Ove Bergersen
Senior Research Scientist
Attachments
CVBiography
Ph D – (Dr. Scient) 1990 “Molecular Genetics” The Norwegian college of Veterinary Medicine,
Environmental microbiology, aerobic and anaerobic processes, biogas, landfill, contaminated land, composting process, odour and odour treatment.
Soil chemistry in preservation conditions for urban deposits in Medieval cities, assessment from an archaeological, biological and geochemical point of view. Environmental monitoring of land field and composting plants: Treatment of leakage water, odour and composting process.
Professional Photography
Authors
Ove BergersenAbstract
Rapporten gir oversikt over miljøanalyser for ORIGO Skibotn sitt deponi og komposteringsanlegg. Temperaturovervåking av kompostrankene fungerer når de har oppnådd hygieniseringstemperatur i 4 uker og sikrer kontrollen av de aktive rankene på fase 1 når de bør vendes og flyttes til fase 2. Analyser på blandprøve av ferdigsiktet kompost er analysert i 2025. Komposten blir benyttet inne på anlegget. Det blir fortsatt registrert dager med lukt, og nytt fra 2025 er ekstra registreringer i sentrum av Skibotn (Sone 1) som blir sammenstilt med Sone 3 i utkanten. En reduksjon av totalt antall dager med registrert lukt i Sone 3 fra 30 i 2024 til 24 dager i 2025 er observert. Sone 1 i sentrum av Skibotn har totalt 14 registreringer. Analyser av sigevann fra deponi og kompostaktiviteten samt vann fra sedimenteringsdam og grunnvann fra miljøbrønner er vurdert i 2025. Tidligere økning i konsentrasjoner, næringsstoffer og organisk materiale i sigevann fra deponi og kompostering renset i rensebasseng før 2 sedimenteringsdammer, viser en reduksjon i 2025. Vannanalyser etter infiltrasjon målt i grunnvann ved nærmeste miljøbrønn 3 viste fortsatt reduksjon i konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller. PFAS22 ble påvist i deponisigevannet (3,3 μg/l). Spor av fluororganiske forbindelser ble også observert i sedimenteringsdam og miljøbrønn 3, men i lavere konsentrasjoner (0,7 og < 0,4 μg/l). Analyser av overflatevann oppstrøms og nedstrøms anlegget viste ingen tegn til forurensning. Det er ikke synlige forurensinger (rustbrune jernutfellinger) ved elvebredden av grunnvann som strømmer ut i Skibotnelva.
Abstract
Insektenes alvorlige situasjon har allerede i flere år vært viet stor oppmerksomhet. I den forbindelse har det vært ekstra mye blest rundt humler og andre bier, samt økosystemtjenesten pollinering. Dagsommerfuglene må regnes blant de mest spektakulære pollinatorene, selv om våre arter ikke kan måle seg med de største og flotteste tropiske artene i denne organismegruppen. Det finnes «små og grå mus» også av dagsommerfugler, men storparten av artene kan vanskelig overses selv om mange mennesker knapt vet navnet på noen av dem. Det er noe fortryllende over en harmløs sommerfugl enten den sitter på en forlokkende blomst eller kommer flygende med en aura av vår og sommer rundt seg. Også spesielt larvene kan være vakre og i tillegg underlige. Vi lar oss fascinere av den fullstendige forvandlingen eller metamorfosen hos sommerfuglene. Prosessen fra egg til voksen er meget kompleks, og hvert stadium har sine særegenheter og spesielle tilpasninger som et menneske kan bruke et helt liv på å studere. Det er påvist 102 arter av dagsommerfugler i Norge. De representerer et stort mangfold i utbredelse, størrelser, former, fargemønstre og levesett. I begynnelsen vil dette artsmangfoldet virke forvirrende, men begynn i en ende for å få oversikt over grupper/familier/slekter og noen lett gjenkjennelige arter innenfor hver av dem. Nesten alle artene kan med litt trening ganske raskt kjennes igjen ute i naturen. Store forandringer som spesielt kulturlandskapene har gjennomgått i nyere tid, har generelt resultert i en urovekkende reduksjon av både antall arter og deres individantall. Det gjelder planter, utallige insekter også utenom dagsommerfugler og andre arter i dyreriket, samt blant annet sopp og lav. Det er fortsatt mye vi ikke forstår i detalj med henblikk på flere arters tilbakegang, og man kan fort overse at selv pollinatorer trenger mer enn blomster. Denne publikasjonen presenterer dagsommerfuglene generelt, i tillegg til flere arter og aktuelle problemstillinger spesielt. Meningen er å vekke interessen for og gi kunnskap om den mangfoldige og fascinerende virkeligheten som denne organismegruppen representerer. Vi som står bak denne publikasjonen håper på å skape et engasjement som fører leseren mer ut i naturen med «sommerfuglantennene» i beredskap for berikende opplevelser, interessante funn og økt kunnskap. God lesning! Flere personer og instanser har bidratt til denne publikasjonen. Miljødirektoratet bevilget penger til prosjektet. Rådgiver Truls Aas ved klima- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har vært saksbehandler. Flere har levert flotte bilder. Følgende personer har gitt oppklaringer/innspill: Øistein Berg, Torbjörn Blixt, Kristoffer Bøhn, Torbjørn Ekrem, Claes U. Eliasson, Hallvard Elven, Tommy Karlsson, Stephen van der Kiste, Kjell Magne Olsen, Jan Erik Røer, Øystein Røsok, Bjørn Einar Sakseid, Vidar Selås, Christian Steel, Arne Ileby Uleberg, Frode Ødegaard, Kristian Øvrum og Leif Aarvik. I tillegg disse personene i La Humla Suse: Frauke Heivand, Vibeke Vatne, Mikaela Olsen, Sondre Brekkhus, Sigrid Bakken Døsvik og Monica Marcella Kjærstad. Inge Selås har lest gjennom hele teksten og kommet med innspill. Mine medforfatter
Authors
Ove BergersenAbstract
No abstract has been registered