Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2004

Sammendrag

Bladgjødsling med urea er ikke like vanlig i jordbær som i mange flerårige vekster. Hovedsakelig fordi jordbær internasjonalt dyrkes som ettårig vekst, slik at man unngår langtidsreduksjon av tilgjengelige næringsstoff i jord. Imidlertid kan bladgjødsling være en god tilnærming for å forbedre tilgjengeligheten av nitrogen, også i ettårig jordbærproduksjon dersom tilgjengeligheten av N i jord er liten. Uansett vil det være viktig å sprøyte til rett tid og sørge for effektiv sprøytingen med tanke på å forsyne viktige planteorganer. Forsøket viste at nitrogen i 1 % urealøsning effektivt ble tatt opp av bladene, både ved anthesis (første blomst) og ved begynnende fruktmodning, og det var tendens til større opptak ved økende gjødsling til jord, sannsynligvis på grunn av økning i bladarealet. Imidlertid var adsorbansen av løsningen mer effektiv ved begynnende fruktmodning enn ved anthesis, sannsynligvis fordi aldring av bladene førte til sprekker og svekking av vannavstøtende vokser på bladoverflaten. Det var også slik at forholdsvis mer nitrogen ble fordelt til de generative organene og mindre til røtter og kroner ved sen enn ved tidlig sprøyting. Derfor vil det være riktig å sprøyte ved begynnende fruktmodning såfremt ikke planten viser symptom på nitrogenmangel ved et tidligere stadium.

Sammendrag

Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen etablerte i 1995 blant annet et juletreforsøk med fem edelgranarter på Ombo, Hjelmeland i Ryfylke. Etter åtte vekstsesonger (2002) ble forsøket undersøkt. For både nordmannsedelgran, trojaneredelgran og tyrkeredelgran var flere av trærne bredere enn trærnes høyde og disse ble vraket som juletrær. I proveniensen Tværsted fra Nordjylland i Danmark var faktisk over en tredjedel av juletrærne bredere enn høyden. Dette fører til at trærne enten må beskjæres eller knipes, noe som er både tids- og arbeidskrevende. Dette blir et nørvendig arbeid for å heve juletreutbyttet i enkelte provenienser av nordmannsedelgran. Juletremarkedet i Norge, og spesielt i by og bynære strøk, krever som oftest slanke trær. Dyrkerne bør derfor plante provenienser (eller treslag) som ikke blir for brede, også de kjente og mye planta proveniensene Ambrolauri og Borshomi (Borjomi) blir for brede i de nederste greinkransene. Tyrkeredelgran hadde høyest juletreutbytte (73 %) uten noen form for beskjæring av sidegreiner eller toppskudd.

Sammendrag

Blomstringsprosessen i urteaktige planter kan først initieres når plantens apikalmeristem har gjennomgått vegetativ faseendring fra juvenil til adult utvikling. Den første fasen av blomstringen, evokasjonen, avhenger av både miljømessige og endogene faktorer. Effekten av miljøfaktorer på blomstring gjennom daglengderegulering og vernalisering er velkjent for en rekke plantearter, og deler av det genetiske grunnlaget for hvordan blomsterevokasjonen kontrolleres er kartlagt i modellplanten Arabidopsis thaliana (L.) Heynh. I kommersiell blomsterdyrking blir informasjon om blomstringsregulering brukt aktivt i produksjonsplanlegging. Denne avhandlingen omhandler virkningen av belysningsstyrke og vernaliseringsperiode på blomsterevokasjon i utvalgte staudeslag. Forsøkene ble utført i vekstkamre og veksthusavdelinger med full kontroll over temperatur, daglengde og belysningsstyrke. Frøformerte planter av Coreopsis grandiflora Hogg ex Sweet. `Sunray", Lavandula angustifolia Mill. `Hidcote Blue", Lythrum salicaria `Red Hybrids" Veronica longifolia L. `Rosa Töne" og Salvia x superba Stapf `Blaukönigin" ble gitt vernaliserende kjølebehandling i inntil 15 uker og belysningsstyrker mellom 50 og 200 µmol m-2 dag-1 i 20 timer, som tilsvarer lysintegral per døgn i området 3.6 to 14.4 mol m-2 s-1. Utviklingsstadiet ved evokasjon ble beregnet i form av antall blad planten utviklet før det første blomsteranlegget ble initiert. I tillegg ble antall dager til blomstring, bryting av sidegreiner og plantestørrelse registrert. Høy belysningsstyrke førte til generelt bedre prydverdi i alle involverte sorter. Kun Lavandula og Salvia blomstret uten vernalisering og høy belysningsstyrke økte blomstringsprosenten i begge disse artene. Salviaplantene gjennomgikk evokasjon på et tidligere utviklingsstadium ved høy belysningsstyrke og denne sorten ble derfor brukt som modellplante i videre forsøk for å undersøke denne potensielle metoden for blomstringsregulering nærmere. I tillegg til virkningen av belysningsstyrke, ble blomstringen i Salvia fremmet av både langdagsbehandling og vernalisering, selv om denne planten også blomstret under kort dag uten kjøling. Økende belysningsstyrke medførte at evokasjonen fant sted på et tidligere utviklingsstadium hos uvernaliserte planter uavhengig av daglengdeforholdene. Effekten var imidlertid større under 20 timer lang dag sammenlignet med 10 timer. Fullstendig vernaliseringsbehandling opphevet lyseffekten under lang dag. Økt assimilatinnhold og "transport ble regnet som den mest sannsynlige årsaken til den registrerte effekten av belysningsstyrke. Forsøk på å manipulere karbohydratstatus ved hjelp av ulik dyrkingstemperatur før vernalisering og blomsterinduksjon viste seg imidlertid å være praktisk talt uten effekt. Det samme gjaldt avblading og mørklegging av vekstpunktet for å påvirke assimilattransporten til vekstpunktet, samt tilførsel av sukrose ved applikasjon. Det bør derfor foretas flere undersøkelser før de underliggende mekanismene bak den blomstringsfremmende effekten av belysningsstyrke kan bli endelig avklart. Siden blomsterevokasjonen hos Salvia i stor grad er sammenfallende med vinterettårige økotyper av Arabidopsis, bør det være mulig å benytte Arabidopsis som modellplante i videre forsøk.

Sammendrag

Salget av friske bringebær har økt kraftig i norge siste årene, men det er begrenset hvor mye bringebær som kan selges fra en kort og hektisk frilandssesong. Derfor er det viktig at noen produsenter starter å produsere for utvidet sesong. Artikkelen tar for seg hvordan dette kan gjøres.

Sammendrag

Erfaringer fra forsøk ved planteforsk Njøs og kise viser at en kan oppnå gode resultat ved å dyrke bringebær i potter i tunnel, veksthus eller under plasttak. Ved å dyrke i potter kan en kjølelagre plantene, og starte veksten om våren når en ønsker. I høsteårene krever bringebær ca 1400-1600 døgngrader (basistemperatur= 0 C) fra vekststart om våren til høstingen begynner. Selve høsteperioden krever  ca 600 døgngrader i tillegg, eller ca 30-40 dager. det betyr at et hold bringebær trenger ca 110-145 dage, avhengig av temperatur og sort.  Glen Ample og Glen Moy er gode sorter for produksjon i hus. Tulameen gir de beste bærene, men har gitt noe dårligere avling. Å få opp gode langskudd på ett år fra rotmasse krever at en starter driving av rotmassen i januar.-februar, med småplanter kan en starte driving i mars. Langskuddene vokste best i plasthus, og langskuddene ble også bedre utviklet under plasttak enn på friland.

Sammendrag

To jordstykker er med i denne undersøkelsen; et svakt hellende areal på utpreget leirjord i Vestfold og et sterkt kupert areal på morenejord med innslag av myr på Hedemarken. På leirjorda ble det våren 2003 tatt ut 176 prøver fra matjordlaget (0-20 cm) i et rutenett på 20 x 20 m. For hver fjerde matjordprøve ble det tatt ut en undergrunnsprøve (20-50 cm), tilsvarende et rutenett på 40 x 40 m (48 prøver). På morenejorda ble det våren 2003 tatt ut 310 jordprøver fra matjordlaget i et rutenett på 20 x 20 m. Jordprøvetakingen ble utført av Jordforsk. Alle matjordprøvene ble analysert for moldinnhold, pH, P-AL, K-AL, Mg-AL, Ca-AL, Na-AL og K-HNO3. Et utvalg av prøvene ble i tillegg analysert for kornstørrelsesfordeling (på leirjorda; alle prøvene), vanninnhold og utbyttbare kationer. Alle undergrunnsprøvene på leirjorda ble analysert for kornstørrelsesfordeling, og et utvalg ble også analysert for kationutbyttekapasitet. Målinger av jordas elektriske ledningsevne ble målt begge steder med instrumentet EM38. Konklusjoner. Målinger av jordas elektriske ledningsevne er sterkt korrelert med mange jordegenskaper på ulike jordtyper. En finner best samsvar mellom ledningsevnen og den eller de av jordegenskapene som varierer mest innenfor et jordstykke. Jord med lik ledningsevne har i stor grad like jordegenskaper Hvilke jordegenskaper som er lik innenfor områder med samme ledningsevne varierer imidlertid fra sted til sted og må kalibreres ut fra jordprøver i hvert enkelt tilfelle.