Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Sammendrag

Alderen på røsslyng er avgjerande for beiteverdien til røsslyngen, og kunnskap om lyngheisyklusen og kombinasjonar av skjøtselsformene sviing og beiting er viktig. Er lyngheia godt skjøtta, bør eit heilårsbeite vera sett saman av tre delar engvegetasjon og sju delar lyngheivegetasjon, der røsslyng er den dominerande arten.

Sammendrag

Et stort antall såkornprøver av bygg, havre og vårhvete har, hvert år siden begynnelsen av 1970-årene blitt analysert ved Frøkontrollen/Landbrukstilsynet for smitte av spireskadende sopper, hovedsakelig Fusarium, inkludert Microdochium nivale. Smitten er registrert som prosent angrepne korn i hver prøve. For å undersøke betydningen av klimaforhold i vekstsesongen for smittegrad i høsta kornavling, har årlig gjennomsnittlig smitteprosent fra 1970 til 2002 blitt sammenligna med temperatur og nedbør i mai, juni, juli og august fra disse årene. Betydning av smittegrad i såkornet året før er også undersøkt. 69% av variasjonen i smittegrad av Fusarium/M. nivale i bygg ble forklart ved faktorene nedbør i juli og smittegrad av Fusarium/M. nivale foregående år (signifikante positive effekter), nedbør i juni og temperatur i juli (signifikante negative effekter): I havre var nedbør i juli og smittegrad foregående år ansvarlig for 59% av variasjonen og i vårhvete ble 58% av variasjonen i smittegrad forklart ved faktorene nedbør i juli og smittegrad foregående år (signifikante positive effekter); nedbør i mai og temperatur i august (signifikante negative effekter). Det konkluderes med at nedbør i juli er viktigst for angrep av Fusarium i høste avling. I tillegg kan også smitte i såkornet (høsta foregående år) være av betydning.

Til dokument

Sammendrag

Foreløpige resultater fra et kløverunderkulturforsøk med korn som dekkvekst, viser at frøbanken (summen av levedyktige ugrasfrø på jordoverflaten og nedi bakken) varierer mye mellom år, skifter og forsøkssteder. Den virkelige framveksten av ugraset i de ulike kulturene er til en viss grad korrelert med frøbanken, men det er tiltakene en gjør mot ugraset, som for eksempel harving og innsåing av underkultur, som er avgjørende for hvor stor ugrasframveksten blir.

Sammendrag

To håndholdte, multispektrale refleksjonssensorer ble brukt til å registrere mønsteret i lys reflektert fra kornplanter i vekst. Sammenhenger mellom slike spektralmålinger og målinger av N-innhold og overjordisk biomasse i bygg, høst- og vårhvete ble analysert. I tillegg ble også sammenhenger mellom spektralmålinger i juni og avling og proteininnhold ved tresking for bygg og høsthvete undersøkt. Resultatene viste at en gjennom refleksjonsanalyse kunne predikere henholdsvis 17-87 % og 54-93 % av variasjonen i N-innhold og overjordisk, rå biomasse for de tre kornartene. Tilsvarende tall for kornavlinger og proteininnhold var 85-88 % og 34-36 %. Prediksjonene var best der variasjonen i de målte planteegenskapene var størst. Kombinasjonen av multispektrale målinger og PLS-analyse av data ser ut til å være en lovende metode.