Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
When conifers such as Picea abies (Norway spruce) are attacked by insects or pathogens, they often produce increased quantities of terpenoid oleoresin. This response can be mimicked in young P. abies seedlings by treatment with methyl jasmonate. In this study, we determined the effect of methyl jasmonate on the terpenoids and other chemical defenses of mature P. abies, and investigated if this treatment protected trees against attack by the blue-stain fungus Ceratocystis polonica, the most important fungal associate of the bark beetle Ips typographus. Methyl jasmonate treatment induced the formation of traumatic resin ducts in the developing xylem, enhanced resin flow, and stimulated increased accumulation of monoterpenes, sesquiterpenes, and diterpene resin acids. However, almost no significant changes in terpene composition were detected. In addition, no changes in soluble phenolic content were observed. There was a very high variability both among and within clones in the timing and degree of response to methyl jasmonate. These chemical and anatomical changes were correlated with increased resistance to C. polonica, suggesting that terpenoid oleoresin may function in defense against this pathogen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Otto FlæteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Foleløpige resultater tyder på at symptomer på "tørrflekksjuke" i Norge normalt ikke skyldes sopp. Disse brune, tørre flekkene på potetbladene er antakelig et symptom på stress. Man kan derfor trolig ikke sprøyte seg fra problemene.
Sammendrag
NorPhyt er et nytt nordisk samarbeidsprosjekt som skal utvikle varslingsmodeller basert på dagens populasjon av tørråtepatogenet. Eucablight er et nettverk av forskere i Europa som arbeider med sortsresistens og patogenkarakterisering. Norske forsøk gjennomført i 2001-2003 viser at både bruk av lave doser av fungicidet Shirlan rutinemessig og bruk av tørråtevarsler kan redusere fungicidforbruket i forhold til bruk av full dose Shirlan etter rutine. Potensialet for sikker bruk av reduserte doser er størst i tørråtesterke sorter. Forsøk i 2003 viser at bruk av timer med høy relativ luftfuktighet som varselkriterium og systemet "Skimmelstyring" er lovende. Oosporer (hvilesporer) til tørråtepatogenet kan overleve minst fire vintrer i norsk jord. Jord med oosporer kan dermed være en potensiell smittekilde for tørråte i lang tid.
Forfattere
Ole Billing Hansen Inger Sundheim FløistadSammendrag
I hager og grøntanlegg er det siden middelalderen introdusert mange planteslag fra andre deler av verden. Forvillete prydplanter er det elementet i norsk flora som øker mest i dag, og hageplanter utgjør 45 % av artene som er i sterk spredning hos oss. I noen tilfeller er spredningen så omfattende at det er nødvendig med aktive kampanjer for å bekjempe artene. De harer blitt alvorlige ugras. Felles for de aggressive hageflyktningene er at de har funnet seg så godt til rette under våre vekstforhold at de har spredd seg ut av hager og parker for å invadere nærområdene. Hageflyktningene har som regel stor frøspredningsevne og noen sprer seg også vegetativt, gjerne med rotbiter eller avkuttede stengler. En av de mest problematiske hageflyktningene i Sør-Norge (og store deler av Europa) er kjempebjørnkjeks (Heracleum mantegazzianum).
Forfattere
Stine Breivik Lien Inger Sundheim FløistadSammendrag
Her i landet finnes liten dokumentasjon på hvordan vedlikeholdsgartnere utfører ugrasrenhold, og hvilke problemer de står overfor i ugraskampen. Til nå har det vært begrenset med kommunikasjon mellom forsknings- og utviklingsmiljøene og de som utøver skjøtsel i grøntanlegg. For å skaffe mer kunnskap, ble det høsten 2003 gjennomført en spørreundersøkelse i forbindelse med en semesteroppgave i faget plantevern (PLV 300) ved Norges landbrukshøgskole.
Forfattere
Inger Hilmersen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Kjemisk bekjemping av ugras er ikke det mest ønskelige, men det er ofte nødvendig for å oppnå et godt resulat. For å bruke kjemiske plantevernmidler er det viktig å kjenne til hvordan de virker og ha en plan for sprøyting og oppfølging. Tiltak mot ugras må settes inn i rett tid. Her gjelder det gamle utsagnet om at én dag om våren (eller ved etablering) tilsvarer en uke om høsten!
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Vinterettårige ugrasarter kan spire og sette frø gjennom hele vekstsesongen. Frøplanter som spirer seint på høsten, kan overvintre for så å blomstre og sette frø neste vår. De kan dermed spre frøene allerede tidlig om våren. Overvintrede planter produserer frøplanter som lett kan nå frømodning samme året. Artene kan altså produsere to eller flere frøgenerasjoner hvert år.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Ugrasartene deles i grupper etter voksemåte, biologi og konkuranseevne og uønskede urter som lever mer enn to år, hører til gruppen flerårige ugras. Dette er til sammen en stor gruppe som kan bli svært brysomme i grøntanlegg dersom de ikke bekjempes i rett tid. Formerings- og spredningsmåten avgjør om de hører til de stedbundne eller vandrende, flerårige ugras-artene.