Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artikkelen presenterer to års resultater fra forsøk med vårrapssorter og svovelgjødsling. De tre sortene Wildcat, Sponsor og Eagle var med begge årene. Det ble ikke funnet signifikante avlingsforskjeller mellom disse tre sortene. En tendens til at Wildcat er den tidligste sorten. Ekstra svovelgjødsling ga ingen utslag på avlinga, men signifikant tidligere modning når det ble gitt et tillegg på 0,4 kg S/daa sammen med grunngjødslinga om våren. Det ble ikke funnet utslag på tidlighet for samme mengde ekstra svovel gitt ved blomstring.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Under omsetninga av plommer er svinnet vurdert til kring 20%. Dette er frukt som ikkje vert seld fordi ho er overmogen, rotna eller fysiske skader. Men i tillegg letnar frukta frå ho vert hausta og fram til forbrukaren. Dette vekttapet skuldast m.a. forbrenning av sukker i andingsprosessane og direkte fordamping. Tapet kan reduserast med god kjøling, modifisert atmosfære pakningar og god luftråme. Plommesortane Souffriau og Reeves har lite vekttap etter hausting. Avalon er mellom sortane som letnar mykje. Vekttapet for Avalon er tre gonger så stort som for Reeves.
Sammendrag
Artikkelen beskriver vær og vekstforhold for kornproduksjon på Østlandet i 2003
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meterologiske målingene på værstasjonen til Planteforsk Landvik i Grimstad, gir artikkelen en oversikt over været på Agder i vekstsesongen 2003.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The notion of an ecological damage has so far neither been given a proper theoretical nor a pragmatic or operational foundation. Yet one of the most widespread motivations for the scientific study of ecosystems is a “protectional” one by which an improved scientific understanding is sought in order to be able to prevent future ecological damages. We review the possibilities of valuating changes in the environment, in health or in ecosystems as a damage. The conceptual separation of potential from actual behaviour/structure is a prerequisite to any of them. The critical point here is the formal and empirical basis for the knowledge about these potentials. We contrast the dynamic systems theory approach derived in physics with an interactive computing approach recently developed in computer science. The former requires to distinguish facts and values and leads to notorious difficulties when applied at the ecosystem level. The latter and novel approach opens the possibility for a consistent definition of a damage at the ecosystem level whenever a tradition of (sustainable) utilization of such systems is available. The documentation, actualisation and dissemination of the tacit (expert) knowledge can be improved by the use of interactive simulations in which a virtual standard can defined by the respective experts themselves.
Forfattere
Kari Louise Hovland Lars SekseSammendrag
Opptak av vatn gjennom stilken hjå søtkirsebær vart målt med potometri i frukt av to sortar. Samtidig med fruktutviklinga målt som vektauke og fargeutvikling minka vassopptaket målt per frukt. Ekspansjonen hjå fruktene var raskast om lag 8 veker etter full blom sjølv om vassopptaket ikkje var størst på det tidspunktet. Det inneber at meir av vatnet vert nytta til fruktvekst i denne perioden enn tidlegare i fruktutviklinga. På denne bakgrunnen vert det tilrådd å tilføra treet kontrollerte mengder vatn i denne perioden for å hindra utvikling av kutikulære frakturar i fruktoverflata.
Forfattere
Kari Louise Hovland Lars SekseSammendrag
Vassopptak gjennom stilken hjå frukter av søtkirsebær vart målt ved hjelp av potometri. Frukter med tørr overflate etablerte raskt konstant opptak av vatn. Når fruktoverflata vart fukta, heldt vassopptaket fram, men med redusert fart. Når overflata vart tørka igjen, auka opptaket til opphaveleg nivå. Kunstige sprekker i fruktoverflata hadde berre mindre innverknad på vassopptaket.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag