Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Rapporten omhandler økonomiske analyser og vurdering av tilskuddsordninger knyttet til a)dagens system for tilskudd til endret jordarbeiding, b) virkemidler for å vårspredning av husdyrgjødsel og c) ugrasharving. Simuleringer er gjort i modellen i EcEcMOD, med modellgårder fra Hedmark. Til sammen er det simulert 20 scenarier i EcEcMOD. Siden tapene av jord på Hedemarken generelt er små, bør det vurderes å fjerne alt tilskudd til endret jordarbeiding. Beregningene av erosjon ved høstpløying med dagens klassifisering stemmer dårlig med andre beregninger. Dersom dette er riktig, fører det til en lavere kostnadseffektivitet enn intensjonen i ordningen. Det bør derfor gjøres gjennomgang av klassifiseringen. Fjerning av tilskudd til klasse 1 vil uansett ha liten effekt på de totale jordtapene. Det er et potensial lite for økt vårspredning av husdyrgjødsel. For å ta ut dagens potensial kan det innføres et tilskudd til vårspredning av husdyrgjødsel på minst 25 kr/daa. For å øke potensialet kan det innføres et tilskudd til lagerutvidelse på minst 6000 kr/m³ utvidet lager. Ugrasharving ser i mange tilfeller ut til å være konkurransedyktig med sprøyting. Kostnadene knyttet til sprøytemiddel er den mest kritiske variabelen, men selv ved lave sprøytemiddelkostnader ser ikke merkostnadene ved ugrasharving ut til å være høye. Ugrasharving krever stor kunnskap av bonden, og oppstartkostnadene kan derfor antas å være store. Et tilskudd må derfor i første rekke dekke oppstartkostnadene og være motiverende. Tilskuddet kan antakelig trappes ned over tid med et startnivå på 35 kr/daa.
Sammendrag
Et samarbeidsprosjekt (2002 - 2005) er i gang med formål å fornye og/eller videreutvikle sprøyteutstyr i jordbær. Foreløpige resultater er presentert. Væskefordeling, avsatt mengde og dekningsgrad ble estimert visuelt ved hjel av et fluoriserende sporstoff og en UV - lampe. Viktige forsøksparametre var antall dyser, dysetype og dyseavstand. Væskemengden var konstant ved samme sprøytetidspunkt, men ble økt i takt med økt bladmasse. Dyser med 80º toppvinkel og en avstand fra dyse til plante på 200 mm, ga det beste resultatet. For små og store planter, henholdsvis 3 stk. 80 03 og 5 stk. 80 02 dyser ga det beste resultatet. Forsøkene vi fortsette i 2004 og 2005.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Kutting av dekkvekstens halm (bygg og hvete), enten ved hjelp av treskerens kutteutstyr eller ved hjelp av traktormontert halmsnitter, har i to forsøk i 2003-03 avlingsmessig vist seg å være fullt brukbare alternativ til dagens praksis med å fjerne halmen fra enga like etter tresking. Flere forsøk er imidlertid nødvendig før sikre anbefalinger kan gis.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I timotei vil kutting av frøhalmen ved andregangs tresking vært et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10-15 cm). Er stubben etter tresking høyere enn 10-15 cm vil det være positivt med en behandling som inkluderer fjerning/snitting av stubb. I middel av sju forsøk i perioden 2001-03 har de høyeste frøavlingene blitt produsert på ruter hvor stubb og evt. halm er brent eller snittet med traktormontert halmsnitter like etter tresking.
