Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Satsing på nye arter er en tidkrevende prosess, som krever stor innsats fra både forskning, planteforedling og næringen selv. Det er vanskelig å skaffe finansiering til langsiktig forskning på nye arter, næringen er nødt til å være med i arbeidet fra starten. Det er også et positivt aspekt i dette, når næringen er involvert vil det være lettere å få produktene ut på markedet. En viktig faktor for suksess er at en får prøvd ut tilstrekkelig med genetisk materiale, og at en velger ut sorter/arter som har en mulighet for å vokse i vårt klimaområde. En bør derfor bruke tid på å få tak i det mest egnete plantemateriale, før en starter. Internasjonalt samarbeid er viktig i denne fasen. Dessuten må en sikre seg at en ikke får med seg farlige planteskadegjørere ved import. Frukt og bær er flerårige vekster, derfor er utprøvingen både dyr og tidkrevende. Den innledende utprøvingen bør foregå på forskningsinstitusjoner, fordi store forsøk med mange sorter er vanskelig å tjene penger på, men så snart en kan velge ut ett fåtalls aktuelle sorter bør disse plantes ut hos produsenter. I
Forfattere
Marianne Stenrød Marit Almvik Jeanne Perceval Pierre Benoit Marie-Paule Charnay Ole Martin Eklo Randi Bolli Tore Sveistrup Jens KværnerSammendrag
Little research has been done on pesticide dissipation under cold climates, and there is a need to focus on the influence of climate on pesticide degradation and transport in soil. Glyphosate " a herbicide frequently used for controlling perennial weeds through application after fall " and metribuzin " a herbicide used for controlling annual grasses and broadleaved weeds in potato in Norway " were used as model compounds for this study. The investigations were set up to study if soil frost affects the mobility of pesticides, and increases the risk of leaching on release of a frost period. ... This report on slow mineralization of pesticides under cold climatic conditions, as well as an increased risk of pesticide leaching on release of soil frost, point out the importance of taking the occurrence of soil freezing during winter into account in risk evaluations and pesticide fate prediction models for regions with a cold climate.
Sammendrag
Resultater fra ugrasforsøk med Hussar i 2005
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Forsøk med ugrasmidler for bekjemping av grasugras i grasfrøeng er sammenstilt
Sammendrag
Oppsummering av ugrasproblemer med redusert jordarbeiding i Norden
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Utmarka har i flere tusen år vært grunnlaget for norsk landbruk. Her beitet husdyrene om sommeren og her hentet man høy, lauv og lav til vinterfôr. I tillegg omfattet utmarksvirksomheten bl.a. jernvinna, kullbrenning, tjærebrenning, neverflekking, hogst av gjerdefang, staur, emnevirke og tømmer samt jakt og fiske. Den utstrakte bruken av utmarka har formet vårt landskap og satt mange spor etter seg. Selv om den stedvis og tidvis kunne være for hard, har utmarksbruken generelt beriket landskapet og skapt verdier som biologisk mangfold og andre økosystemtjenester, kulturminner, opplevelsesmuligheter og økonomiske verdier. Disse verdiene trues imidlertid av dagens utvikling og særlig av den sterke gjengroingen. Det er derfor viktig å opprettholde utmarksbeite. Det motvirker gjengroingen og er en grunnleggende forutsetning for at vi skal kunne ivareta kvalitetene i utmarkas kulturlandskap. Det er ikke så lett å beregne hva tap av disse kvalitetene vil bety i kroner og øre. Det er imidlertid sikkert at opphør av utmarksbeite vil føre til store landskapsforandringer og tap av verdier som mange setter pris på og som vi delvis også ved lover og internasjonale konvensjoner er forpliktet å ivareta. Det er derfor all grunn til å "sette pris på" utmarksbeitet!
Sammendrag
Bekjemping av grasugras i ferdigplen er oppsummert
Sammendrag
The role of light in control of cyathia abscission and bract discolouration in poinsettia (Euphorbia pulcherrima) is unclear. The aim of this work was to study the involvement of photosynthetic photon flux (PPF) and extended photoperiod from 10 to 13, 16 or 24 hours with supplemental lighting at the end of the culture period on development of bract discoloration at marketing stage of the plants, and the postharvest performance of cyathia abscission in interior climate of two poinsettia cultivars, `Lilo" and `Millenium". The plants were grown at different photoperiods with supplemental PPF of 73 and 146 µmol m-2 s-1 at plant level. The extended supplemental light treatments were given for one, two or three weeks at the final cultivation period before marketing stage. Extended photoperiod from 10 up to 24 h had no influence on discolouration of the bracts as black and greenish areas of the bract in `Millenium". In contrast, `Lilo" developed serious bract discoloration at photoperiods longer than 13 h. The most serious symptom appeared at 24 h and three weeks of exposure time. Extended photoperiods with supplemental lighting enhanced cyathia abscission at the end of the culture time and during the postharvest test in interior climate. `Millenium" had a better ability to retain cyathia than `Lilo". It is concluded that poinsettia plants should be grown in a photoperiod not longer than 13 h in order to maintain a low rate of cyathia abscission at the end of the production period and during the first 2-3 weeks in interior climate.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Nå i 2006 er det 10 år siden vi fant det første tilfellet av tospovirus i et kommersielt gartneri i Norge. I løpet av disse 10 årene har tospovirus gjort skade i mange gartnerier. Vi har også funnet andre, nye virus i gamle og nye blomsterkulturer. Dette synliggjør en utvikling der vi år for år kan registrere nye skadegjørere i kjente kulturer, men også nye skadegjørere som dukker opp i nye blomsterkulturer " kulturer som i utgangspunktet kunne virke tilnærmet frie for skadegjørere. Denne artiklen omtaler tospovirusene tomatbronsetoppvirus (Tomato spotted wilt virus) og Impatiens-nekroseflekkvirus (Impatiens necrotic spot virus), dessuten Calibrachoa mottle virus, tobakkmosaikkvirus (Tobacco mosaic virus), Nemesia ring necrosis virus og agurkmosaikkvirus (Cucumber mosaic virus).
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Pepinomosaikkvirus har forårsaket mye bekymring i mange land siden det først ble påvist i Nederland og England i 1999. I Norge har vi bare hatt to kjente tilfeller " det første var i 2001, det andre i 2003. Utover dette har ikke pepinomosaikkvirus vært påvist i norske gartnerier. Det har imidlertid tidvis vært mye symptomer som ligner de pepinomosaikkvirus forårsaker på importerte tomatfrukter. De siste årene har det dukket opp mer alvorlige stammer av viruset. For norske dyrkere og veiledere er det fortsatt viktig å være klar over symptomer og smitteveier slik at en kan stoppe et eventuelt utbrudd av dette viruset så raskt som mulig dersom det skulle forekomme nye tilfeller av dette viruset her i landet.