Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Lars Tørres Havstad John I. ØverlandSammendrag
I ett forsøk i Vestfold ble fem ulike nitrogengjødslingsstrategier prøvd ut i engsvingelfrøeng både med og uten bruk av Moddus som vekstregulator. Uansett N-gjødsling, ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var behandlet med Moddus ved begynnende strekningsvekst (Z 31). I middel for de ulike N-gjødslingsstrategiene var avlingsnivået 44 prosent høyere på ruter behandlet med Moddus enn på ubehandla ruter Det var ikke sikre avlingsforskjeller mellom de ulike N-gjødslingsstrategiene. Både med og uten vekstregulering ble imidlertid de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var delgjødslet så seint som ved begynnende skyting (Z 52). Flere forsøk er nødvendig før anbefaling om optimal N-gjødslingsstrategi kan gis.
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Driftsintensitet i form av høstestress har ulike effekter på planter. Innlagring av opplagsnæring og nitrogenfiksering blir negativt påvirket av intensiv høsting. Bladveksten prioriteres av planten på bekostning av rotvekst. Kvitkløver trives best dersom konkurransen fra høytvoksende gras begrenses ved en relativt hyppig høsting, men kan bli negativt påvirket ved for sterk høsting. Rødkløver er generelt betraktet som lite tolerant overfor intensiv høsting, men effekten av høstestress på levealder og fysiologi er ikke undersøkt i detalj.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Sauene i Norge går ofte spredt på store utmarksbeiter og dette vanskeliggjør et effektivt bruk av vokterhunder som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Dersom vokterhunder skal benyttes under norske forhold må sauene samles bedre, enten ved gjeting eller ved at de holdes innenfor et avgrenset område. Alternativt kan man utvikle nye måter å bruke vokterhunder på som er bedre tilpasset et spredt beitemønster. Resultater etter de første årene med vokterhundforsøk i Norge, basert bl.a. på tapsreduserende effekt og kostnader ved tiltaket, indikerer at to metoder kan anbefales under norske forhold: vokterhund brukt alene innenfor inngjerdet beiteområde og vokterhunder løse på patrulje i et beiteområdet i lag med en tilsynsperson. Ingen av vokterhundmetodene er kostnadseffektive i seg selv, men det finnes gode etiske, dyrevelferdsmessige og driftsmessige argumenter for å benytte vokterhund som forebyggende tiltak. For å motivere sauenæringa til å ta i bruk vokterhund bør tiltaket få offentlig støtte.
Forfattere
Steen Koekebakker Gudbrand LienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Rapporteringsperioden 1/5 2003 - 1/5 2004 var sett under ett relativt varm (3,0 °C mot normalt 1,6 °C) og litt mer nedbør (603 mm) enn normalen (575 mm). Hele 95 % av jordbruksarealet var i 2003 nyttet til eng og beite (inkludert gjenlegg). Dette er noe mer enn gjennomsnittet for tidligere år (knapt 90 % eng og beite). Jordarbeiding på vel 20 % av arealet foregikk vesentlig på våren, og andel jordarbeidet areal er litt lavere enn årlig gjennomsnitt fra oppstart av målingene. Gjødseltildelingen av nitrogen, fosfor og kalium (11,5, 1,8 og 7,8 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er redusert noe i feltet sammenlignet med tidligere år (i snitt 12,0, 1,8 og 8,2 kg per dekar). Generelt er det moderat/svak gjødsling i nedbørfeltet. Husdyrgjødsel utgjør en vesentlig del. Siden oppstart av målingene er enheter gjødseldyr i feltet gått ned over 30 % (pga reduksjon i antall kyr og sauer). Vannføringen siste rapporteringsår på 279 mm var nært gjennomsnittet på 286 mm i perioden 1993 til 2003. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 3,2 kg siste rapporteringsår, og dette er over gjennomsnittet for perioden 1993 til 2003. Det noe høye tapet skyldes delvis tidlig snøsmelting i 2004, men også store tap våren 2003 etter en nedbørfattig høst 2002. Totale tap knyttet til snøsmelting har vært nær 85 % av totale tap i de to siste rapporteringsåra, litt mer enn årlige gjennomsnitt siden oppstart av målinger. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 18 g siste år mot gjennomsnittet på 39 g for perioden 1993 til 2003. Snøsmelting på telefri jord og liten overflateavrenning er forklaring på svært lave fosfortap dette året. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var målt så lavt som 4,3 kg siste år, mot gjennomsnittet på 7,8 kg for perioden 1993 til 2003.
Forfattere
Ingolf Nes Knut G Berdal Grethe Synnøve Foss Casper Linnestad Martinus Løvik Audun Helge Nerland Sonja Klemsdal Vibeke Thrane Jan AlexanderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingolf Nes Knut G Berdal Grethe Synnøve Foss Casper Linnestad Martinus Løvik Audun Helge Nerland Sonja Klemsdal Vibeke ThraneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Per Anker PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag