Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Mensur Vegara Thor S. Larsen Hans Magnus Gjøen Anders Kiessling Roger K. Abrahamsen Ole Hofstad Lars Helge Frivold Bal Ram Singh Roberto Garcia Geir-Harald Strand dag-ragnar blystad Åsmund AsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pavel Cudlín Barbara Kieliszewska-Rokicka Maria Rudawska Tine Grebenc Odair Alberton Tarja Lehto Mark R. Bakker Isabella Børja Bohdan Konôpka Tomasz Leski Hojka Kraigher Thomas W. KuyperSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pavel Cudlin Barbara Kielisziewska - Rokicka Maria Rudawska Tine Grebenc O Alberton Tarja Lehto Mark R. Bakker Isabella Børja Bohdan Konôpka T Leski Hojka Kraigher Thomas W. KuyperSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild Sletten Trond RafossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marie Alexis Daniel Rasse C. Rumpel G. Bardoux N. Péchot P. Schmalzer B.G. Drake A. MariottiSammendrag
Fire profoundly modifies the terrestrial C cycle of about 40% of the Earth"s land surface. The immediate effect of fire is that of a net loss of C as CO2 gas and soot particles to the atmosphere. Nevertheless, a proportion of the ecosystem biomass is converted into charcoal, which contains highly recalcitrant molecular structures that contribute to long-term C storage. The present study aimed to assess simultaneously losses to the atmosphere and charcoal production rates of C and N compounds as a result of prescription fire in a Florida scrub-oak ecosystem. Pre-fire and post-fire charred and unburned organic matter stocks were determined for vegetation leaves and stems, litter and soil in 20 sub-plots installed in a 30-ha area that was subjected to prescribed fire. Concentrations of C and N were determined, and fluxes among pools and to the atmosphere were derived from these measurements. Soil C and N stocks were unchanged by the fire. Post-fire standing dead biomass contained 30% and 12% of pre-fire vegetation C and N stocks, respectively. In litter, post-fire stocks contained 64% and 83% of pre-fire C and N stocks, respectively. Most of the difference in relative losses between vegetation and litter could be attributed to substantial litter fall of charred and unburned leaves during the fire event. Indeed, an estimated 21% of pre-fire vegetation leaf C was found in the post-fire litter, while the remaining 79% was lost to the atmosphere. About 3/4 of the fire-induced leaf litter fall was in the form of unburned tissue and the remainder was charcoal, which amounted to 5% of pre-fire leaf C stocks. Charcoal production ranged between 4% and 6% of the fireaffected biomass, i.e. the sum of charcoal production and atmospheric losses. This value is below the range of literature values for the transformation of plant tissue into stable soil organic matter through humification processes, which suggests that fire generates a smaller quantity of stable organic C than humification processes over decades and potentially centuries.
Sammendrag
Vortemjølkrust, Melampsora euphorbiae, vart hausten 2006 for første gong funnen i norsk julestjerneproduksjon. Soppen gir nekrotiske flekkar på oversida av blada og typiske gul-oransje rustflekkar på undersida. Vi har sett skade på opp til 13 blad på enkeltplanter, og også braktéane får angrep. Skadeomfanget er stort i enkelte gartneri. I julestjerne er sjukdomen frå før berre rapportert frå India, Tanzania og Mauritius. Soppen er difor ikkje tidlegare registrert i julestjerner verken i Europa eller Amerika.
Sammendrag
I et kontinuerlig produksjonsforsøk med 32 melkekyr (2005-06) i økologisk landbruk ble kraftfôrrasjoner basert på fiskemel og erter sammenlikna. Ved hjelp av kornblanding (havre og bygg) ble rasjonene balansert til å bli isonitrogene og isoenergetiske. Dyra var permanent (over tre år) fordelt på 2 grupper med en årlig kraftfôrtildeling tilsvarende henholdsvis 40% (H) og 10% (L) av fôrrasjonen (regnet på energibasis). Fiskemel ga høyere melkeytelse enn erter, og minst like god melkesmak. Fettsyresammensetningen i melka var gunstigst når fiskemel ble fôret. Både fiskemel og havre kan ha bidratt til den gunstige sammensetningen av fettsyrer. Både fiskemel og erter er gode proteinfôrmidler for økologisk melkeproduksjon. En kombinasjon av de to proteinkildene kan forventes å være særlig gunstig, siden fiskemel inneholder mye høyverdig protein som i liten grad brytes ned i vom, mens erteproteinet i større grad bidrar med nedbrytbart protein som stimulerer mikrobeproteinproduksjonen i vom.
Forfattere
Steffen Adler Åshild T. RandbySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hallvard JensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag