Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv NilsenSammendrag
Praktiske restaurerings- og skjøtselstiltak. Målsetninger og ambisjoner ved igangsetting av slike tiltak.
Forfattere
Liv Ostrem Arild Larsen Izolda PasakinskieneSammendrag
Introgresjonsprogram i Festulolium med mål å overføra overvintringsevne frå engsvingel til fleirårig raigras er omtala. 20 familiar med ein og 40 familiar med to tilbakekryssingar vart dyrka i Fjaler (engfelt, enkeltplante-felt) og Bodø (engfelt), alle felta etablerte i 2004. Avling og fôrkvalitet vart testa i engfelta, medan overvintring vart observert i enkeltplantefelt med 30 genotypar per familie. Første engår gav høge tørrstoffavlingar med stor variasjon mellom familiar i kvar tilbakekryssingsgruppe. I andre engår fann ein større vinterskade i familiar med to samanlikna med ein tilbakekryssing, dette samsvarte med resultat i kontrollerte frysetestar med same plantemateriale. Molecylære analysar var tekne på kontrasterande familiar i kvar gruppe basert på resultat frå kontrollerte frysetestar, inkl. GISH for å avdekka engsvingel og ribosomal DNA (rDNA). I intogresjonsfamiliane hadde frostresistente familiars fleire engsvingelfragment enn frosttolerante familiar.
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
Prosjektpresentasjon, bakgrunn, mål, norsk hveteproduksjon
Forfattere
Trine A Sogn Susanne Eich-Greatorex Oddvar Røyset Anne Falk Øgaard Åsgeir Rossebø AlmåsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hege Nordheim-Viken Harald Volden Gustav Fystro Tor LunnanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel Døving Finn Måge Eivind VangdalSammendrag
Basert på talmateriale frå fem fruktlager i Ullensvang, har ein undersøkt klimaverknader på avling og avlingsprognosar i plommer. Relativt avlingsnivå, som prosent av flytande gjennomsnitt for åra 1962-2002, vart relatert til verdata frå Det Norske Meteorologiske Institutt. Avlingsnivået var positivt korrelert med tal soltimar i juli og august året i førevegen. Ein time meir sol i juli gav 0,3% høgare avling året etter. Avlinga var negativt korrelert til høge temperaturar i januar og februar. Ei grad høgare middeltemperatur i februar gav 7,5% lågare avling. Korrelasjonane mellom avling og verfaktorar var tilnærma like for alle fem fruktlagra. Multiple regresjonsmodellar med meteorologiske variablar vart utvikla for avlingsprognosar. Når prognosen gjev relativt avlingsnivå som prosent av gjennomsnittet, kan det vera nyttig både for fruktlagra og dyrkarane.
Forfattere
Finn Måge Aksel Døving Eivind VangdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oiva NiemelainenSammendrag
The plant growth regulator Primo Maxx (trinexapac-ethyl) is being evaluated on greens and fairways in a joint Finnish-Norwegain project 2007-2008. Trials are beeing carried out at Bioforsk Øst Landvik and Ballerud Golf Club, Norway and Lepaa Golf course, Finland. Preliminary results from 2007 indicate reductions in clipping yeids varying from 10 to 50%. Depending on dosage, visual turf quality is either unaffected or decreased, mainly due to a more uneven appearance and less competition against weeds.
Forfattere
Nina Opstad Arnfinn Nes Finn MågeSammendrag
I et feltforsøk med jordbær plantet på Østlandet, ble tørrgjødsling ved planting i august 2003 sammenliknet med gjødselvatning fra mai 2004. Halve feltet ble gjødslet ved planting og ble gjødselvatnet med en lav gjødselrate fra våren etter (T1), mens den andre halvparten var ugjødslet ved planting og ble i stedet gjødselvatnet med høg gjødselrate fra våren 2004 (T2). I 2005 fikk begge leddene tilført samme mengde gjødsel. Ingen av behandlingene medførte noen mangelsymptomer i løpet av forsøket, men av alle parametrene som ble registrert, var det bare antall blad og bladareal som kompenserte for den begrensa næringstilgangen om høsten. Avling og bærstørrelse var signifikant høgere i T1 i det første avlingsåret, på tross av den lave gjødselraten i avlingsåret. Året etter ble det ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom T1 og T2. Blad og bladstikler ble samlet flere ganger gjennom sesongen, og tørrstoff og bladsaft ble analysert for makro- og mikronæringsstoff. Det var få signifikante forskjeller mellom behandlingene, men det var en tendens til at bladsaftanalysene sa mest om det aktuelle opptaket i blad. Hverken tørrstoffanalyser eller bladsaftanalyser i sesongen gjenspeilet avlingspotensialet, da det var underoptimale forhold om høsten som reduserte bærstørrelsen i T2.