Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Eremitten er en av de billeartene som virkelig kan behøve litt hjelp for å greie seg i et moderne landskap. Den lever i gamle innhule løvtrær, særlig eik. Arten er fredet i store deler av Europa på grunn av Bernkonvensjonen. Det er forsket mye på eremitten, ikke minst i Sverige. I Norge vet vi ikke engang om arten fremdeles finnes. Hva arten skal hete på latin er ikke endelig avklart.

Sammendrag

Sinoberbillen har fått en posisjon som symbolart for den truete og verneverdige vedlevende billefaunaen. Hva innebærer det dersom artsinventaret på rødlista og artenes status er for omskiftelig?

Sammendrag

Mange skadeinsekter har liten betydning som skadegjørere ute i skogen. Noen av disse kan imidlertid gjøre stor skade når de opptrer på nyplantede trær i parker og alléer. I mange treplantinger brukes litt større trær, og jo større de er, jo høyere er risikoen for at de blir angrepet av skadeinsekter allerede i planteskolen. Planteskolene og mottakskontrollen bør derfor være svært nøye med å undersøke trærne før utplanting. Dette er særlig viktig ved import.

Sammendrag

A series of comparable specimens of hornbeam wood were submitted to fungal and chemical pretreatments. Two strains of erosive white-rot fungi (P. chrysosporium and T. versicolor) and a lignin-selective fungus C. subvermispora were used. Chemical pretreatments were carried out with diluted sodium hydroxide, or sodium hydroxide and then by hydrogen peroxide, or per-acetic acid. Both biotic and abiotic pre-treatments modified the chemical composition of wood and were accompanied by its weight loss. The applied fungi apparently delignified the specimens, however at the expense of cellulose, especially when the erosive strains of fungi were used. The chemical pretreatments caused deep deacetylation, and milder delignification of wood and did not cause an apparent loss of cellulose. Biotic pretreatments of hornbeam wood, despite their marked delignification effect, led to unexpected increase in the contents of residual lignin in the resulting kraft pulps. On the other hand, pulping of the chemically pre-treated chips yielded pulps with low contents of residual lignin and much higher brightness.

Sammendrag

Potet er verdens tredje viktigste matplante. Bare hvete og ris dyrkes i større mengder enn potet, men ingen matplante dyrkes i flere land enn poteten. Poteten har et stort uutnyttet potensiale og gir muligheter til å skaffe verdens økende befolkning nok mat og sunn mat i årene som kommer. FN og FAO (Verdensorganisasjonen for mat og landbruk) har proklamert 2008 som Det internasjonale potetåret. The International Year of the Potato (IYP) vil bli markert verden over, og formålet er å fokusere på potetens betydning for ernæring og verdens matvareforsyning.

Sammendrag

Nesten halvparten av Norges utslipp av klimagasser blir tatt opp igjen av skog, i trærnes stammer, greiner, nåler, blader og røtter. Men Kyotoavtalen gir Norge liten mulighet til å trekke skogens opptak av karbondioksid (CO2) fra i klimagassregnskapet. Effekten er også lite omtalt i offentlig debatt. Globalt står avskogingen for 17 prosent av verdens menneskeskapte klimagassutslipp.

Sammendrag

Bestanden av granbarkbiller i Norge overvåkes av Norsk institutt for skog og landskap og skogbruksetaten i 12 fylker. Hvert årr fanges det biller i mer enn 400 feller i nesten 100 kommuner. Takket være stor innsats fra de mange som har utført fangstarbeidet, har vi nå årlige data helt siden 1979.

Sammendrag

Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2007 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtrans­portert forurenset luft og nedbør”, ”Overvåkingsprogram for skogskader” og “Program for terrestrisk naturovervåking”.

Sammendrag

Artikkelen presenterer data på folks preferanser for skogsmiljøer som er viktige for biologisk mangfold, med fokus på død ved. Skogforvaltningen har gjort mye for å gjenskape biologiske verdier i skoglandskapet, men det er uklart hvilke effekter slike skogstrukturer har på friluftslivets preferanser og tilgjengelighet. Undersøkelsen er gjennomført på internett og tar utgangspunkt i folks respons på foto av ulike skogsmiljøer. Artikkelen er en del av prosjektene ”Skogbruk og friluftsliv - hvilke ønsker har dagens brukere av utmark?” og ”Urban forest values – taxonomy and case studies” finansiert av Norges Forskningsråd for perioden 2006-2008.