Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Sigevann fra Bangarvågen deponi er vist å inneholde høye konsentrasjoner av bl.a. polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), benzen, toluen, etylbenzen og xylen (BTEX) og hydrokarboner (HC). Bioforsk Jord og miljø ble kontaktet av Norconsult for å teste adsorpsjon og nedbrytning av organiske forurensninger i ulike filtermaterialer ved bruk av kolonnetester. Hensikten med forsøkene var å komme fram til bindningskapasitetene til de ulike jordblandingene under forhold som etterlignet en rensevoll i Bangarvågen. Ulike prøver av sand, mineraljord, myrjord og kompost ble vurdert brukt som filtermaterialer etter måling av kornfordeling og en visuell vurdering av prøvene. Åtte 40 cm høyde og ø 10 cm stålkolonner ble deretter pakket med 0-2 mm maskinsand tilsatt torv i økende volumprosent fra 0, 12,5 til 30 %. I tillegg til effekten av organisk materiale ble effekten av gjødsling med nitrogen og fosfor og lufting av sigevannet undersøkt. Sigevann ble pumpet motstrøms gjennom kolonnene (mettet vannstrøm). Eluater fra kolonnetestene ble analysert for tungmetaller og organiske forbindelser og rensegrad og filterkapasitet ble estimert. Forsøksresultatene gav følgende konklusjoner: 1) 10 volumprosent torvjord må tilsettes til maskinsand 0-2 mm for å oppnå nødvendig sorpsjon av metaller og organiske stoffer; 2) det er ikke nødvendig å gjødsle eller lufte sigevannet for å oppnå tilstrekkelig rensing av sigevannet i barrieren; 3) BTEX ble funnet å være den organiske forurensningen som krever størst filtertykkelse.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Forksjellige vanningsmetoder kan anvendes for å produsere jordbruksprodukter i tørre områder. Valg av metoden betydningen fro det totale vannforbruket og kan derfor ha betydning for jord og vannkvalitet. Overforbruk avb vann kan føre til både slatproblemer i jordsmonnet og avrenning av næringsstoffer til både hgrunnvannet og åpne vannsystemer. Effektiv bruk av vann er en nødvendighet, særlig i de områder som har knapper vannressurser og derfor er nedbørsfelt forvaltning, hvor alle partnere blir tatt med i beslutningprosessen, meget viktig. Et eksempel av problemer relatert til vannforvaltning er gitt for nilebassenget.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Rensing av vaskevann i nye Kleivene tunnel i Drammen
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Miljøoppfølging ny Rv465
Forfattere
Lillian Øygarden Marianne Bechmann Anne-Grete Buseth Blankenberg Johannes Deelstra Hans Olav EggestadSammendrag
Forurensning fra jordbruksarealer er i stor grad styrt av avrenningsmengder og tidspunkter for avrenning. Økt hyppighet av ekstremvær kan komme til å øke tapene av næringsstoffer og pesticider og ha negative effekter på vannkvalitet. Endret avrenningsmønster vil påvirke hydrotekniske anlegg, flomsikring i jordbrukslandskapet og utløse behov for nye tiltak.
Forfattere
Helen FrenchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helen FrenchSammendrag
In the northern hemisphere, substantial amounts of de-icing chemicals are used to remove and prevent ice formation roads, runways and aeroplanes. Road and airport managers are therefore faced with the dual challenge of simultaneously maintaining public safety and meeting demands to protect the environment. De-icing fluids used on airports are commonly based on degradable organic solutes such as ethylene glycol, diethylene glycol or propylene glycol for aeroplanes, while de-icers for runways are based on urea, potassium formate or acetate. Sodium chloride (NaCl) is the most commonly used de-icing chemicals on Norwegian roads. At Oslo airport, Gardermoen, the accumulated amount of de-icers used at the airport is monitored and an upper threshold is defined according to potential degradation capacities and dilution in the unsaturated zone. There is so far, no such upper limit defined for road salting. The risk of contaminating the groundwater at Gardermoen is determined by several factors, the total consumption of de-icing chemicals, the infiltration conditions at the ground surface and the depth of the unsaturated zone. The monitoring of changes in electrical resistivities in 2000/2001 (French and Binley, 2004) documented a spatially variable infiltration pattern and basal ice played a significant role on melt water redistribution. Negative temperatures were measured in the top-soil throughout the entire winter period. In a similar study in 2005/2006 infiltration was more homogeneous and there was little ponding on the surface during snowmelt. Supporting the hypothesis that ground frost prior to snowfall plays a major role in the formation of basal ice, ponding and focused infiltration. The objective of the presented work, which is still ongoing (NFR 164946/S30, see: http://www.bioforsk.no/ViewPPP.aspx?view=project&id=659&ViewLanguage=English) is to: 1) Determine the use of de-icing chemicals as a result of climatic factors; 2) Model the changes in infiltration capacity as a function of weather and soil physical conditions throughout the winter period, and 3) Quantify the mechanism controlling focused infiltration and meltwater redistribution. Based on previously acquired knowledge on transport and degradation of de-icing chemicals in the unsaturated zone, prevailing boundary conditions and how they are affected by climatic conditions, a more probabilistic approach will be taken in order to determine the risk of groundwater contamination caused by different scenarios including climate change.
Sammendrag
Gjennom forprosjektet har det blitt gjort innledende prøvetaking for å dokumenter hvorvidt punktutslipp fra veksthus kan gi problematiske konsentrasjoner av plantevernmidler i vassdrag nedstrøms veksthusanleggene
Sammendrag
På oppdrag fra Avinor har Bioforsk utført miljøovervåking på Trondheim lufthavn Værnes avisingssesongen 06/07. Fokus har vært å klarlegge utslipp av avisingskjemikalier til vann. Det har blitt lagt særlig vekt på å klarlegge utslipp til det gamle elveleiet. Gjennomført miljøovervåking har vist følgende hovedtrekk: - Kulvertene fra flyplassen førte med seg lite avisingskjemikalier til det gamle elveleiet sesongen 2006/07 - Overvann til Stjørdalselva inneholdt tidvis høye konsentrasjoner av glykol - Vannkvaliteten i nye grunnvannsbrønner ved bane og deicing var preget av tilførsel av organisk materiale - Undersøkelse av kommunalt dyputslipp i Stjørdalsfjorden våren 2007 viste ingen effekt på lokal vannkvalitet - Undersøkelse av det gamle elveleiet viste en sjikting med brakkvann på toppen og et stagnant oksygenfattig saltvann i bunnen. Slike forhold vil naturlig oppstå i avsnørte ferskvannspåvirkede bukter og fjorder med dårlig vannutskiftning - Renseanlegget for oljeholdig vann fra brannøvingsfeltet fungerte ikke tilfredsstillende, og må oppgraderes I en samlet vurdering av de miljømessige utfordringene for Trondheim lufthavn bør en i det videre fokusere på følgende forhold: (1)Klarlegge mengde glykol pumpet til kommunalt dyputslipp, (2)Klarlegge mengde glykol ført til overløp til Stjørdalselva og (3)Oppgradering og dokumentasjon av renseanlegg for oljeholdig vann på brannøvingsfeltet.