Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Silke HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans StabbetorpSammendrag
Foredraget ga en oversikt over mulighetene for ertedyrking i Norge, og ga en gjennomgang av nordiske forgrødeforsøk
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
I foredraget ble det presentert resultater fra forsøk innen sortsprøving oh gjødsling. I tillegg ble orientert om en del aktuelle sjukdommer og resultater fra noen forsøk med soppbekjempelse i erter og oljevekster
Forfattere
Richard MeadowSammendrag
The practice of IPM in horticultural crops in Europe in the last half of the 20th century has primarily consisted of fine-tuning the use of pesticides to avoid unnecessary applications. This has led to benefits for growers, consumers and the environment. Many of the fundamental tools for this practice, the synthetic pesticides, are rapidly disappearing from the European market. At the same time, consumers are making clear choices for produce that is not treated with these pesticides. Most of the new pesticides that have appeared in the last decade, and pesticides currently under development, are less effective and/or less long-lasting in the field. These factors have been a driving force in the development of new methods of approaching pest problems in horticultural crops. There is little indication that any method alone will solve pest problems in a cropping situation.
Forfattere
Frode RingsevjenSammendrag
Oversikt over nye energieffektive systemer for veksthus; GesloteKas" (lukket veksthus), Intelligrow, forsøk med lukket veksthus i Finland.
Sammendrag
Simple risk assessment tools for agricultural phosphorus (P) losses, like the P index, have been developed in the U.S.A. and in some European countries. Despite its popularity, there have been surprisingly few studies, which try to test the index close to the field scale. For Norway, the P index approach comprises the risk related to both the source of P (soil P status, amount of fertilizer and manure as well as method of application, plant P release by freezing and P balance) and the risk related to transport of P (erosion, flooding, surface runoff, contributing distance, modified connectivity, soil profile, subsurface drainage). In this paper, we have applied the Norwegian P index to farmer fields within a small agricultural catchment, the Skuterud catchment (450 ha), in southeastern Norway. The Norwegian P index was tested for two agricultural fields (0.3 to 0.4 ha) and nine subcatchments (6 to 65 ha). Total P concentrations in runoff from the eleven study areas were measured during the year from May 2001 to April 2002. Results from the testing showed that the Norwegian P index described 66% of the variation in measured relative total P concentration for fields and subcatchments included in this study. Additionally, the P index was able to detect fields and subcatchments with the highest measured P concentrations. Results also showed that the source factor contributed most to the variation between fields and hence were important for the identification of high-risk areas in Skuterud catchment. It was found that the soil P status described 66% of the variation in the source factor. Among the transport variables, it was found that both erosion risk and contributing distance had an important influence on the transport factor. Overall, the study illustrated the potential of the P index to detect areas with the highest risk of P loss.
Forfattere
Anne-Berit Wold Nina OpstadSammendrag
I et feltforsøk med jordbær plantet på Østlandet, ble tørrgjødsling ved planting i august 2003 sammenliknet med gjødselvatning fra mai 2004. Halve feltet ble gjødslet ved planting og gjødselvatnet med en lav gjødselrate fra våren etter (T1), mens den andre halvparten var ugjødslet ved planting og ble i stedet gjødselvatnet med høg gjødselrate fra våren 2004 (T2). I 2005 fikk begge leddene tilført samme mengde gjødsel. Bærene ble høstet tre ganger per uke i løpet av det første avlingsåret. Bær fra tidlig i sesongen, midt i sesongen og sent i sesongen ble analysert for oppløst tørrstoff, pH, titrerbar syre, farge, vitamin c, antioksidant aktivitet (FRAP) og mineralinnhold. Resultatene ble korrelert med innholdet av mineraler i tørrstoff i blad. T1 ga mørkere og større bær sammenliknet med T2. De andre kvalitetsparametrene og konsentrasjonen av mineraler i bær var ikke signifikant påvirket av gjødslingsstrategiene. Oppløst tørrstoff, pH, titrerbar syre og farge varierte signifikant gjennom sesongen, mens vitamin c og antioksidant kapasiteten (FRAP) ikke var påvirket av gjødsling, bærstørrelse eller tid i sesongen. Resultatene ga en generell oversikt over kvalitetsparametrene i jordbærsorten Korona.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Bioforsk Øst Kise har sommaren 2007 samla inn klonar frå ulike stader på kysten av Sør-Norge. Ramsløk (Allium urscinum)er ein viltveksande plante i Norge og veks på kysten nord til Trøndelag. Smaken minner om ein blanding av kvitløk og grasløk. Ramsløk er vorten svært populær hjå ein del kokkar i Norge den siste tida. Bioforsk Øst vil testa ut korleis vi kan kultivera denne planten. Dette er mellom anna for å unngå å gjera innhogg i viltvokande ramsløkfelt.
Sammendrag
Sortar av solbær og rips for økologisk produksjon må ha god resistens mot viktige soppar og skadedyr. Registreringar i sortsforsøk i fleire regionar syner stor variasjon mellom sortane. Bær av solbær og ripa har høgt innhald av helsefremmande innhaldsstoff, men analysar har synt store variasjonar mellom sortane. Registreringar i fleire år vil syna om sortane rangerer likt frå år til år.
Forfattere
Nina Opstad Arnfinn Nes Finn MågeSammendrag
I et feltforsøk med jordbær plantet på Østlandet, ble tørrgjødsling ved planting i august 2003 sammenliknet med gjødselvatning fra mai 2004. Halve feltet ble gjødslet ved planting og ble gjødselvatnet med en lav gjødselrate fra våren etter (T1), mens den andre halvparten var ugjødslet ved planting og ble i stedet gjødselvatnet med høg gjødselrate fra våren 2004 (T2). I 2005 fikk begge leddene tilført samme mengde gjødsel. Ingen av behandlingene medførte noen mangelsymptomer i løpet av forsøket, men av alle parametrene som ble registrert, var det bare antall blad og bladareal som kompenserte for den begrensa næringstilgangen om høsten. Avling og bærstørrelse var signifikant høgere i T1 i det første avlingsåret, på tross av den lave gjødselraten i avlingsåret. Året etter ble det ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom T1 og T2. Blad og bladstikler ble samlet flere ganger gjennom sesongen, og tørrstoff og bladsaft ble analysert for makro- og mikronæringsstoff. Det var få signifikante forskjeller mellom behandlingene, men det var en tendens til at bladsaftanalysene sa mest om det aktuelle opptaket i blad. Hverken tørrstoffanalyser eller bladsaftanalyser i sesongen gjenspeilet avlingspotensialet, da det var underoptimale forhold om høsten som reduserte bærstørrelsen i T2.