Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Ketil Haarstad Bent C. BraskerudSammendrag
Pesticide losses to the environment are unwanted due to possible environmental and health hazards. An experimental wetland is established to study the efficiency with respect to retention of sediments, nutrients and pesticides. Pesticides were applied on an arable soil plot in the watershed. Statistical analyses were carried out on three selected pesticides; propachlor, metalaxyl and chlorfenvinfoss. All pesticides were found in the experimental wetland, with peak concenttrations shortly after spraying. In 2003 pesticide retention varied from 11% to 42% and in 2004 retention varied from 19% to 56 %. Comparing eight different wetland filters, we found that L6 and L8, with flagstones and straw, respectively, had a higher total pesticide retention than a standard Norwegian wetland (L4). When the compounds were treated separately, however, the picture was different. Statistical analyses showed that the treatments were signficantly different from zero in six of the wetlands for remowal of propachlor, for removal of metalaxyl none were significantly different, and for removal of chlorfenvinphos four treatments were significantly different. For the three compounds none of the relative treatments were significantly different from L4. Chemical properties of the pesticides could explain some of the behaviour in the watershed and in the wetland.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Bringebær er det av bærslagene våre som er mest utsatt for virusproblemer. Det skyldes både at vi har mye villbringebær som fungerer som reservoar for virus og vektorer og at bringebær står lenge i feltet. Bringebær kan infiseres av forskjellige virus med forskjellig spredningsmåte: jordboende, nematodeoverførte virus; bladlusoverførte virus og pollenoverførte virus. Det viktigste bekjempelsestiltaket er å starte med friskt plantemateriale.
Forfattere
Anders YriSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders YriSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders YriSammendrag
Rapporten sammenstiller en undersøkelse av minirenseanlegg og filterbed for boliger og gråvannsrenseanlegg med biofilter for fritidshus/hytter. Bioforsk Jord og miljø har vært ansvarlig for prøvetakingen som har fore-gått i 2005, 2006 og 2007. Boliganleggene som har blitt undersøkt finnes i hovedsak i kommunene Ås og Frogn i Akershus. Anleggene har for det meste blitt tatt ut i samarbeid med saksbehandlere i disse to kommunene og representer et tilfeldig utvalg av anlegg i regionen. Undersøkte gråvannsrenseanlegg for hytter er lokalisert både i Fredrikstad, Frogn, Ås og Ringerike kommune. Selv om undersøkelsen er begrenset mht. antall anlegg som er prøvetatt, gir rapporten et grunnlag for å vurdere funksjonen til de undersøkte anleggstypene, samt om det er behov for tettere oppfølging av mindre avløpsanlegg. De 20 minirenseanleggene i undersøkelsen er hovedsakelig prøvetatt i fire omganger. Gjennomsnittlige utslippsverdier for total fosfor (tot-P) og biokjemisk oksygenforbruk målt som BOF5 ligger over de forventede utslippskonsentrasjoner dersom det forutsettes 90% rensing. Gjennomsnittet av alle fosforanalysene for minirenseanlegg gir en utslippskonsentrasjon på 1,9 mg/l, tilsvarende en rensegrad på ca 80 %. Når avvikende prøver tas ut av gjennomsnittsberegningen, ligger fosfor- og BOF5-konsentrasjonene omtrent på grenseverdien for 90 % renseevne. Det er store variasjoner i renseevnen for minirenseanleggene. For fire undersøkte filterbedanlegg, alle prøvetatt ved fire anledninger, er gjennomsnittlig utslippskonsen-trasjon av fosfor 0,9 mg/l. Dette tilsvarer en rensegrad på 90% for fosfor. For BOF5 må avvikende prøver fjernes for at gjennomsnittsverdien skal tilfredsstille grenseverdien ved 90% rensing av organisk materiale. Undersøkelsen av gråvannsrenseanlegg med biofilter omfatter prøvetaking av anlegg fra fire leverandører. Det er registrert relativt store variasjoner i målte verdier ut av anleggene. Ved fjerning av avvikende prøver, ligger gjennomsnittet av de enkelte anleggene stort sett litt over forventede utslippsverdier. Gjennom intervjuer av anleggseiere, tilbakemeldinger fra leverandører , samt feltregistreringer ble det avdekket alvorlige feil og mangler ved noen av minirensanleggene og på et av filterbedanleggene. Det ble ikke avdekket alvorlige problemer med drift eller driftsoppfølging av gråvannsrenseanleggene.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Egen informasjonsside for mindre avløpsanlegg på internett. Informasjonen retter seg først og fremst mot to interessegrupper; saksbehandlere for mindre avløpsanlegg i kommunene, og privatpesoner som skal etablere avløpsanlegg. Nettsiden er inndelt i følgende tre hovedtemaer: "Kommuneveildning" er info som er tilpasset saksbehandlere i kommunene. "Hvordan velge avløpsløsning" er info spesielt for utbyggere av anlegg, mens " Renseløsninger" er generell informasjon om ulike typer mindre avløpsanlegg på markedet Informasjonen som i hovedsak er utformet av Bioforsk Jord og miljø (tidligere Jordforsk) og UMB i tidligere prosjekter, er tilrettelagt og bearbeidet for internett med delfinansiering av Statens forurensningstilsyn, SFT. Bioforsk er faglig ansvarlig for innholdet å på nettstedet. Ansvarlig redaktør for sidene er Anders W. Yri ( Bioforsk).
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Foredrag for grønnsaksprodusenter og organimser i jorda. Viktige funksjoner til ulike grupper organismer. Film Masse bilder
Forfattere
Anders YriSammendrag
Kursinnhold: menyen av mindre avløpsanlegg. resipientvurderinger, forurensningsforskriften kap 11 og 12, spesielle utfordringer ved utslipp i hytteområder, Søknad om utslipp, planlegging av avløpsløsninger, gruppeoppgaver
Forfattere
Anders YriSammendrag
Presentasjon av en undersøkelse av minirenseanlegg og filterbed for boliger og gråvannsrenseanlegg med biofilter for fritidshus/hytter. Bioforsk Jord og miljø har vært ansvarlig for prøvetakingen som har fore-gått i 2005, 2006 og 2007. Boliganleggene som har blitt undersøkt finnes i hovedsak i kommunene Ås og Frogn i Akershus. Anleggene har for det meste blitt tatt ut i samarbeid med saksbehandlere i disse to kommunene og representer et tilfeldig utvalg av anlegg i regionen.
Sammendrag
1 Bakgrunn Det finnes i dag ingen fastsatt norm for uttesting av gråvannsrenseanlegg for hytter. Bioforsk og UMB har derfor i fellesskap utarbeidet denne standarden for uttesting av slike anlegg. Denne standarden for gråvann er utviklet med utgangspunkt i NS-EN 12566-3:2005 (for minirenseanlegg for boliger, hvor både svartvann og gråvann tilføres anleggene). 2 Generelt Gråvannsrenseanlegget skal prøves av et firma med god kompetanse innen fagområdene for renseanlegg og renseprosesser. Før prøvingen starter, skal leverandøren gi dimensjoneringsspesifikasjoner (hydraulisk kapasitet) for anlegget. Det skal også gis fullstendig informasjon om installasjonen og krav til drifts- og vedlikeholdskrav.