Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
On the southwest coast of Norway there are natural stands of holly (Ilex aquifolium), but a number of different varieties of I. aquifolium and I. meserveae are also grown in bough production fields, private gardens and public parks. Except for conifers, holly is the only tree we have with green foliage during the winter in Norway. The leathery, dark green leaves with prickly spines and the red berries have made holly a popular plant for Christmas decorations. Leaf-drop/defoliation has become an increasing problem during the last decades both before and after harvest, and thus destroys the marketability. We suspect that reduced grazing has resulted in more overgrown/dense stands and hence created ideal microclimate for fungal growth. Wet foliage due to shade and restricted air movement gives the spores good conditions for germination. On investigated diseased plant material collected from holly in the period 2001-2006, a number of possible pathogenic fungi were isolated; Fusarium avenaceum, Vialaea insculpta, Nectria sp., Colletotrichum acutatum, Trochila ilicina and Diaporthe ilicis (Talgø et al. 2006). The fungi were identified morphologically mainly based on information given by Ellis & Ellis (1997). Colletotrichum was identified to species level by PCR. In the literature we find very little about what kind of damage these organisms may cause on holly. Benson & Jones (2000) say that leaf-spotting fungi on holly can cause heavy defoliation before new growth starts in the spring, but they do not mention any specific pathogen. Therefore we will run pathogenesis tests with all the fungi mentioned above to fulfil Koch"s postulate.
Forfattere
Ingrid HoltsmarkSammendrag
Lys ringråte på potet er forårsaket av den Gram-positive bakterien Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus (Cms). Lys ringråte er en utbredt plantesykdom, som forårsaker store økonomiske tap. En strategi som kan gi kontroll over sykdommen er utvikling av midler som spesifikt hemmer vekst av patogenet. I dette arbeidet har smalspektrede antimikrobielle stoffer som utskilles av den tomatpatogene slektningen, Clavibacter michiganensis subsp. michiganensis (Cmm), blitt renset og studert. Disse antimikrobielle stoffene hemmer vekst av Cms, og kan vise seg nyttige som midler i kampen mot ringråtepatogenet. De antimikrobielle stoffene omfatter et bakteriosin på 14 kDa, et lantibiotikum på 2145 Da og en rekke antibiotika med molekylmasser rundt 800-900 Da, som ser ut til å tilhøre tunicamycinfamilien. Det lantibiotiske peptidet, michiganin A, likner på actagardine, som er et type-B lantibiotikum produsert av actinomyceten Actinoplanes liguriae. Begge disse peptidene har likheter med mersacidin, som er et velkjent type-B lantibiotikum. Disse likhetene omfatter blant annet en konservert aminosyre som man tror er viktig for mersacidins antimikrobielle aktivitet. Det å oppnå større forståelse av mekanismene som styrer patogeniteten til Cms, er en vei mot bekjempelse av sykdommen. I tråd med dette ble det utført ekspresjonsanalyse av ni mulige virulensgener. Fem av de utvalgte genene er homologer av pat-1, et gen som antas å kode for en serin-protease som spiller en rolle i patogenitet hos Cmm, og gener som koder for celleveggnedbrytende enzymer (to cellulaser, en xylanase og en pektat-lyase). Genuttrykk ble målt med bruk av Real-Time PCR amplifisering av revers-transkribert RNA, fra celler fra kultur og fra infisert bladmateriale av potet. Genene som koder for de to cellulasene, xylanasen og to av Pat-1-homologene ble klart oppregulert under infeksjon. Uttrykket av pektat-lyasen ble kun svakt påvirket av infeksjon, mens de tre andre homologene av Pat-1 ble nedregulert. Den overbevisende oppreguleringen av de to cellulasene, xylanasen og to av homologene av Pat-1 under infeksjon, tyder på at disse proteinene er involvert i patogenitet, og avdekker dermed mål for videre studier av Cms.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Grunnlaget for jordbæravlinga vert lagt om hausten. Eit samspel mellom kortare dagar og fallande temperatur set i gang utviklinga av blomsteranlegg. Dette skjer i månadsskiftet august-september i Sør-Norge. Andre faktorar som tørke og knapp næringstilgang kan framskunde danninga av blomsteranlegg. Etter at utviklinga av blomsteranlegg først er komen i gang, er det som regel ein fordel med gode veksevilkår i september.
Forfattere
Thomas Holm Carlsen Lise HattenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Foreliggende konsekvensutredning knyttet til fauna i den planlagte Ånstadblåheia vindpark i Sortland kommune er gjort på oppdrag fra tiltakshaver Vesterålskraft Vind AS 0-alternativet vil ikke medføre endringer fra dagens situasjon. Dette alternativet får derfor ingen konsekvens for faunaen. Med et unntak er det ikke påvist hekkende rødlistearter i planområdet. Området er av liten regional verdi både med hensyn til biologisk mangfold og habitatutforming. Konsekvensene av en utbygging er vurdert til å være liten negativ (-) for selve vindparkområdet. Konsekvensen for vei og nettrase er ikke vurdert annet enn helt generelt, da traseen enda ikke er bestemt. Aktuelle avbøtende tiltak vil være å utføre arbeidet med bygging av vindparken på vinterhalvåret for å unngå forstyrrelser for hekkende og trekkende fugler. Nettilknytning og vei til vindparken bør legges sør for planområdet ned fra Holmstaddalen i stedet for å gå gjennom det mer verdifulle området nord for planområdet mot Jennestad.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Marit Helgheim Jan Netland Joralv Saur Kirsten Tørresen Kjell Wærnhus Agnethe ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Stensvand Venche Talgø Gunn Mari Strømeng Heidi Udnes Aamot Jorunn Børve Arild Sletten Sonja KlemsdalSammendrag
Denne artikkelen gir ein oversikt over funn av jordbærsvartflekk (Colletotrichum acutatum) i Noreg og funn av C. acutatum på andre vertplanter. Innleiande studiar av genetisk variasjon mellom isolat av C. acutatum frå ulike vertplanter vert også skildra.
Sammendrag
Denne artikkelen gir en oversikt over forsøk som er gjort med biologisk kontroll av gråskimmel i jordbær og gir noen eksempler av viktigheten av temperatur og næring for effekten av nyttesoppene.
Sammendrag
Denne artikkelen beskriver forsøk med ulike sopparter (isolert fra jordbærplanter) som kunne ha et potensiale som nyttesopper (biologisk kontroll) mot gråskimmel i jordbær. Epicoccum nigrum og Aureobasidium pullulans ga redusert råtning (gråskimmel) et år, mens ingen av de potensielle nyttesoppene reduserte råtningen året etter.
Sammendrag
Artikkelen skildrar effekten av klimatiske tilhøve (nedbør og temperatur) før sporekastinga tar til om våren på sporemodninga/sporekastinga seinare i sesongen hos epleskurvsoppen. Di fuktigare klimaet er siste månaden før sporekastinga tar til (som regel rundt grøn spiss), di større mengde sporar vert kasta tidleg i sesongen. Data er basert på innsamla bladverk med soppsmitte frå 11 ulike land.