Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Studier av tørråtepopulasjonen i Norge fra 2003 bekrefter tidligere års undersøkelser at den er svært variabel både i genotype og fenotype. Andelen av metalaksyl-resistente individer har gått tilbake. Det er påvist en relativt stor andel isolater som tolererer å vokse på 100 ppm propamokarb, men det er ikke konstatert resistensproblemer i felt. Krysningstype A2 er ikike påvist blant 110 isolater fra Nord-Norge i 2004, noe som antyder at kjønna formering av tørråtesoppen er sjelden eller fraværende i denne landsdelen. Problemene med tørråte i Sør-Norge var mindre i 2004 enn i de foregående årene. Feltforsøk med ulike strategier i 2004 viste at en kunne bekjempe tørråte med godt resultat både med dynamiske fungiciddoser ved faste intervall og ved sprøyting etter ulike varslingsmodeller. Det var imidlertid vanskelig å påvise sikre forskjeller mellom de ulike strategiene.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Inndeling av ugras i biologiske grupper gjøres på bakgrunn av levealder og formeringsmåte. Det er de flerårige ugrasartene som gir størst utfordringer i grøntanlegg. Sommerettårige og toårige ugras kan produsere store mengder frø, men disse er avhengig av åpen jord for å spire. Enkelte arter har frø som kan ligge i jorda i mange år uten å miste spireevnen. Frøene spirer når de igjen får bra spirevilkår, for eksempel etter jordarbeiding eller innplanting av nye kulturplanter.
Forfattere
Ole Billing Hansen Inger Sundheim FløistadSammendrag
De fleste treaktige planter er velkommen i hager og parker, fordi vi har valgt å plante dem der. Men mange trær og busker kan opptre ugrasaktig i grøntanlegg, det vil si på steder der de er uønsket eller i slike mengder at de truer den vegetasjonen vi ønsker på stedet. De fleste slike planteslag sprer seg med frø, og de blir hjulpet frem til spirestedet med vind eller fugler. Enkelte arter er dessuten problematiske ved at de sprer seg med rotskudd. Dette kan også gjelde introduserte arter som rognspirea, snøbær og syrin når de ikke lenger er ønsket i anlegget eller om de vokser inn i nabobeplantninger.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Kåre Lund-HøieSammendrag
Artikkelen tar for seg forebygende og direkte tiltak mot ugras i juletrefelt. Aktuelle ugrasmidler er omtalt, samt aktuelle tiltak på de ulike marktyper; tidligere dyrket mark, beitemark, skogsmark.
Forfattere
Kjell Mangerud Lars Olav Brandsæter Kjell WærnhusSammendrag
Denne undersøkelsen har som målsetning å finne klarere kriterier om det skal harves, når det skal harves, hvordan harva skal stilles inn og hvilke harvtyper og tindetyper som er optimale på forskjellige jordtyper. Videre skal en se på hvordan underkultuyr kan tilpasses ugrasharving. Resultatene første år er interessante, men det er for tidlig å trekke konklusjoner.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Denne artikkelen gjer greie for ulike dekkesystem på marknaden for å hindra sprekking av fruktene hjå søtkirsebær
Sammendrag
Det er observert oppsvulmete skudd og kvister, som innholder larver, på rødpil. Skaden er forårsaket av en gallmygg i slekten pilegallmygg (Dasineura, syn. Rabdophaga). Larvene er lys rødgule (1,5 x 1,0 mm) og gallene dannes på 1-årige skudd. De bekjempes ved å fjerne og brenne (evt. grave ned) skudd og kvister med galler på våren og forsommeren.
Forfattere
Petter Snilsberg Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nadine Turpin Ramon Laplana Minna Kaljonen Peter Strauss Ilona Bärlund Giulia Benigni Thierry Bioteau Francois Birgand Phillippe Bontems Paul Bordenave Ole Martin Eklo Franz Feichinger Monica Garnier Randel Haverkamp Antonio Leone Jean-Marie Lescot Antonio Lo Porto Laurent Piet Maria Nicoletta Ripa Eirik Romstad Gilles Rotillon Frederic Zahm Sirkka TattariSammendrag
To design the restoration plans requested by the EU Water Framework directive, local regulators need to implement technichally designed modifications of farming practices. Their main interest relies on the determination of which modifications are the most appropriate to the local conditions. To help this decision process, a selection grid has been built within the AgriBMPWater project(5th RTD Framework Program). The main interest of this grid is to allow comparision of different "best management practices regarding their environmental effectiveness, the associated costs and their acceptability. This paper presents the different steps of the method, some tools that have been used and their technical requirements, illustrated with some results the integrated tool that has been developed and provide key interpretation
Sammendrag
The uptake of chitosan based impregnation solutions were tested on Scots pine (Pinus sylvestris L), Beech (Fagus sylvatica L.), Downy birch (Betula pubescens Ehrh.) and Norway spruce (Picea abies L. Karst.) in longitudinal, radial and tangential directions separately. The four chitosans tested had a fraction of acetylated residues (FA) of 0.198 and average molecular weights ranging from 18 to 129kDalton. The kinetic viscosity of the 2.4% (weight/volume) solutions at pH 5.0 was in the range of 2.95 to 28.8mm2s-1. The general trend showed that there was an increase in uptake of chitosan based impregnation solutions with decreasing viscosity, and the chitosan solution with the lowest viscosity had almost comparable uptake with water for Pine and Beech in the longitudinal direction. In general, the lower the ability for uptake of impregnation solution, the more the viscosity influences the uptake.