Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er godkjent et betydelig antall nye hytter i Gamlestølområdet. Bioforsk Jord og Miljø har derfor utarbeidet en søknad om utslipp av avløpsvann fra Gamlestølen renseanlegg i Etnedal kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 gir en kort omtale av eksisterende ut-slippstillatelse. Videre er det i del 2 gjennomført en beregning av vannmengder som kan tilføres an-legget som følge av nye tilknytninger. Det er også gitt en kort beskrivelse av det eksisterende anlegget for Gamlestølen. Det omsøkte rense-anlegget bygger på dette anlegget, og vil bestå av slamavskillere, pumpestasjon eventuelt med for-drøyningstank, damanlegg og en overføringsledning til Brendaelvi. Anleggets renseeffekt vil bli ivare-tatt ved etablering av kjemikalietilsetting for felling av fosfor og luftere for å redusere vannets inn-hold av organisk stoff. Det vil bli gjennomført en generell opprusting av damanlegget. Det er ikke gjennomført detaljplanlegging for utforming av anleggskomponenter og tiltak for opprusting av anlegget.
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å karakterisere sammensetningen av borekaks med vedheng og boreslam for å forbedre grunnlaget for å gjennomføre miljørisikoanalyser av boreavfall fra produksjonsbrønner. I karakteriseringen er det lagt vekt på å vurdere totalinnhold og vannløselig innhold av metaller, Glydril MC, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og hydrokarboner (C10-C40) i borekaks og boreslam. I tillegg er det gjort en kvalitativ mineralbestemmelse og gammaspektrometrisk analyse av borekaks. Prøver av borekaks og boreslam ble tatt fra seks ulike formasjoner/dybder i produksjonsbrønn 7121/7-N 3H: 1300 m, 1620 m, 1743 m, 1810 m, 1870 m og 1910 m. Sammensetningen av borekaks med vedheng fra produksjonsbrønn 7121/7-N 3H karakteriseres ikke som farlig avfall i henhold til kriteriene gitt i kapittel 11 i avfallsforskriften "Farlig avfall". I henhold til avfallsforskriftens kapittel 9 "Deponering av avfall" og krav satt i vedlegg II, overstiger innholdet av salt (NaCl, KCl) og løst organisk materiale (DOC) i eluater av borekaks med vedheng grenseverdier som er satt for deponering på deponier for farlig avfall. Salt og DOC må reduseres før deponering på land. Oppslemming av borekaks med vedheng i ferskvann fjerner effektivt salt og DOC. Basiskarakteriseringen av tilsvarende vannbasert borekaks har tidligere vist at den hydrauliske ledningsevnen i borekaks med vedheng er lav, slik at utlekkingen fra deponerte masser i praksis vil være lav. Ved deponering av borekaks med vedheng på havbunnen må det gjøres vurderinger av nedbrytbarhet og mulige toksiske effekter av de organiske forbindelsene i avfallet (eventuelle hydrokarboner fra formasjonene, organiske tilsetningsstoffer, Glydril MC). Innholdet av metaller og salter utgjør ikke noe problem ved slik deponering.
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for Ulvhild hyttegrend i Vestre-Slidre kommune. Rappor-ten er tredelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Del 3 beskriver avløpsanleggene. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i foru-rensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangset-tingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Unntatt er servicebygget der bare rammene for utslipp er gitt. Hyttefeltet består av 86 hyttetomter og et servicebygg. Med 90 % tilstedeværelse tilsvarer utbyggingen et utslipp fra 245 PE. Jordmassene består hovedsaklig av morenemasser og forvitringsjord med noe begrensede egenskaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er der-for utarbeidet en avløpsplan basert på infiltrasjonsanlegg for 43 hytter og prefabrikkerte gråvannsrensean-legg med etterpolering i stedlige jordmasser for 45 hytter. For 23 av disse hyttene er alternativet til prefa-brikkerte anlegg jordhauginfiltrasjon basert på tilkjøring av større mengder jord. Infiltrasjonsanlegg skal bestå av slamavskiller og infiltrasjonsfilter. Noen av disse anleggene må støtbelastes med pumpe. En del av infiltrasjonsanleggene kan bare tilføres gråvann og toalettavløpet må behandles separat. Gråvannsrensean-legg skal bestå av slamavskillerenhet, pumpeenhet, biofilter og etterpoleringsgrøft. Toalettavløp ledes til oppsamlingstank eller behandles lokalt. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på lokale borebrønner. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, samt god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder. f
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle Hauge Heidi Anette GrønstenSammendrag
Drainage of peat soils for agriculture lead to soil subsidence. Subsidence of peat is due to consolidation of peat layers and losses of organic matter due to peat mineralization. At Smøla the total average peat subsidence was 113 cm for the 53 year period (1951 " 2004), or a subsidence rate of 2 cm/yr. It was recognised that subsidence rates were higher just after drainage and also on deeper peat soils, and were almost doubled on ploughed crops vs. permanent grassland. Renewal of the drainage system had large effect by increasing the subsidence.
Forfattere
Tor Lunnan Odd-Helge Nysveen Ottar MartinsenSammendrag
13 potetsortar er prøvde i tre demonstrasjonsfelt i Valdres i 2006. Nye sortar vart prøvde saman med gamle sortar som "Svart Valdres", "Mandelpotet" og "Kongo". Det vart tørråteangrep på to av felta og sterke angrep av håra engtege på eitt felt. Avlinga var i middel høgast hos den nye nummersorten "N 93-7-20". Av dei gamle sortane hadde "Kongo" størst avling. Tørråteangrepa var sterkast hos "Mandelpotet" og "Svart Valdres", men det var også litt hos "Kongo" og "Folva". Sorten "Svart Valdres" er interessant som merkevaresort, men sorten må da renskast for virus og prøvast meir.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annelene Pengerud Gro Hege Ludvigsen Marianne Bechmann Hans Olav Eggestad Olav Lode Geir Tveiti Lillian ØygardenSammendrag
Overvåkingen av Heiabekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbru-ket (JOVA) og har pågått siden 1991. Feltet overvåkes med hensyn på pesticider. Det ble i 2004 foretatt en ny avgrensning av nedbørfeltet til Heiabekken. Resultatene som presenteres for 2005 er fra dette nye nedbørfeltet.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Denne veiledningsartikkelen, presentert på Norges Golfforbunds hjemmeside, gir råd om hvordan greenkeeperne skal stelle gresset foran og gjennom vinteren.