Sammendrag
I løpet av de siste årene har hybridrugsorter erstattet populasjonsrugen Danko på store deler av rugarealene i Norge. Samtidig har rugdyrkingen gått fra å være en mer ekstensiv produksjon til å bli en mer intensiv kornproduksjon. I tillegg til at rugen er utsatt for soppangrep om vinteren, og vekstfølgesjukdommer som rotdreper, er den mottakelig for en rekke sjukdommer på bladene, slik som mjøldogg, gråøyeflekk og septoria. I 2002 ble det startet en forsøksserie for å undersøke viktigheten av å bekjempe sjukdommer ved intensiv dyrking av hybridrug. Resultatene for to års forsøk viser at en i middel har fått lønnsomme avlingsutslag både for en tidlig (BBCH 31-32) og en noe seinere behandling (BBCH 37-39) i hybridrug. Avlingsutslaget for behandling er imidlertid noe mindre for hybridrug enn for høsthvete. I åkre hvor en forventer høyt avlingnivå er sopbekjempelse i hybridrug aktuelt. Dette forsterkes ytteligere i ensidige kornomløp med mye høstkorn og ved værforhold som er gunstig for soppangrep.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det er færre beitande husdyr i utmarka no enn tidlegare og det er ei av årsakene til den kraftige attgroinga mange stader. I tillegg til at kulturlandskapet vert mindre ope fører attgroinga til tap av biologisk mangfald. Sidan om lag 1990 har forskingsmiljøa vore opptatte av korleis beiting verkar på kulturlandskapet, og det er gjennomført fleire forskingsprogram i regi av Noregs forskingsråd der beiting har vore eitt av fleire forskingstema. Men det står mange utfordringar att, utfordringar som må møtast med tverrfagleg forsking, og ved at ein ser bruken av utmark og innmark i samanheng. Eit utval oppnemnt av Planteforsk, Institutt for husdyrfag NLH (IHF) og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) la i 2002 fram ei utgreiing om forskingsbehovet innan beiting med storfe og småfe på inn- og utmark (Nesheim et al. 2002). Det vart lagt mest vekt på fagområde, der Planteforsk, IHF og NILF anten er eller ønskjer å vere viktige aktørar. I dette innlegget er det gjort greie for bakgrunnen for forskingsbehovet og fire prioriterte forskingstema er presenterte.
Populærvitenskapelig – Beiting i fjell eller lavland - tilvekst hos lam
Vibeke Lind, Svein Eilertsen
Sammendrag
I tre beitesesonger beitet sau på enten fjellbeite eller på et av tre beiteområder i lavlandet. Det ble registrert tilvekst hos lam gjennom beitesesongen. I tillegg ble det registrert temperaturer og mengder nedbør i de ulike beiteområder. Det ble konkludert med at alle beiteområder i lavlandet kan være et alternativ til et tradisjonelt fjellbeite.
Sammendrag
I tre beitesesonger fikk sau fra Planteforsk Tjøtta fagsenter beite på enten fjellbeite eller på et av tre beiteområder i lavlandet ved kysten (delvis gjødsla kulturbeite, skogsbeite og øybeite). Det ble foretatt registreringer av ulike faktorer som kunne påvirke tilveksten hos lammene (klima, vegetasjonstype og parasittbelastning). Det ble ikke funnet noen forskjell i parasittbelastning mellom de ulike beiteområder. Det var store variasjoner i klima mellom årene og dette hadde betydning for planteveksten og dermed tilgangen på plantemateriale til dyrene. Forsøkene viste at det over en tre års periode ikke var noen signifikant forskjell i gjennomsnittlig tilvekst hos lam fra fødsel til slakt mellom de ulike beiteområdene. Det ble konkludert med at alle beiteområdene i lavlandet kan være et alternativ til et tradisjonelt fjellbeite dersom en ønsker å flytte sau fra et rovdyr belastet område til et område, der det ikke finnes store rovdyr.
Populærvitenskapelig – Beiting i fjell eller lavland - tilvekst hos lam
Vibeke Lind, Svein Eilertsen
Sammendrag
I tre beitesesonger beitet sau på enten fjellbeite eller på et av tre beiteområder i lavlandet. Det ble registrert tilvekst hos lam gjennom beitesesongen. I tillegg ble det registrert temperaturer og mengder nedbør i de ulike beiteområder. Det ble konkludert med at alle beiteområder i lavlandet kan være et alternativ til et tradisjonelt fjellbeite.