Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
I noen tilfeller er det lett å forstå at arter har problemer med å overleve. Kystområdene fra Sørlandet til svenskegrensa er utsatt for et sterkt press på grunn av menneskelige aktiviteter. Kystoreskoger har i mange tilfeller blitt hugget og områdene brukt til ulike formål.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
«Strandsandjegeren» har store øyne, og en har lurt på om den kan ha stereoskopisk syn. Har den det vil det bety at strandsandjegeren har en bedre evne til å vurdere avstand enn andre biller.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Det er tre velkjente bladbiller fra or som har opptrådt med masseangrep i Norge. Disse artene er stripet orebladbille (Galerucella lineola), blå orebladbille (Agelastica alni) og grønn orebladbille (Plagiosterna (=Linaeidea) aenea). Stripet orebladbille har jevnlige masseangrep, særlig på Vestlandet. Den blå og den grønne orebladbillen har i flere tiår vært nesten borte fra faunaen.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
En gladmelding: Panterbukken er gjenfunnet og lever fremdeles i Norge.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Eremitten er en av de billeartene som virkelig kan behøve litt hjelp for å greie seg i et moderne landskap. Den lever i gamle innhule løvtrær, særlig eik. Arten er fredet i store deler av Europa på grunn av Bernkonvensjonen. Det er forsket mye på eremitten, ikke minst i Sverige. I Norge vet vi ikke engang om arten fremdeles finnes. Hva arten skal hete på latin er ikke endelig avklart.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Sinoberbillen har fått en posisjon som symbolart for den truete og verneverdige vedlevende billefaunaen. Hva innebærer det dersom artsinventaret på rødlista og artenes status er for omskiftelig?
Sammendrag
Mange skadeinsekter har liten betydning som skadegjørere ute i skogen. Noen av disse kan imidlertid gjøre stor skade når de opptrer på nyplantede trær i parker og alléer. I mange treplantinger brukes litt større trær, og jo større de er, jo høyere er risikoen for at de blir angrepet av skadeinsekter allerede i planteskolen. Planteskolene og mottakskontrollen bør derfor være svært nøye med å undersøke trærne før utplanting. Dette er særlig viktig ved import.
Forfattere
Rastislav Solár Frantiek Kaík Ladislav Reinprecht Marta Laurová Jarmila Geffertová Janka DibdiakovaSammendrag
A series of comparable specimens of hornbeam wood were submitted to fungal and chemical pretreatments. Two strains of erosive white-rot fungi (P. chrysosporium and T. versicolor) and a lignin-selective fungus C. subvermispora were used. Chemical pretreatments were carried out with diluted sodium hydroxide, or sodium hydroxide and then by hydrogen peroxide, or per-acetic acid. Both biotic and abiotic pre-treatments modified the chemical composition of wood and were accompanied by its weight loss. The applied fungi apparently delignified the specimens, however at the expense of cellulose, especially when the erosive strains of fungi were used. The chemical pretreatments caused deep deacetylation, and milder delignification of wood and did not cause an apparent loss of cellulose. Biotic pretreatments of hornbeam wood, despite their marked delignification effect, led to unexpected increase in the contents of residual lignin in the resulting kraft pulps. On the other hand, pulping of the chemically pre-treated chips yielded pulps with low contents of residual lignin and much higher brightness.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Potet er verdens tredje viktigste matplante. Bare hvete og ris dyrkes i større mengder enn potet, men ingen matplante dyrkes i flere land enn poteten. Poteten har et stort uutnyttet potensiale og gir muligheter til å skaffe verdens økende befolkning nok mat og sunn mat i årene som kommer. FN og FAO (Verdensorganisasjonen for mat og landbruk) har proklamert 2008 som Det internasjonale potetåret. The International Year of the Potato (IYP) vil bli markert verden over, og formålet er å fokusere på potetens betydning for ernæring og verdens matvareforsyning.