Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Trine EggenSammendrag
Ulike kilders bidrag til miljøgifter til avløp. Resultater og synspunkter på påslipp av sigevann.
Sammendrag
Det er gjennomført nedbrytningsstudier for å undersøke dehalogering av bromerte flammehemmere, polybromerte difenyleter (PBDE), tetrabrom bisfenol A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD) i forurensede sedimenter.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Naturbaserte rensetiltak
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Rensedammer resultater og videreføring
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Miljøovervåking Trondheim lufthavn
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Veg anleggsfase driftsfase utslipp resipienteffekter tiltak
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Alunskifer deponi avrenning svovelsyre tungmetaller
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Betydning av struktur ved kompostering, måling av FAS, dokumentering og prøvetaking.
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Fra vaskevannet til røygassrenseanleggene på forbrenningsanleggene Brobekk og Klemetsrud i Oslo ble det tatt prøver hver dag fra mandag til søndag i uke 9, 2007 for bestemmelse av prosessvannets hemmende virking på nitrifisering hos mikroorganismer i aktivt slam fra renseanlegg for avløpsvann etter NS-EN ISO 9509 standarden. Aritmetisk middelverdi av prøvene viste at 50 % hemning (EC50) oppstod ved 11±2 mg prøve/l for prosessvann fra Brobekk og 10±3 mg prøve/l for prosessvann fra Klemetsrud forbrenningsanlegg. Prøvene viste at graden av hemming for uke 9 i 2007er innenfor de anbefalte kravene for hemming av nitrifisering ved påslipp til kommunalt ledningsnett.
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Komposterbarheten til sedimentlag B fra sikringsbassenget på raffineriet på Mongstad er vurdert på grunnlag av analyser av slammet. Laget planlegges fjernet for å øke sedimentasjonen i sikringsbassenget. Kompostering er et alternativ for behandling av massene. Basert på tidligere forsøk med kompostering av bioslam fra renseanleggene vurderes sedimentasjonslag B som komposterbart med innblanding av strukturmaterialer i volumforholdet 4:1 (struktur: slam) ved rankekompostering og 1:1 ved trommelkompostering. Slammet bør tilføres fullgjødsel for å justere C:N forholdet. Det er forventet en reduksjon av organisk innhold på 60 % etter 60 dagers kompostering i ranker og korter tid ved trommelkompostering. PAH og oljerester forventes også redusert med 30-50 % i samme periode og ytterligere redusert ved ettermodning. Resultatet av komposteringen med en forventet reduksjon av organisk materiale på mellom 70 og 90 % viser at mengden sink er for høy til at komposten kan godkjennes etter kvalitetskravene i Gjødselvareforskriften. Konsentrasjonene av PAH vil ligge over anbefalt nivå på 5 mg/kg TS i ferdig kompost, men undersøkelser har vist at svært lite av PAH stoffene lekker ut ved nedbør. En sammenstilling av tilbud på kompostering bør gi et økonomisk grunnlag for å vurdere beste komposteringsløsning. Kompostering i trommelreaktor eller storranke med biofilter vurderes som de mest aktuelle metodene. Kompostering kan også nyttes som en forbehandling før forbrenning ved at tørrstoffet i massene øker slik at brennverdien forbedres.