Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1990

Sammendrag

Rapporten redegjør for resultatene fra et feltforsøk hvor det er foretatt markberedning ved hjelp av et haugleggingsaggregat. Planter i hauger er sammenlignet med planter i urørt vegetasjon. Effekten av punktgjødsling samme år som plantene er satt ut, er også undersøkt. Plantene er satt ut både på snauflate og under bjørkeskjerm. Resultatene omfatter overlevelse, høydeutvikling og skader i de 8 første vegetasjonsperiodene etter utplanting. Av de ulike hjelpetiltak er det funnet størst forskjell i overlevelse mellom planter i hauger og urørt vegetasjon. Det er opp til 20-25 % større overlevelse ved hauglegging. Overlevelsen er også større under skjerm enn på flate.Gjødsling av planter i urørt vegetasjon har hatt en negativ effekt på overlevelsen. Størst høydeforskjell er funnet mellom planter i hauger og urørt vegetasjon. Forskjellen etter 8 år tilsvarer ca. 3 års høydetilvekst. Mellom gjødslete og ugjødslete planter er det liten høydeforskjell. Planter under skjerm har litt bedre høyder enn på flate. Størst skader er forårsaket av mus. Skadene er størst der det er gjødslet rundt planter i urørt vegetasjon. Det er registrert noe vårvinterskader (varmeskytte) hvert år. Flest slike skader er funnet etter år med lave sommertemperaturer.Skadeprosenten er høyest på flate. Skader etter beitende sau i forsøksområdet har forekommet på grunn av tråkk eller bitt. Flest tråkkskader er funnet der det er markberedd. Det er flere bittskader på flate enn under skjerm.

Sammendrag

Hensikten med denne undersøkelsen var å klarlegge overvoksingsforløpet og eventuelle skader etter stammekvisting av sitkagran. Materialet, i alt 25 trær, kom fra Andøya i Nordland. Trærne var tynningsvirke fra en produksjonsflate anlagt av NISK-Bergen. Trærne ble kvistet i september 1959, og det var vesentlig grønne greiner som ble fjernet. Kvistingen ble utført med sag. Middeltall for innvoksingstid, endeovervoksingstid og total overvoksingstid for frisk kvist var henholdsvis 4,1 , 7,3 og 11,4 år. Både innvoksingstid, endeovervoksingstid og total overvoksingstid økte med kvistdiameteren og stumplengden. Stumplengden betydde mest for innvoksingstiden, mens årringbredden hadde størst betydning for endeovervoksingstid og total overvoksingstid. For innvoksingsbredde, endeovervoksingsbredde og total overvoksingsbredde var middeltallene for frisk kvist henholdsvis 6,5 , 12,7 og 19,2 mm. Innvoksingsbredde, endeovervoksingsbredde og total overvoksingsbredde økte alle med årringbredden.Kappestedets avstand fra margen betydde mest for innvoksingsbredden. Årringbredden hadde størst betydning for endeovervoksingsbredden, mens stumplengden var den viktigste variabelen for den totale overvoksingsbredden. I alt 306 kvister ble undersøkt med hensyn på råte/misfarging, og det ble ikke funnet råte eller misfarging i noen av kvistene. Innvoksing av harpiks og barkfragmenter forekom i henholdsvis 2,9 og 36,9 % av kvistene.

Sammendrag

Maskinell avvirkning og opparbeiding av virke har idag en viktig plass i norsk skogbruk. Slik opparbeiding kan gi forholdsvis store skader på tømmeret i form av valseskader, barkavflenging o.a., og videre gi skader på trelasta. Denne undersøkelsen er en \"forstudie\" av denne problematikken hvor formålet også er å finne fram til en måte å foreta registreringer på. Avvirkningen av tømmeret ble foretatt av en TUIKO P 260 som er en traktormontert prosessor. Fra en tømmervelte på ca. 250 stokker ble det plukket ut 25 sagstokker til denne undersøkelsen. Hver stokk ble klassifisert som rotstokk eller ikke og delt inn i seksjoner på 0,5 m. Diameter og barktykkelse ble målt. For hver seksjon ble de forskjellige skadetyper og skadeomfang registrert. Skadetypene ble delt i pigghullskader, barkskader, sluringsskader, gnagskader, knivflengingsskader og spjæringsskader (endeskader). Skadenes omfang ble bedømt ut fra det arealet de representerer. Etter registreringer av skader ble tømmeret skåret til trelast på en stasjonær Laimet-sag. Stokkene hadde en middellengde på 5,33 m og gjennomsnittlig diameter var 22,9 og 17,9 cm for henholdsvis rot og topp. Gjennomsnittlig barktykkelse var 5,4 mm. Alle stokkene hadde spor etter pigger på begge sider av stokken. Piggenes gjennomsnittlige inntrenging ble målt til 4,6 mm. Alle stokkene hadde barkskader og middel barkavflengingsprosent var på 6,8. Det var 3 av stokkene som hadde slureskader. Middelslurelengde for de skadete stokkene var 14,7%. Det var 5 av stokkene som hadde gnagskader. Middelgnaglengden var 2,5% for de skadete stokkene. Det var 9 av stokkene som hadde knivskader. Middelskadelengden var 19,5% for de skadete stokkene. Ingen av stokkene hadde synlige spjæringsskader (endeskader). Etter at stokkene var skåret ble det funnet skader på trelast fra 5 av stokkene. Totalt ble det skåret 1,89 m3 trelast av de 25 stokkene som var med i dette materialet. Av dette kvantumet var det 0,24 m3, eller 12,4%, som var skadet.