Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
A. HaugeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild Jåstad Geir Kjølberg Knudsen Sverre Kobro Anna-Carin Bäckman Peter Witzgall Marie BengtssonSammendrag
Rognebærmøll, Argyresthia conjugella Zell. (Lepidoptera: Argyresthiidae), er eit av dei viktigaste skadedyra i eple i Skandinavia. I år då hovudvertsplanta til rognebærmøllet, rogna, har lite eller ikkje bær fyk hoene inn i eplehagane for å leggje egg. I enkelte år kan heile epleavlingane verte totalskada. flyktige luktstoff frå rogn og eple har vorte samla og identifisert. I GC-ED testar har hoer reagert på fleire komponentar som er funne i både rogn og eple. Nokre av desse komponentane vart nytta i felle forsøk i felt i 2002, og ei blanding av to komponentar fanga signifikant fleire av både hoer og hannar samanlikna med kontrollfeller. Resultat frå sesongen 2003 viste at to-komponent blandinga fanga insekta for seint i sesongen i høve til å kunne hindre egglegging i eple. Fleire nye komponentar vart testa ut i 2003, og nokre av desse gav lovande resultat. Desse resultata vil verte diskutert i høve til å bruke tiltrekkjande planteluktstoff som eit kontroll tiltak mot rognebærmøll.
Sammendrag
Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert symptom på omfattande Phytophthora-angrep i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana).
Forfattere
Olav Arne Bævre Ann NorderhaugSammendrag
Med utgangspunkt i kulturlandskapet på Innherred drøftes stilstand og mulig utvikling sett i forhold til utviklingstrekkene i landbruket. Gjengroing vies spesielt oppmerksomhet og konsekvensene for bosettting og turisme som følge av endringene i landskapsbildet.
Sammendrag
Dette DN-notatet er en rapport om den innledende fasen i prosjektet "Utvikling av tradisjonelle kulturlandskap i Barentsregionen - KNP-modellen". Målsettingen med prosjektet er bevaring og restaurering av kulturlandskap i Kenozero nasjonalpark i den sørvestre delen av Archangelskregionen. For å opprettholde biodiversiteten og andre kulturlandskapsverdier i nasjonalparken er det nødvendig å utvikle gode skjøtselsmetoder for spesielt verdifulle fraflyttede områder og hensiktsmessige driftsmåter for de bebodde landsbyene. Kenozero nasjonalpark har i mange år vært et prioritert kulturminneområde innen det norsk-russiske miljøsamarbeidet, basert på en avtale som ble undertegnet på nytt i 1992. Nasjonalparken utgjøres av en unik kulturlandskapsmosaikk. Kulturlandskapet trues imidlertid nå av gjengroing, på samme måte som mange andre vedifulle områder i Europa. Et samarbeidsprosjekt for bevaring og restaurering av kulturlandskapene i nasjonalparken ble derfor satt i gang i 2002. Rapporten presenterer noen eksempler på semi-naturlige vegetasjonstyper og arter som er karakteristiske for nasjonalparken samt eksempler på fraflyttede og gjengroende områder. Ulike muligheter for utnyttelse av kulturlandskap og biologisk mangfold ved utvikling av opplevelsesturisme blir også nevnt. Direktoratet for naturforvaltning og den russiske federasjonens departement for naturressurser er ansvarlige for prosjektet
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid Ola M. Heide Olavi JunttilaSammendrag
Virkningen av skuddannelsestidspunktet på frøstengelproduksjon og andre blomstringskarakterer ble undersøkt hos enkeltplanter av nordiske bladfaks-, engsvingel-, hundegras- og flerårig raigras-sorter som var primærindusert ved 4oC / lang dag (24 t) , 9oC / Kort dag (10 t) eller 15oC / kort dag. Mens artene bladfaks og hundegras hovedsakelig hadde behov for korte dager under primærinduksjonen, krevde engsvingeplantene lave temperaturer under induksjonen for å utvikle frøstengler. Selv om skudd som var kommet ut før eller under primærinduksjonen hadde den beste sjansen til å bli frøbærende i alle arter, ble 22, 15 og 27 % av skudda som var kommet ut etter endt primærinduksjon, reproduktive i henholdsvis bladfaks, hundegras og flerårig raigras. I ett tilleggsforsøk med kortdagsinduksjon av bladfaks ved 12 °C førte skuddfjerning etter endt primærinduksjon til at flere ikke-indusert skudd ble frøbærende. I artikkelen blir resultatene diskutert i lys av ulike hypoteser omkring blomstring hos gras. Det blir konkludert med at overføring av blomstringsstimuli fra mor- til datterskudd er mer sannsynlig i arter med kortdagsinduksjon enn hos arter som krever vernalisering ved lave temperaturer for å blomstre.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
When conifers such as Picea abies (Norway spruce) are attacked by insects or pathogens, they often produce increased quantities of terpenoid oleoresin. This response can be mimicked in young P. abies seedlings by treatment with methyl jasmonate. In this study, we determined the effect of methyl jasmonate on the terpenoids and other chemical defenses of mature P. abies, and investigated if this treatment protected trees against attack by the blue-stain fungus Ceratocystis polonica, the most important fungal associate of the bark beetle Ips typographus. Methyl jasmonate treatment induced the formation of traumatic resin ducts in the developing xylem, enhanced resin flow, and stimulated increased accumulation of monoterpenes, sesquiterpenes, and diterpene resin acids. However, almost no significant changes in terpene composition were detected. In addition, no changes in soluble phenolic content were observed. There was a very high variability both among and within clones in the timing and degree of response to methyl jasmonate. These chemical and anatomical changes were correlated with increased resistance to C. polonica, suggesting that terpenoid oleoresin may function in defense against this pathogen.