Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
K.R. RobertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Extensive monitoring of forest health in Europe has been carried out for two decades, based mainly on defoliation and discolouration. Together these two variables reflect chlorophyll amounts in the tree crown, i.e. as an indicator of foliar mass, and chlorophyll concentration in the foliage, respectively.In a current project we try to apply remote sensing techniques to estimate canopy chlorophyll mass, being a suitable forest health variable. So far, we limit this to Norway spruce only. LIDAR data here play an important role, together with optical and spectral data, either from survey flights or from satellites. We intend to model relationships between foliar mass and LIDAR data for sample trees, and then scale up this to foliar mass estimates for the entire LIDAR area.Similarly, we try to scale up chlorophyll concentrations in sample trees, by modelling a relationship between sample tree chlorophyll and hyper-spectral data. The estimates of foliar mass and chlorophyll concentrations are then aggregated to every 10x10 m pixel of a SPOT satellite scene which is also covered by airborne data, providing an up-scaled ground truth. If we are successful with this, it might be a starting point for developing a new nationwide forest health monitoring system in Norway.
Forfattere
Christian UhligSammendrag
ingen sammendrag tilgjengelig
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rensemetoder og bruk av fellingskjemikalier påvirker slammets egenskaper som fosforgjødsel. I ORIO-prosjektet Resirkulering av fosfor i slam ble dette testet i vekstforsøk og i laboratorieforsøk med bruk av slam fra 5 renseanlegg. De undersøkte slamtypene representerer ulike rensemetoder for fosfor (P) og ulik slambehandling. Prosjektet har også omfattet forsøk med alternative rensemetoder og slam på IVARs anlegg på Randaberg. I undersøkelsene har tilførsel av slam påvirket jordas pH, noe som kan påvirke tilgjengeligheten til de vanligste plantenæringsstoffene i jorda. Fosfor i biologisk behandlet slam hadde den samme gjødselverdien som P tilført i form av lettløselig mineralgjødsel, mens P i kalkbehandlet slam hadde høyere gjødselverdi enn tilsvarende tilført som mineralgjødsel. Fosfor i slam felt med Al- og/eller Fe-kjemikalier og uten kalkbehandling hadde lav gjødselverdi. Det ble påvist at organisk materiale i slam til en viss grad kan motvirke at P bindes til overskudd av Fe og Al. Tilførsel av biologisk behandlet slam hadde en positiv effekt på tilgjengeligheten av tilført uorganisk P i jord. Noe av slammet felt med Al- eller Fe hadde også en positiv virkning på tilgjengeligheten av uorganisk P, men effekten var betydelig mindre. I et tilfelle hadde slikt slam negativ effekt. Laboratorieundersøkelser av slam fra IVAR, med 33 % innblanding av biologisk renset slam, hadde høyere innhold av lettløselig fosfor enn tilsvarende slam uten slik innblanding. Beregninger av utnyttingsgrad av gjenværende P i jorda etter høsting viste best ettervirkning av P fra biologisk renset slam og fra kalkbehandlet slam. Det forekom at slam med overskudd av fellingskjemikalier hadde negativ utnyttelsesgrad. Ved anbefalinger om bruk av avløpslam i planteproduksjonen er det ikke nok bare å ta hensyn til hvilke fellingskjemikalier som er benyttet i renseprosessen, en må også ta hensyn til jordas naturlige innhold av plantetilgjengelig P og jordas evne til å binde fosfor. En betydelig akkumulering av total P i overflatejorda ved bruk av slam kan være en potensiell miljørisiko på grunn av transport og tap av partikulært P ved erosjon.
Forfattere
Haldor FykseSammendrag
Hos kulturplantene er resistens viktig for at vi skal kunna bruka herbicid selektivt mot ugras, medan resistens hos ugraset skaper problem. At ulike ugras viser forskjellig styrke mot eit herbicid, er ikkje nytt. Nyare, men heller ikkje nytt, er det at biotypar av ei elles ømtålig art kjem fram som mykje sterkare enn arta generelt sett er. Denne type resistens har på verdsbasis utvikla seg med aukande tempo frå ca 1970, då resistens mot triazinar først vart påvist. Seina-re har resistens oppstått mot ei lang rekkje herbicid. Sulfonylurea er den gruppa som i dag har utvikla flest resistente biotypar. I Noreg er resistens påvist mot både triazinar og sulfonylurea, men tilfella er heller få. Av tiltak som kan motverka resistensutvikling, er skifte mellom her-bicid med ulike verkemåtar og veksling mellom kjemisk og mekanisk/termisk bekjemping rekna som effektive. Sprøyting etter behov, d.v.s. berre sprøyta areal som det er økonomisk lønsamt å sprøyta, vil fjerna alt seleksjonstrykk frå dei areala som ikkje blir sprøyta, og der-med ha ein positiv effekt. Bruk av låge dosar fjernar derimot ikkje seleksjonstrykket, og er difor til ingen nytte i denne samanhengen.
Sammendrag
Artikkelen gir en kort oversikt over det vi vet om resistens hos skadedyr i Norge idag, og beskriver hvordan resistens defineres, de viktigste resistensmekanismene, hvordan resistens utvikles, konsekvenser av resistens og hvordan resistens kan påvises og forebygges.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line RosefSammendrag
Bevaring av spesielt verdifulle områder slik som de få intakte artsrike engene som fortsatt finnes er svært viktig, fordi det er vanskelig å få tilbake den totale artssammensetningen dersom driften er forandret eller områdene har begynt å gro igjen. Det kan likevel være viktig å restaurere gjengrodde enger fordi små områder ikke vil være nok for å bevare biologisk mangfold i fremtiden. Bevaring av det biologiske mangfoldet vil bare kunne gjennomføres ved å ha en mosaikk av egnete habitat på et landskapsnivå.