Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
I artikkelen "Brune nåler og skrot på barlind" i Gartneryrket nr. 13 i 2001, vart det nemnt at det i tillegg til soppane Pestalotiopsis sp. og Phomopsis sp. vart funne sporehus med sporar av ein sopp som på det tidspunktet ikkje var identifisert. Nye prøvar hausten 2003 av barlind (Taxus baccata) i parken ved Norges Landbrukshøgskole, syner at denne soppen framleis er til stades. Soppen er no identifisert til Cryptocline taxicola.
Forfattere
Helge Sjursen Arne Hermansen Elisa Gauslaa Ragnhild Nærstad Berit Nordskog Christer Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Denne artikklene gi en oversikt over igangværende prosjektet ved Bioforsk anlegg for forsking på gras til golfbaner på Landvik ved Grimstad.
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
Fra den siste avsluttede forsøksserien i gras til grøntanlegg er det foreløpig godkjent fire nye utenlandske grassorter. Enda flere lovende norske og utenlandske sorter fra den siste og tidligere prøvinger blir trolig godkjent i tiden framover. Godt helhetsinntrykk og god markdekking er viktig for godkjenningen. Samtidig skal sorten være tett, ha god farge og liten høydetilvekst. Med andre ord rangeres de sorter som tar seg godt ut, samtidig som de krever lite stell, høyest. Blant de nye, godkjente sortene er det rødsvingelsorten "Alice", sølvbunkesorten "Barcampsia" og engkveinsorten Leirin som skiller seg mest ut og som trolig er best egnet til bruk på idretts- og golfarenaer.
Sammendrag
Det er utviklet praktiske bioteknologiske metoder basert på PCR-teknikk for påvisning av gropflekksopper, klosopp og gulrothvitflekksopp hos gulrot. Metodene er delvis utviklet og testet ut i et nylig avsluttet brukerstyrt prosjekt. For gropflekksopper var det god sammenheng mellom PCR-resultater fra jordprøver tatt ut om våren og det som ble påvist på røtter etter langtidslagring. For den viktigste lagringssjukdommen klosopp var det best sammenheng mellom PCR-analysene av jord som hang på gulrota i veksttida og det som ble påvist av klosoppråte etter langtidslagring. For gulrothvitflekksopp var det dårlig sammenheng mellom PCR-resultater og påvist skade på gulrota etter lagring i de undersøkte prøvene. Metodikken er søkt patentert av selskapet Carrotech AS.
Sammendrag
Formålet med prosjektet Landbruksmeteorologisk tjeneste er å samle, kontrollere, lagre og levere landbruksmeteorologiske data. Stasjonsnettet inkluderer de viktigste landbruksdistrikt i Norge. Hovedleveransen av data går til varslingstjenesten for plantevern (VIPS), men bruken av data til andre formål er økende. Mye data leveres til forskningsformål, også utenfor landbruksforskningen. Det arbeides stadig med nye anvendelser, og en prototyp på grovfôr-prognose på internett for kvalitet og avlingsmengde ble nylig utviklet i samarbeid med Planteforsk Kvithamar
Forfattere
Bonsak HammeraasSammendrag
Flere arter av nyttenematoder masseproduseres i utlandet og er også tilgjengelig til biologisk bekjempelse av skadeinsekter i forskjellige plantekulturer. "Det er viktig å finne arter og populasjoner som er bedre tilpasset bruk under norske forhold enn de utenlandske, sier forsker Solveig Haukeland Salinas ved Planteforsk Plantevernet på Ås. Hun jobber med bekjempelse både av rotsnutebiller i jordbær og gransnutebiller i skog.
Forfattere
Jan-Ole Skage Annhild Engevik Berit Skoglund Skåtøy Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Juletreet skal først og fremst være til fryd for øyet, men juletrær som drysser, tørker ut eller taper glans og farge har vi liten glede av. Nåledryss er gjerne hovedårsaken til at juletreet kastes ut - før jula er omme.
Forfattere
Anne Straumfors Halstensen Karl-Christian Nordby Oleif Elen Wijnand EduardSammendrag
Ochratoksin A (OTA) er et toksin som virker på nyrene og som ofte fins i korn. Bønder som puster inn OTA under arbeid med korn kan derfor være utsatt for helserisiko og dette var bakgrunnen for studien. Kornstøv fra nedfall og luft ble samlet inn under arbeid med korn på 84 norske gårder. Klima og dyrkingsforhold ble registrert på hver gård. Penicillium spp., Aspergillus spp. og OTA i kornstøv fra nedfall ble registrert. Støvet inneholdt 2-128 µg OTA/kg og det var en positiv korrelasjon mellom OTA og forekomsten av Penicillium (r=0.33). Under tresking ble bøndene utsatt for 2-14000 pg OTA/m3 luft. Dyrkingsforholdene kunne ikke brukes til å forutsi mengden OTA, Penicillium eller Aspergillus. Selv om inntaket av OTA i gjennomsnitt var lavt, var variasjonen meget stor og korndyrkere kan av og til bli utsatt for sterk eksponering, spesielt ved håndtering av lagret korn.