Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Ett års resultater og et begrenset antall forsøksfelt gir ikke godt nok grunnlag for å anbefale spesielle blandinger. Proline har gitt meget godt resultat. Men forsøkene tyder på at en ved å kombinere midler med ulik virkningsmekanisme kan få like god effekt som med Proline aleine. Slike blandinger vil være et godt tiltak for å beholde Proline med god effekt også i framtida. En trenger flere årganger og flere forsøk i både vår- og høsthvete for å gi gode anbefalinger om blandinger og blandingsforhold under ulike forhold.
Sammendrag
Til tross for realtivt små soppangrep viste forsøka en nesten signifikant meravling på 9% ved soppsprøyting med Delaro SC 325 i midten av september. Vi venter med å trekke endelig konklusjon til vi får resultater fra to nye forsøk anlagt i 2010.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Markedssortene Faust og Tinker har de siste årene gitt avlinger på omtrent samme nivå. Faust er den tidligste av disse. Tinker har høyere proteininnhold enn Faust. Jetset bør imidlertid være et godt alternativ til begge disse sortene. Linja SW E5053 bør prøves videre.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
I tillegg til avling er sortenes tidlighet av stor betydning. Små forskjeller i tidlighet kan bli viktig langt ut i september. Det er bare de tidligste sortene av vårraps som er aktuelle selv i de beste områdene i Norge. Det er viktig å ta hensyn til lokalklimatiske forhold ved valg av sort. For områdene som ligger i grenseland for rapsproduksjon bør Marie erstattes med Joplin, dersom en ønsker å dyrke raps i stedet for rybs. Hybridsortene er interessante og bør prøves videre. Brando bør bli et meget godt alternativ til Sheik for områdene med noe lengre veksttid. Likeså bør Mosaik prøves videre.
Sammendrag
Forsøkene har vist at åkerbønner kan oppnå svært store avlinger i gode år i områdene rundt Oslofjorden. Krav til årsikkerhet i dyrkingen vil gjøre det risikabelt å ta de mest yterike og samtidig seine sortene i utstrakt bruk. Snowbird er en interessant sort som bør prøves i praktisk dyrking som erstatning for Kontu. Columbo bør være hovedsort framover da den kombinerer avling, tidlighet og kvalitet på en god måte.
Sammendrag
Ved tresking av dekkvekst i gjenlegg til kvitkløverfrøeng bør stubbehøyden ikke være høyere enn 10 cm, og halmen bør fjernes.
Sammendrag
Bruk av dekkvekst reduserer som oftest frøavlingen av rødsvingel i første engår. I klimatisk gunstige områder er det imidlertid mulig å oppnå relativt bra frøavlinger i første engår ved valg av riktig dekkvekst og tetthet av dekkveksten. I et forsøk på Landvik (Aust-Agder) ble høyest frøavling (om lag 60 kg/daa) og best lønnsomhet oppnådd på ruter hvor rødsvingelgjenlegget var lagt ut med vårhvete som dekkvekst, og hvor både såkornmengden og N-gjødslinga i såingsåret var redusert med om lag 30 % sammenlignet med normale mengder brukt i ordinær korndyrking. Det var imidlertid ikke med kontrollruter med såing av rødsvingel i reinbestand i dette forsøket. I engsvingel var det liten forskjell i lønnsomhet om det var brukt bygg eller vårhvete som dekkvekst. Ulik såmengde og N-gjødsling i gjenleggsåret hadde også mindre økonomisk betydning enn ved gjenlegg av rødsvingel. I middel for to felt ble den høyeste frøavlingen og best lønnsomhet oppnådd på ruter hvor vårhvete året før var sådd ut med største såmengde og gjødsla sterkest (dvs. mengder av såkorn og nitrogen som i vanlig korndyrking). Havre kan også være en aktuell dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng, men for å unngå avlingsreduksjon i første engår må dekkveksten etableres med redusert mengde (30 %) a både såkorn og N sammenlignet med det som er vanlig i korndyrkingen.
