Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1987

Sammendrag

Hensikten med denne undersøkelsen har vært å belyse hvor stor andel av ospetømmeret som er egnet til skurlastproduksjon, hvilken tømmerdimensjon og kvalitet man kan forvente og eventuelle forhold som vanskeliggjør utnyttelse av osp til skurlastproduksjon. Undersøkelsen er utført i kommunene Froland, Tvedestrand og Vegårshei i Aust-Agder. Registreringene ble i det vesentlige foretatt i tilfeldig utvalgte bestand- ialt 58 bestand. I hvert bestand ble det lagt ut 400 m2 store prøveflater (sirkelflater). Innen hver prøveflate ble diameter i brysthøyde og høyde målt på alle trær med brysthøydediameter større enn 5 cm. På de trær som inneholdt skurtømmer, ble bestandspåvirkning, høyde til kronegrense, kvist og skurstokkenes lengde og kvalitet registrert. Tilfeldig utvalgte prøvetrær innen hver prøveflate ble felt, og skurtømmerdelen kappet i 1 m\"s seksjoner. På prøvetrærne ble diametre (ved rotavskjær og i toppen av hver 1 m\"s seksjon), alder, barktykkelse, krok, kvist og evt. skader (insektskader og råte/misfarging) registrert. For de trær som inneholdt skurtømmer, var midlere brysthøydediameter 24,8 cm, midlere høyde 19,2 m og midlere stammevolum 508,2 dm3. Midlere kronehøyde og kronelengde var henholdsvis 10,3 m og 45,9%. Midlere avstand fra rotavskjær til nederste tørre og friske kvist var henholdsvis 2,7 og 10,1 m. Midlere antall tørre og friske kvister innen den kvistrikeste 1,5 m\"s seksjon var henholdsvis 6,9 og 0,2. Største antallet av tørrkvister (3,7) forekom i høydenivå 20,1-30% av trehøyden. Antall friske kvister var størst (0,3) i høydenivå 40,1-50% av trehøyden. Kvistdiameter 1-2,9 cm var vanligst for tørrkvist. For frisk kvist var kvistdiameter 3-5 cm dominerende. Kvistdiameteren økte med høyden over rotavskjær. Dobbel barktykkelse i brysthøyde var i middel 25,0 mm. Henholdsvis 10,7 og 21,4% av prøvetrærne var angrepet av stor ospebukk og ospevedflue. I 82% av prøvetrærne forekom det råte/misfarging. Hos 49% av disse trærne utgjorde utbredelsen av råte/misfarging mindre enn 5% av stokkvolumet. Rotstokkenes midlere midt- og toppdiameter var henholdsvis 23,8 og 21,2 cm (m.b.). For midt- og toppstokker var de tilsvarende diametre 20,1 og 17,6 cm (m.b.). Stokklengden var i gjennomsnitt 3,7 og 3,4 m for henholdsvis rotstokker og midt-/toppstokker. Midlere stokkvolum med bark var 197,3 dm3 for rotstokker og 174,4 dm3 for midt-/toppstokker. Skurtømmerandelen basert på ytre kriterier (dimensjon, kvist, krok m.v.) var i gjennomsnitt 62,6%. Når man tok hensyn til råte/misfarging, ble andelen skurtømmer redusert til 35,3%. Når det gjelder rotstokker, ble ca. 11% av stokkantallet, eller ca. 22,5% av volumet, klassifisert innenfor de to beste kvalitetsklasser. Tilsvarende tall for midt- og toppstokker var henholdsvis 3,0 og 3,3%. For liten dimensjon var den hyppigste årsak til sortimentsovergang fra skurtømmer til massevirke. Midlere krok (pilhøyde) var henholdsvis 3,8 (P2) og 6,1 cm (P4).