Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lillian ØygardenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Jon Geirmund LiedSammendrag
Dyrking av erter til for er svært interessant, spesielt innan økologisk produksjon. Fordelen med erter er at forkvaliteten blir bra sjølv med svak gjødsling, og at dyra likar smaken svært godt. Erter set strengare krav til jordkvalitet, ph, struktur og luftveksling enn tradisjonelle engvekstar.
Forfattere
Ian Toth L Moleleki L Pritchard H Liu S Humphris L Hyman Gunnhild Wærsted Takle May Bente Brurberg M Ravensdale E Gilroy PRJ BirchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ian K. Toth L Moleleki Leighton Pritchard H Liu Sonia Humphris L Hyman Gunnhild W. Axelsen May Bente Brurberg M Ravensdale E Gilroy Paul R.J. BirchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge Bonesmo Stein Rune Karlsen Anne Kjersti Bakken Kjell-Arild HøgdaSammendrag
Seasonal growth and minimum and maximum N content of timothy swards were calculated on the basis of soil and weather data for five sites and five years in Norway. The five sites covered a wide range of the climatic variation among regions with agricultural grass production. For each of the sites and years the daily estimated grass growth was related to the Normalized Difference Vegetation Index (NDVI) obtained from the MODIS satellite data, and on pixel-by-pixel basis threshold values of the NDVI for grass growth cessation was assessed. On the basis of the threshold values a colour map of the whole country was made, where different colours symbolized altogether four time intervals for suggested/simulated growth cessation of local timothy swards. Finally, minimum and maximum N uptake of timothy swards in the period close to growth cessation was calculated as a basis for the recommendation of local final dates of surface application of cattle slurry.
Forfattere
V.V.H. Bloch Ketil Flugsrud Terje Gobakken Gro Hylen Kristin Rypdal Stein Michael TomterSammendrag
As a party to the Kyoto Protocol, Norway will be required to report its emissions by sources and removals by sinks of CO2 and other greenhouse gases resulting from afforestation, reforestation and deforestation (Article 3.3 of the Kyoto Protocol) for the first commitment period (2008-2012) and receive credits or debits accordingly. Norway will, in 2006, need to make a choice on election of activities under Article 3.4 – Forest Management, Cropland Management, Revegetation and Grazing Land Management. The purpose of this report is to provide estimates of the amount of emissions and removals to be expected under Article 3.3 and initial estimates of magnitudes of emissions/removals for different choices of 3.4 activities. The estimates are preliminary and uncertain. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forsøksserien er i startfasen, og følgende konklusjoner må derfor betraktes som foreløpige: · Ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng bør en så gjenlegget samtidig med / like etter dekkveksten og heller kutte ut ugrasharvinga. I middel for to forsøk i 2004/05 gav ni dagers utsettelse av såinga på grunn av blindharving henholdsvis 15, 20, 13 og 5% reduksjon i første års frøavling ved gjenlegg i bygg, vårhvete, grønnfôr av bygg/erter og erter til modning. Ugrasharving førte til større problemer med ugras (særlig kvitkløver) i engåret, og gav heller ikke større dekkvekstavling i gjenleggsåret. Såing av engsvingelgjenlegg med såaggregat på ugrasharva kan i praksis gi enda dårligere resultat enn det vi oppnådde ved bruk av forsøkssåmaskin i disse forsøka. · Vårsåing av engsvingelfrøeng uten dekkvekst og med to gangers avpussing uten fjerning av plantematerialet i gjenleggsåret gav ikke større frøavling enn gjenlegg i bygg, hvete, grønnfôr eller erter. Såing uten dekkvekst førte til mer problemer med tunrapp i gjenleggsfasen og økt konkurranse fra kvitkløver og andre belgvekster i engåret. · Gjenlegg i grønnfor (tidlig høsting) eller erter til modning gav mye lys til engsvingelplantene i gjenleggsåret, men nitrogenforsyninga ble ikke bedre enn ved gjenlegg i bygg eller hvete. Ved gjenlegg i grønnfor av bygg/erter eller erter til modning er det derfor nødvendig å høstgjødsle gjenlegget, på samme måte som ved gjenlegg i korn.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng bør vi så gjenlegget samtidig med / like etter dekkveksten og heller kutte ut ugrasharvinga. I middel for to forsøk i 2004/05 gav ni dagers utsettelse av såinga på grunn av blindharving henholdsvis 15, 20, 13 og 5% reduksjon i første års frøavling ved gjenlegg i bygg, vårhvete, grønnfôr av bygg/erter og erter til modning. Ugrasharving førte til mer kvitkløver i engåret, og gav heller ikke større dekkvekstavling i gjenleggsåret. Ved etablering av frøeng er det alltid viktig at dekkveksten ikke får for stort forsprang på gjenleggsplantene. Gjenlegg i grønnfor av korn og erter gav i disse forsøka gjennomgående større førsteårs frøavling enn gjenlegg i erter til modning, som igjen gav større frøavling enn gjenlegg i bygg eller vårhvete til modning. Det kunne imidlertid ikke påvises bedre nitrogentilgang til gjenleggsplantene etter gjenlegg i grønnfor og erter enn etter gjenlegg i bygg eller hvete. Unasett hvliken dekkvekst som velges er det derfoir viktig å høstgjødsle gjenlegget like etter at dekkveksten er høsta.