruk. Den store betydningen både før og nå, gjenspeiles ikke i utbredelsen som for begge artene er begrenset til små arealer langs deler av kysten i Sør-Norge. Artene er derfor fremmed for mange som ellers kjenner skogens trær.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trond Henriksen Tori Fjeld Oddbjørn Kval-Engstad Lars Olav BrevikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Stein Kise Åge Susort Anne A. SteensohnSammendrag
Forsøk med høstbehandling av "Klett" rødsvingel i Telemark og på Landvik i 2003/04 viste følgende: For å får størst mulig frøavling i andre og tredje engår bør frøhalmen fjernes like etter tresking. I løpet av den neste måneden bør stubben avpusses. Avpussinga må være tett (ca 5 cm), men ikke så tett at en roter i jorda og fremmer spiring av nytt frøugras. Jo lenger avpussinga utsettes og jo mer grønnmasse det er i bunnen av frøenga, jo større er behovet for å fjerne det avpussa materialet. Brenning av stubb og frøhalm etter tresking førte i disse forsøka til mindre avlingsgevinst enn fjerning av frøhalmen etterfulgt av tett avpussing. Brenning om våren hadde katastrofal effekt på frøavlinga.