Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

I samarbeid med Bioforsk Jord og miljø og Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, har Norsk Hagetidend fått testet et utvalg av produktene som er på markedet.

Sammendrag

I nytteplanter så vel som i prydplanter vert det stadig arbeidd med å få fram nye sortar med nye eigenskapar. I dette arbeidet er genetisk variasjon eit nøkkelord. Variasjonen kan finnast i viltveksande plantemateriale og i gamle sortar, eller skapast ved å kryssa saman materiale med ulike karakterar, ved å framkalla mutasjonar o.s.v. Genetisk variasjon vert heile tida skapt ved danning av kjønnsceller (meiose) og ved kombinasjon av desse til nye individ (befruktning). I naturen blir dei individa som passar best til veksttilhøva valde ut, medan kultursortane blir til ved at ein tek vare på dei plantene som passar best til det menneska treng. Ein mindre kjend variant når det gjeld genetisk variasjon er å utnytta potensialet som ligg i kjønnscellene før befruktning. Kan androgenese vera eit reelt alternativ?

Sammendrag

Kaolin er naturleg leire. Små partiklar av kaolin kan fungere som eit mekaniske tiltak mot skadedyr når det er sprøytt ut på bladverk. Det kommersielle produktet Surround vart sprøytt ut før bløming i eple og plomme og effekten mot ulike midd og sommarfugllarver vart registrert over ein 3-års periode. Resultata viste at kaolin reduserte bestanden av bladmidd og skade av sommarfugllarver. Vidare viste resultata at kaolin hadde ein negativ effekt på rovmidd. Frukttremidd viste tendensar til å auke i ruter som var handsama med kaolin.

Sammendrag

Formålet med dette prosjektet har vært å karakterisere sammensetningen av borekaks med vedheng og boreslam for å forbedre grunnlaget for å gjennomføre miljørisikoanalyser av boreavfall fra produksjonsbrønner. I karakteriseringen er det lagt vekt på å vurdere totalinnhold og vannløselig innhold av metaller, Glydril MC, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og hydrokarboner (C10-C40) i borekaks og boreslam. I tillegg er det gjort en kvalitativ mineralbestemmelse og gammaspektrometrisk analyse av borekaks. Prøver av borekaks og boreslam ble tatt fra seks ulike formasjoner/dybder i produksjonsbrønn 7121/7-N 3H: 1300 m, 1620 m, 1743 m, 1810 m, 1870 m og 1910 m. Sammensetningen av borekaks med vedheng fra produksjonsbrønn 7121/7-N 3H karakteriseres ikke som farlig avfall i henhold til kriteriene gitt i kapittel 11 i avfallsforskriften "Farlig avfall". I henhold til avfallsforskriftens kapittel 9 "Deponering av avfall" og krav satt i vedlegg II, overstiger innholdet av salt (NaCl, KCl) og løst organisk materiale (DOC) i eluater av borekaks med vedheng grenseverdier som er satt for deponering på deponier for farlig avfall. Salt og DOC må reduseres før deponering på land. Oppslemming av borekaks med vedheng i ferskvann fjerner effektivt salt og DOC. Basiskarakteriseringen av tilsvarende vannbasert borekaks har tidligere vist at den hydrauliske ledningsevnen i borekaks med vedheng er lav, slik at utlekkingen fra deponerte masser i praksis vil være lav. Ved deponering av borekaks med vedheng på havbunnen må det gjøres vurderinger av nedbrytbarhet og mulige toksiske effekter av de organiske forbindelsene i avfallet (eventuelle hydrokarboner fra formasjonene, organiske tilsetningsstoffer, Glydril MC). Innholdet av metaller og salter utgjør ikke noe problem ved slik deponering.