Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
På oppdrag fra Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett er det i denne rapporten gitt ei vurdering av utmarksbeite for området Nordaberget/Blåenga nordvest i Våler kommune i Hedmark. Vurderingene omfatter beitekvalitet og -kapasitet og er gjort eiendomsvis for fire eiendommer: Nordaberget, Gjerdrum øst, Gjerdrum vest og Rud. Rapporten bygger på data fra skogtakst for området, markslag i Økonomisk kartverk, ortofoto, satellittfoto og erfaring fra lignende oppdrag i midtre deler av Hedmark. Området er ikke synfart. Området Nordaberget/Blåenga er 85 800 dekar stort. 3000 dekar av dette er vann. Mye av arealet ligger mellom 300 og 500 m o.h., med topper over 500 m. Skogarealet består stort sett av barskog. Gran er dominerende treslag og finnes i lier og på anna areal med godt jorddekke og moderat til frisk vannforsyning. Blåbærskog er dominerende vegetasjonstype. I bratte parti finnes frodigere skog av småbregne-, lågurt- eller høgstaudetype. Furuskog finnes på skrinne topper og på fastmarkskjøler i myrområder. 64% av Nordaberget/Blåenga er nyttbart beiteareal. Samla kan området settes til verdien godt beite som gir 65 saueenheter per km² nyttbart beiteareal. Eiendommene har litt variasjon og beiteverdien øker fra sør mot nord. Området har totalt kapasitet til mellom 3200 og 3900 saueenheter. Tallet forutsetter at beitet utnyttes jamt og at det drives skogsdrift i området. Tallet forutsetter også en blanding av sau og storfe i og med at deler av myrarealet som bare vil utnyttes av storfe, er regna inn i nyttbart beiteareal. Korrigert for sannsynlig fôruttak av elg bør sauetallet reduseres med 8% til 2900 – 3600 saueenheter.
Sammendrag
Lærebøker av Landbruksuniversitetet i Wroclaw
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lillian ØygardenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kristine Søvik Pål Tore MørkvedSammendrag
Artikkelen oppsummerer målinger av lystgass- og metanutslipp fra to typer konstruerte våtmarker i sør-Norge, et etterpoleringsanlegg i Skjønhaug og pilotskala-anlegg bestående av et skjellsandfilter. De målte gassfluksene viste stor variasjon både i rom og tid. Gjennomsnittlige metanflukser ble målt til 160 og 110 mg CH4-C m-2 d-1 i henholdsvis etterpoleringsanlegget i Skjønhaug og sandfilteret i Ski. Tallene for lystgass var på henholdsvis 8,3 og 75 mg N2O-N m-2 d-1. Utslippsratene for metan i Ski og Skjønhaug er i samme størrelsesorden som rater målt i andre konstruerte våtmarksanlegg. Ratene er også sammenlignbare med utslippsrater fra naturlige våtmarker i nordlige strøk. Når det gjelder lystgassutslipp har konstruerte våtmarker utslippsrater som generelt er høyere enn de fleste europeiske skogsjordstypene, men som kan sammenlignes med utslippsrater fra europeisk landbruksjord. Innvirkningen som disse systemene har på det globale klimaet antas å være relativt liten, og de positive effektene når det gjelder vannkvalitet vurderes som viktigere enn de negative effektene av drivhusgassutslippene.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Presentasjon av miljøutfordringer og mulige tiltak knyttet til utslipp til vann ved anlegging av ny Rv7 Ramsrud - Kjeldsbergsvingene langs Sogna som har verdifulle forekomster av elvemusling samt stor rekreasjonsverdi
Forfattere
Ingolf Nes Knut G Berdal Sonja Klemsdal Casper Linnestad Arne Mikalsen Audun Helge Nerland Vibeke ThraneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dag RøenSammendrag
I samband med sortsutviklinga i Graminor har vi sett nærare på eplesortimentet i ein butikk gjennom året og samanlikna kvaliteten hos norske eple med importeple. Dei norske epla skil seg særleg frå dei importerte ved å ha eit høgt syrenivå, og dermed eit lågt sukker/syre-høve.