Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Arne Stensvand Venche Talgø Gunn Mari Strømeng Heidi Udnes Aamot Jorunn Børve Arild Sletten Sonja KlemsdalSammendrag
Denne artikkelen gir ein oversikt over funn av jordbærsvartflekk (Colletotrichum acutatum) i Noreg og funn av C. acutatum på andre vertplanter. Innleiande studiar av genetisk variasjon mellom isolat av C. acutatum frå ulike vertplanter vert også skildra.
Sammendrag
Denne artikkelen gir en oversikt over forsøk som er gjort med biologisk kontroll av gråskimmel i jordbær og gir noen eksempler av viktigheten av temperatur og næring for effekten av nyttesoppene.
Sammendrag
Denne artikkelen beskriver forsøk med ulike sopparter (isolert fra jordbærplanter) som kunne ha et potensiale som nyttesopper (biologisk kontroll) mot gråskimmel i jordbær. Epicoccum nigrum og Aureobasidium pullulans ga redusert råtning (gråskimmel) et år, mens ingen av de potensielle nyttesoppene reduserte råtningen året etter.
Sammendrag
Artikkelen skildrar effekten av klimatiske tilhøve (nedbør og temperatur) før sporekastinga tar til om våren på sporemodninga/sporekastinga seinare i sesongen hos epleskurvsoppen. Di fuktigare klimaet er siste månaden før sporekastinga tar til (som regel rundt grøn spiss), di større mengde sporar vert kasta tidleg i sesongen. Data er basert på innsamla bladverk med soppsmitte frå 11 ulike land.
Sammendrag
Artikkelen skildrar ein metode for å tilpassa ein modell for modning av askosporar til aktuell sporekasting ved å stoppa sporemodninga etter eit visst tal dagar uten nedbør.
Sammendrag
Monilinia laxa, M. fructigena and M. fructicola cause brown rot of stone and pome fruits, which result in considerable economic losses. M. fructigena causes fruit decay in both pome and stone fruit, while M. laxa causes blossom wilt, twig blight, canker and fruit rot on stone fruit. A special form of the fungus, M. laxa f.sp. mali, is found only in apple, where it causes blossom wilt, spur-kill and canker. M. fructicola is a quarantine pathogen in the EU, and it is thus of important to have reliable identification methods and to monitor the population of these fruit pathogens. More than 90 isolates of Monilinia spp. from the main fruit producing districts in Norway was collected. The isolates originated from cherry, plum, apple, apricot and peach. They were identified by growth characteristics in culture according to EPPO standards (EPPO Bull 33: 245-47) and by a multiplex PCR method (Côté (2004) Plant Disease 88:1219-1225). Thus far, the quarantine organism M. fructicola has not been detected in Norway. M. laxa and M. fructigena were isolated from plum, apricot, cherry and apple, however in apple M. fructigena was isolated only from fruits and M. laxa only from infected fruit spurs (generative shoots). In peach only M. laxa was detected. Genetic variation among the isolates is currently being examined using AFLP.
Sammendrag
Effekten av å utsette jordbærplanter for kortdagsbehandling fra 10. august til 17. september, og å redusere antall kroner våren etter ble undersøkt på frukt- avling og -kvalitet i tunneldyrket jordbær.
Sammendrag
Påvirkning av dyrkingsforhold, sort og fruktorden på innhold av utvalgte fenoler og antioksidantaktivitet i jordbær ble studert.
Forfattere
Lars Sekse Janez HribarSammendrag
Innhald av vatn, totalfeitt og feittsyre-samansetjing vart undersøkt i kirsebærsteinar dyrka i Slovenia (16 prøvar) og olje i Noreg (5 prøvar). Slovenske kjernar inneheldt frå 7.3 til 19.9 % vatn og frå 14.6 til 47.2 % olje. Dominerande feittsyrer i slovensk materiale var (minkande prosentdel): linoleic-, palmitic-, stearic-, arachidic- og linoleic-syre, og i norsk materiale linoleic-, oleic-, palmitic-, stearic- og arachidic-syre tilsvarande. Gjennomgåande hadde norske kirsebærsortar meir umetta feittsyrer samanlikna med dei same sortane dyrka i Slovenia.
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research" is the owner of a network of meteorological stations, established in 1987. 45 of the stations are measuring global radiation, hourly values. These time series are to be used as one of the input parameters for modelling UV-radiation. Also several other meteorological parameters of relevance for modelling UV-radiation are measured in this station network and discussed below. A discussion on quality of these data contains general considerations on the concept of quality, considerations on the methods for making measurements at the specific series from a few sites as well as specific quality considerations on several other available time series of meteorological parameters, like the albedo, precipitation, relative humidity of the air, temperature of the air etc. from the sites. Elements describing the sites are mentioned, like information on the horizon, the geographical coordinates etc. The availability of independent time series of measurements of ozone, cloudiness, precipitation, content of aerosol and vertical distributions of humidity to be used in models are also discussed. Modelling UV-radiation at the ground is defined as a complex problem of data integration using data from different sources. The main part of this paper contains discussion complex data integration.