Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere) is a web-based decision support system designed to assist Norwegian growers in the management of pests, diseases and weeds of cereals, vegetables and fruit crops. VIPS was established in 2001 as a collaborative project between Bioforsk and Norwegian Agricultural Extension Service (NAES) under a government-funded action for reducing risk connected to the use of pesticides . The aim of VIPS is to provide information to advisors and farmers to reduce reliance on pesticides. Inputs to the forecasting models are weather data from the Bioforsk Agrometeorological Service consisting of a network of 80 automatic weather stations across crop production areas, weather forecasts from the Norwegian Meteorological Institute and biological/field observations collected by NAES. A general interface is used for all models incorporated in the system, allowing new models to be implemented. During the growing season the monitoring of several pests and diseases are recorded through a message system in VIPS. The service is open and free of charge at www.vips-landbruk.no. Warnings are also available as sms messages. Pests and diseases currently included in VIPS : Wheat glume blotch (Stagonospora nodorum), Barley net/spot blotch (Drechslera teres), Barley scald (Rhynchosporium secalis), Sclerotinia sclerotiorum in oil seed rape , Potato late blight (Phytophthora infestans), Cabbage moth (Mamestra brassicae), Cabbage root fly (Delia radicum), Carrot root fly (Psila rosae), Lettuce downy mildew (Bremia lactucae), Apple scab (Venturia inequalis), Codling moth (Cydia pomonella), Apple fruit moth (Argyresthia conjugella), Grey mould (Botrytis cinerea) in strawberry. More forecasting models for other pests/diseases are under development. A Danish weed management program to assess the need for control of weeds in cereal fields, eg choice of herbicide(s) and calculation of doses, has been adjusted for Norwegian conditions and included in VIPS . Both experiments and practical largescale testing of "VIPS weeds" during 2006, showed a potential of 40 % reduction of herbicide use in cereals. Current development aim at transferring the service from weatherstation-based to farm-based pest forecasts. Use of radar measurements of precipitation in combination with online interpolation of the other weather factors from nearest weather stations is expected to improve precision in the pest forecasts as well as farmers "ownership" to the information presented.
Sammendrag
Det er gjennomført to forsøk med ulike typer flytende NPK-gjødsel til golfgras (green) i veksthus. Vekstmediet var en moldfattig sandjord med kornfordelingskurver i samsvar med USGA-standard. En gjødselblanding av Sea Power (hydrolysert lakseprotein) og Superba Gul ga raskest etablering av nysådd golfgreen og like god tilvekst av etablert green som kommersielt tilgjengelige golfgjødseltyper. Sea Power alene ga også god tilvekst, og indikerte at denne gjødseltypen hadde god virkning som nitrogengjødsel.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Flytende biorest har lignende egenskaper som blautgjødsel/gylle, og kan brukes som årlig gjødsel. Ved å skille biorest i fast og flytende fraksjon, kan den faste fraksjonen nyttes som jordforbedringsmiddel.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Valg av analysemetoder er sterkt knyttet til de enkelte stoffenes egenskaper i jord. Når en skal ekstrahere mengden plantetilgjengelige næringsstoffer, er det viktig at ekstraksjonsmiddelet gir forhold som ligner det som er i jorda.
Forfattere
Bjørn Molteberg Trygve S. AamlidSammendrag
Årlig omsettes i de fem nordisk land om lag 6000 tonn grasfrø til bruk i grøntanlegg. Av de ca 15 ulike grasarter og -underarter som brukes i grøntanlegg er totalt sett om lag 200 ulike sorter tilgjengelig på det nordiske markedet. Basert på forskingsprosjektet "Evaluation of Agrostis and Festuca cultivars for use on golf greens in Scandinavia (2003-2007)", samt de siste om lag 20 års offisielle sortsprøving av gras til grøntanlegg i de nordiske land, gir denne sortsguiden en beskrivelse av sorter som er prøvet i Norden, samt nøytrale og konkrete anbefalinger om hvilke grasarter og -sorter som bør foretrekkes til green, fairway/tee, plen, fotballbane og ekstensiv grasbakke. Anbefalingene er differensiert mellom to klimasoner; nemlig en sørlig/kystnær klimasone (sone 1) som omfatter Danmark, Sør-Sverige og kystområdene på Sør- og Vestlandet i Norge, og en nordlig/kontinental klimasone (sone 2) som omfatter hele Finland, Mellom- og Nord-Sverige, Midt- og Nord-Norge, innlandsstrøk i Sør-Norge, og Island. Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg er finansiert av Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF) og skal etter planen revideres hvert tredje eller fjerde år etter hvert som nye sortsprøvingsresultater foreligger.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Norsk Standard 2890 angir at CAT-metoden (DTPA/CaCl2) skal benyttes ved deklarasjon av organiske jordforbedringsmidler. Denne analysemetoden har vist seg dårlig egnet for avløpsslam.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Norsk Standard 2890 angir hvilke metoder som skal benyttes ved deklarasjon av anleggsjord. Standarden angir ikke hva som er god eller dårlig jord.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
I grøntanlegg er det tillatt å bruke enten 30 vol. % organisk avfall i en jordblanding eller et lag på 5 cm tykkelse som blandes med jorda på bruksstedet. En del typer avløpsslam inneholder så store mengder næringsstoffer at det ikke kan anbefales å bruke maksimalt tillatte mengder.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Oppsummering av undersøkelse av biologiske filtre for hytter i normal drift. Undersøkelsen omfatter 33 enkeltanlegg for hytter fordelt på fire leverandører (Nava , Vera, Haco og Odin). Flere av anelggene ble prøvetatt i "worst case" situasjoner mht. belastning. Alle anlegg er bygd etter prinsippene i VA/Miljø-Blad nr. 60, biologiske filtre for gråvann. Forventede innløps- og utløpskonsentrasjoner er beregnet. Resultater for organisk materiale (BOF og TOC), fosfor, nitrogen og E.coli ble presentert. Renseresultater omtrent som forventet, men relativt store variasjoner i utløpskonsentrasjonene. Alle anleggene har potensiale til å tilfredsstille forventede rensekrav. Variasjonen i utløpskonsentrasjonen var større ved høy belastning. Det ble ikke avdekket alvorlige problemer ved drift eller driftsoppfølging. Anleggene er robuste og driftsekstensive. For å øke renseeffektene av anleggene anbefales det at renset vann etterpoleres i utslippsfilter i stedlige løsmasser.