Sammendrag
Bringebær (Rubus idaeus L.) er en økonomisk viktig bærart som er rik på antioksidanter og andre bioaktive forbindelser. Forskningen på innholdsstoffer i bringebær har hatt fokus på sortsvariasjon og effekt av håndtering, høsting og lagring. Det er derimot liten kunnskap om hvilken påvirkning miljøfaktorer som temperatur og lys har på innholdsstoffer. Bruk av plasttunneler i bringebærproduksjonen har økt i Norge, som i verden for øvrig. Dette fører til endringer i klimaet, som påvirker planteveksten, men som også kan påvirke innholdsstoffene i bæra. Her presenterer vi resultater fra en undersøkelse på virkningen av temperatur på bærkvalitet hos bringebærsorten "Glen Ample" (Remberg et al. 2010). Langskudd av bringebær i potter ble lagret ved -2°C igjennom vinteren og satt i en åpen plasttunnel fra 1. juni til blomstring (uke 22 til 30). Plantene ble deretter flyttet til klimarom ved 12, 18 og 24°C, og naturlig daglengde. Bær ble høstet to ganger i uka i 7 uker, for registrering av avling og bærstørrelse. I tillegg ble bær høstet i uke 33, 35 og 37, fryst ned og lagret ved -20°C til seinere kjemiske analyser. Bærene ble analysert for tørrstoff, oppløst sukker, titrerbar syre, pH, farge, L-askorbinsyre (C-vitamin) og antioksidant aktivitet (FRAP). Prosedyrer for kjemiske analyser er beskrevet av Remberg et al. (2007). Høg temperatur reduserte bærstørrelsen, men økte samtidig tørrstoffinnholdet i bæra. Med økt tørrstoffinnhold økte også konsentrasjonen av antioksidanter, oppløst sukker og titrerbar syre, samt farge og pH. Dette skyldtes imidlertid hovedsakelig en fortynningseffekt av store bær. Når analyseresultata ble uttrykt på friskvektbasis, ble derfor mye av temperatureffekten borte. Uansett beregningsmåte var imidlertid innholdet av C-vitamin størst ved låg temperatur. Resultata viser at temperaturen har motsatt effekt på bærstørrelse og konsentrasjonen av antioksidanter og andre viktige innholdsstoff, bortsett fra C-vitamin. Ettersom bærstørrelse er en viktig kvalitetsfaktor i seg selv, vil en dyrkingstemperatur på 12-18°C være et optimalt kompromiss ved dyrking av bringebær i plasttunnel. En slik temperatur vil også gi bær med høgt C-vitamin innhold. Referanser Remberg, S.F., Måge, F., Haffner, K. and Blomhoff, R. 2007. Highbush blueberries Vaccinium corymbosum L., raspberries Rubus idaeus L. and black currants Ribes nigrum L. - influence of cultivar on antioxidant activity and other quality parameters. Acta Hort. 744: 259-266. Remberg, S.F., Sønsteby, A., Aaby, K. and Heide, O.M. 2010. Influence of postflowering temperature on fruit size and chemical composition of Glen Ample raspberry (Rubus idaeus L.). J. Agric. Food Chem., 58: 9120-9128.
Sammendrag
Angrep av hveteaksprikk er nesten årvisst i vårhvete. I tillegg ser en i enkelte åkre angrep av hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mjøldoggangrepene varierer mye mer mellom år og mellom steder. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og evt. hvetebladprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de fleste årene. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene. Den nye sorten Demonstrant er svært svak mot mjøldogg, og krever at en følger med i åkeren. I denne sorten bør en sørge for at mjøldoggangrep ikke får utvikle seg for mye. Også Zebra og Bjarne kan få mjøldoggangrep, men det er begrenset behov for spesiell bekjempelse av mjøldogg i disse sortene dersom ikke angrepet kommer veldig tidlig. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen noe i sorter som Zebra og Demonstrant når en skal bekjempe hveteaksprikk. En har foreløpig ikke godt nok grunnlag til å kunne påvise om det er store forskjeller i mottakelighet mot hvetebrunflekk og hvetebladprikk.
Sammendrag
The Norwegian Public Road Adminstration (Statens vegvesen) is planning a new major road (E6) from Ringebu south to Otta in Gudbrandsdalen. A vegetation project for knowledge development concerning restoration and reestablishment of the vegetation were established in 2009, and accomplished by Bioforsk in cooperation with Vegetation adviser Tanaquil Enzensberger. Gudbrandsdalen with the river “Lågen” is a valley in the middle of southern Norway. The area belongs to the slightly continental section of south-boreal vegetation zone (Sb-C1), a phyto-geographical region which is rare in Norway and contains unique biological diversity. As an example we have the fern Diplazium sibiricum that grows in fertile hardwood forest and is classified as vulnerable (VU) on the National red list, the ligneous plant Salix triandra (VU) that grows on the river banks and the vascular plant Stellaria palustris (EN), prefering swamps on the fluvial-areas. In addition there are many threatened vascular plants connected to the cultural landscape, huge rocks with rare lichens and ravines with unique species communities in the forests. Climate, geology and vegetation of the area are described and different methods for conservation proposed. A method for decisions about which plant or plant communities to conserve by moving or propagation is suggested. Erosion, soil management, availability of phosphorus and nitrogen in the topsoil, alien and invasive species as well as restoration of wetlands are discussed. Five different methods for establishing vegetation are proposed. 1: Conventional sowing on cultivated and other disturbed sites. The seed mixture should be of local origin, but for the time being not accessable. 2: Natural revegetation from topsoil in forest areas, with the exception of forest soils high in plant nutrition, which requires special adjustments as mixing the soil with nutrient-poor forest soil or sowing. 3: Spontaneous revegetation without topsoil on one location with calcareous and coarse mineral soil and drought-tolerant vegetation, where the risk for contamination of weeds is low. 4: Donor-receptor method (“hay method”) for conservation of threatened seminatural meadows and creation of refuges for threatened plant species. 5: Vegetation-mat method (“turf roof method”) on one location with natural pasture containing vegetation of special interest. These five methods in combination with conservation of unique plants and plant communities will minimize the environmental impact of the road construction.