Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar Gjerde Magne Sætersdahl Jørund Rolstad Ken Olaf Storaunet Hans Blom Vegard Gundersen Einar HeegaardSammendrag
We investigated the relationship between site productivity and diversity of vascular plants, bryophytes, lichens, and polypore fungi in forests based on species richness data in 0.25 ha forest plots (grain size), selected from six 150-200 ha study areas (focus), and spanning over a latitudinal distance of 1350 km (extent) in Norway. We (1) searched for prevailing productivity-diversity relationships (PDRs), (2) compared PDRs among taxonomic groups and species found in different micro-habitats, and (3) investigated the effect of increasing plot (grain) size on PDRs. Using vegetation types as a surrogate for site productivity, we found a general pattern of increasing species richness with site productivity. On average total species richness doubled with a ten-fold increase in productivity. Lichens PDRs stood out as less pronounced and more variable than for other species groups investigated. PDRs of species associated with downed logs tended to level off at high-productive sites, a pattern interpreted as an effect of disturbance. Increasing the grain size >10-fold did not change the proportional difference in species richness between sites with high and low productivity.
Sammendrag
Det er skrevet en rapport om dyrking og bruk av proteinråvarer i økologisk landbruk. Proteinvekster som erter, lupin, åkerbønne og rybs/raps er aktuelle fôrmidler både til drøvtyggere, fjørfe og gris. Proteinbehovet til disse dyreslagene kan dekkes med norsk produksjon forutsatt tilgang på både belgvekster og oljevekster. Av belgvekstene er det mulig å få til størst produksjon av erter, mens åkerbønne og lupin kan dyrkes i områdene med lengst vekstsesong. For å få i gang en økologisk oljevekstproduksjon må det utvikles dyrkingsteknikker som bedrer vinterherdigheten hos høstoljevekstene. Likeså må en finne løsninger på spillfrøproblemene og næringskrav ved produksjon av vår- og høstoljevekster. For begge vekstgrupper er det utfordringer knyttet til sjukdommer og skadedyr.
Sammendrag
Ein har studert samanhengen mellom avling, klimafaktorar og fruktkvalitet i plomme. Avling vart vurdert etter ein 1-5 skala, ein har nytta klimaparametrane månadsgjennomsnittstemperatur og månadssumnedbør og fruktkvalitet er målt som innhald av oppløyst turrstoff. Målingane er gjort i 19 år og omfattar 11 sortar. Hjå 8 av 11 sortar var det ein sterk negativ korrelasjon mellom avling og fruktkvalitet. Fruktkvaliteten var positivt relatert til varmt turt ver i april og juni, og til kjølig vått ver i mai. I forsøket på Ås fann ein negativ korrelasjon mellom julitemeperatur og fruktkvalitet, medan ein i Hardanger fann at varmt turt ver i juli betra fruktkvaliteten.
Forfattere
Thomas HartnikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Faust og Integra er tidlige sorter som har gitt høy avling. Sortene holder seg godt oppreist fram mot høsting. Integra er mer storfrøa enn Faust og har høyere proteininnhold. Flere av de nye sortene er lovende.
Forfattere
Arnfinn Nes Bjørn HagebergSammendrag
Det er auka interesse for dyrking av jordbær for industri. Industrien ønskjer å utvikla nye produkt med redusert innhald av sukker. Det krev kanskje andre eigenskapar av råstoffet. Fleire nye jordbærsortar er med i forsøk med utvikling av nye produkt. Forsøka har så langt synt at ein av dei nye seleksjonanfrå det norske foredlingsprogrammet er den beste for dette produktet.
Sammendrag
Effekten av høstetid for økologisk eng i Nord-Norge på sammensetning av fettsyrer i melk ble undersøkt i et fôringsforsøk med melkekyr. Tidlig høsting av økologisk eng økte ytelsen og protein% i melk. Normal høstetid ga høyere fett% og en antatt helsemessig gunstigere sammensetning av melkefettet. Dette skyldtes bedre forhold mellom mettet og umettet fett samt mer CLA og transvaccensyre (C18:1t11). Innholdet av alfa-linolensyre (C18:3c9,12,15), og forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer var gunstigst i melk fra tidlig høsta gras.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Pærebrann er en farlig bakteriesjukdom på eple, pære og prydbusker i rosefamilien. Den er forårsaket av karanteneskadegjøreren Erwinia amylovora.
Forfattere
Åshild Ergon Cheng Fang Øyvind Jørgensen Trygve S. Aamlid Odd Arne RognliSammendrag
The "BF14/16 x HF2/7" mapping population of meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) was characterised for number of panicles produced by non-vernalised plants in the field, vernalisation requirement (number of weeks at 6°C and 8h photoperiod), as well as days to heading, number of panicles and proportion of shoots heading after a 12 weeks vernalisation treatment. Quantitative trait loci (QTLs) were identified and compared to QTLs and genes related to the induction of flowering in cereals and grasses. A region on chromosome 1F affected days to heading and the proportion of shoots heading. Chromosome 4F appeared to have several genes with a strong effect on vernalisation requirement. The strongest effects were located in the proximal end ofn 4F and may correspond to the earliness per se (eps) QTL eps6L.2 in barley and a heading time QTL in perennial ryegrass. A part of the meadow fescue ortholog of VRN1 was sequenced and mapped to another region of 4F that also had a strong effect on vernalisation requirement. The proximal end of chromosome 5F had QTLs for days to heading and proportion of heading shoots. Syntenic regions in wheat and barley contain eps-loci. A QTL for number of panicles in the field and a QTL for proportion of heading shoots were present on chromosome 6. A region on 7F affected the variation in number of panicles among plants without a vernalisation requirement, and is syntenic to regions in perennial ryegrass, barley and rice containing orthologs of A. thaliana CO.