Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Halvor Solheim Iben Margarethe ThomsenSammendrag
I de siste 10-15 årene er Ask (Fraxinus excelsior) blitt rammet av en virussjukdom som har spredd seg fra Polen til nærliggende områder. Både Sverige og Danmark er rammet, og Norge kan står for tur.
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Forfatteren viser til den kraftige nedgangen i planting som har skjedd fra 1990 med ca 70 mill. planter til dagens nivå på ca 20 mill. planter, og der 20-30 % av de beste bonitetene ikke blir tilfredsstillende forynget. Det vises til ulike årsaker som nedbygging av skogoppsynet, fhv. landbruksminister Lars Sponheim m.m. Det påpekes at dagens regjering nå har etablert en svært fordelaktig skogfondordning hvor skogeiers reellle kostnad bare utgjør ca fjerdeparten av kostnadene til skogkultur, og det spørres om den jevne skogeier har skjønt hvilken gavepakke som er etablert, og om opplysningsarbeidet overfor skogeierne er godt. Konkurransen fra svenske planteskoler og hva nedbygging av norske planteskoler kan føre til blir også diskutert.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Tre år med konkurranse har gitt mye spennende ny informasjon og mange spennende muligheter for det videre arbeidet.
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Jordbruksarealet i Norge kan økes. Brakklagt areal kan tas i bruk på nytt, og produktive områder med skog og myr kan ryddes og dyrkes opp. Dette er riktignok ikke aktuell politikk i Norge i dag, men muligheten er til stede. For å sikre denne muligheten for kommende generasjoner er det viktig at jordvernet ikke bare gjelder dagens dyrka arealer, men også omfatter det øvrige dyrkbare arealet.
Forfattere
Even BratbergSammendrag
En viktig og nødvendig forutsetning for økt potetdyrking var gode og resistente potetsorter tilpasset våre dyrkingsforhold. De første potetsortene kom hit til landet hovedsakelig to veier, sørfra over Tyskland, Holland, Danmark og vestfra over Irland og England. Det ble også tidlig laget nye sorter her i landet ved frøformering.Plakat laget til Potetåret 2008.
Forfattere
Even BratbergSammendrag
Poteter formeres vegetativt med knoller, noe som gjør at virus og andre sykdommer som følger settepoteten lett blir overført fra en generasjon til neste. Derfor blir settepotetene som nyttes i norsk produksjon oppformert på en måte som sikrer sortsekte og tilnærmetsykdomsfritt plantemateriale. Dette kalles sertifisert avl.Plakat laget til Potetåret 2008.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Jeg trodde vi var de første til å arrangere en maurtuekonkurranse, men finnene var før oss. En liten trøst er at vi var før svenskene. I år har de avviklet sitt første år med «mystacktävling».
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
«Flat storstumpbille» får æren av å avslutte serien om merkelige og markante rødlistede biller. Dette er en av de aller flateste billene i verden! At denne billen lever under bark på døde trær er neppe noen stor overraskelse.
Forfattere
Tonje Økland Per Arild Aarrestad Rune Halvorsen Vegar Bakkestuen Harald Bratli Odd Egil StabbetorpSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag