Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
På landsbasis kjem berre 50-60 % av alle tre som vert plante til juletre, ut på marknaden. Noko av svinnet skuldast bruk av planteartar eller proveniensar som ikkje er tilpassa klimaet på veksestaden, men hovudårsaka til utgang/utsortering har synt seg å vera ulike soppsjukdomar. Nokre soppar er aggressive at dei kan infisera plantene på eiga hand. Andre soppar kan berre koma inn gjennom vev som er skadd av til dømes vind, frost, insekt og midd. I denne artikkelen er det fyrst eit avsnitt som soppsjukdomar som angrip nåler og skot. Deretter vert sjukjdomar som går på rothals og røter, omtala. Under omtalen av kvar skadegjerar er det vist til artiklar/faktaark som er utarbeidde ved Plantevernet og publiserte i Grønn kunnskap e. Her vil ein finna symptombilete og meir utfyllande tekst om vertplanter, biologi og tiltak. Før konklusjonen er det med eit avsnitt om generelle tiltak for å få høgast mogleg avkasting frå felta. Edelgra (Abies spp.) utgjer i dag 80 % av alle trea som vert planta til juletre. Denne artikkelen fokuserar difor mest på soppsjukdomar som er funne på ulike edelgranartar, men der desse soppane også angrip ulike granartar (Picea spp.) vil det vera nemnt.
Forfattere
Torbjørn Kristiansen Tor LunnanSammendrag
Stadig flere bønder har prøvd å dyrke fôrmais på Sør-Østlandet de seneste årene med vekslende hell. Erfaringer og forsøk viser at det er store forskjeller i avling og kvalitet både mellom år og sted. Fôrmais er som regel et positivt innslag i fôrseddelen, og flere bønder har gått over fra å dyrke fôrmais som et forsøk til å ta det med som et fast innslag. De største utfordringene er klimaet - lengde på vekstsesongen, temperatur og frost, og plantevern. Innenfor plantevern begynner vi å få stadig bedre strategier, så det er sesongen og lokalitetene som vil være mest avgjørende for det endelige resultatet.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Fire ulike vokterhundmetoder i Norge har blitt evaluert de siste 8 år: Vokterhunder i kombinasjon med gjeting og bruk av nattkve, vokterhunder alene med sau på inngjerdet beite, vokterhunder alene med sau i utmarka og vokterhunder på patrulje i lag med gjeter/tilsynsperson. De ulike bruksmåtene varierer mht. tapsreduserende effekt, kostnader og sosialiseringsmetode. Vokterhunder brukt på inngjerdet beite og vokterhunder på patrulje kan anbefales under norske forhold. Førstnevnte metode har stor forebyggende effekt og anbefales i sterkt rovdyrutsatte områder, der alternativene er enten å legge ned eller å legge om sauedrifta. Sistnevnte metode anbefales i områder som har totaltap opp mot 15 % og hvor rev, gaupe og/eller jerv er hovedproblemet. Denne metoden har ikke så stor tapsreduserende effekt som førstnevnte, men fordelene er at bruksmåten er tilpasset utmarksbasert beitedrift hvor sauene går spredt og den krever heller ikke sterk sosialisering mellom hund og sau.
Redaktører
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sjur HarbySammendrag
I samarbeid med NIJOS registrerte Frogn Historielag sommeren 2004 kulturminner i skogsområdet Saga - Trolldalen, Frogn kommune i Akershus. Kurs, registreringsopplegg og oppfølging i etterkant ble levert av NIJOS. Hensikten var å vinne erfaring med bruk av opplegget i det frivillige kulturminnevernet. Samlet ble 32 lokaliteter dokumentert, hvorav flertallet var kulturminner fra nyere tid. Med noen forbehold fungerte opplegget bra og kartet viser i dag et helt annet kulturlandskap enn det som forelå da historielaget startet sine registreringer. Tilsynelatende funntomme arealer har fått en historie og sammenhengen mellom allerede kjente kulturminner er blitt tydeligere. Tre registreringer ble avvist og tre lokaliteter viste seg vanskelige å bedømme antikvarisk.
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Per Anker PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Kari BysveenSammendrag
Småskalaforsøk på Landvik og Gjennestad og storskalaforsøk på Romerike har vist at vi kan øke de økologiske timoteifrøavlingene i første engår med 15-20% ved å blande inn aleksandrinekløver eller jordkløver ved såing. Samsåing med jordkløver eller aleksandrinekløver reduserer konkurransen fra ugras og fremmede kulturplanter i etableringsfasen, men neppe så mye at det hindrer kvitkløver i å spire fra harde frø i jorda og ødelegge renheten på timoteifrøavlinga i første engår. De mest aktuelle tiltaka for å øke timoteiens konkurransevne overfor kvitkløver er å gjødsle førsteårsenga hardere, samt å utsette frøhøstinga til andre engår. Innblanding av aleksandrinekløver eller jordkløver har ingen virkning på avlingsnivået i annet års timoteifrøeng. For engsvingel har vi ikke funnet fram til noe samsåings-system som kan øke frøavlingene i første engår. Engsvingel er lite konkurransesterk og evner ikke i samme grad som timotei å utnytte plassen og nitrogenet som frigjøres når belgvekstene dør. Innblanding av sneglebelg (Medicago lupulina) ved såing vil øke frøavlingene, særlig av timotei, men også av engsvingel, i andre engår så mye at det mer enn kompenserer for avlingstapet i første engår. Muligheten for bruke sneglebelg i et opplegg med fôreng eller grønngjødslingseng i første engår og frøeng i andre engår bør derfor undersøkes nærmere.