Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Kari ØrstadSammendrag
Potetvirus A og Y, biologi og årsak til de problemene vi har fått i settepoteter i år. Vintertest av egne settepoteter, utførelse og evt. resultater så langt i år.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Orinetering om aktuelle karanteneskadegjørere av virus og viroider
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
De regionale skogovervåkingsflater (tidligere kalt "Skogoppsynets flater") inngår i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS), som er en del av skogovervåkingen i Europa (ICP Forests). Overvåkingen på regionale flater har pågått siden 1988 med skogbrukssjefene som observatører. I 2006 ble det utført registreringer på 509 flater med 28134 trær, og av disse har nå 13563 trær på 316 flater komplette registreringer for hvert år gjennom den 19 år lange overvåkingsperioden. Flatene er subjektivt utlagt, hovedsakelig i granskog, og inndelt i fire flatetyper: hogstklassene III, IV, V, samt en ekstremflate i gammel skog med tydelig nedsatt kronetetthet eller misfarging...
Sammendrag
Vortemjølkrust (Melampsora euphorbiae (Schub.) Cast.) vart hausten 2006 for første gong funnen i norske julestjerner (Euphorbia pulcherrima Willd). Soppen gir nekrotiske flekkar på oversida av blada og typiske gul-oransje rustflekkar på undersida. Skadeomfanget varierte, men i nokre parti vart soppen observert på opp til 13 blad på enkeltplanter og også funnen på braktéane. Angrep vart i 2006 rapportert i 7 gartneri frå Trøndelag og nordover til og med Troms, og i 12 julestjernesortar. Soppen er vanleg på ulike Euphorbia-artar, også i Noreg, men er til no berre funnen på julestjerne i India, Tanzania og Mauritius.
Forfattere
Ingolf Nes Knut G Berdal Sonja Klemsdal Casper Linnestad Arne Mikalsen Audun Helge Nerland Vibeke ThraneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas HartnikSammendrag
Bevaringsforhold for kulturminner ble vurdert på grunnlag av resultater fra laboratorieundersøkelser som ble gjennomført på fire jordprøver. Bevaringsforhold er tett knyttet til redoksforhold i grunnen. Redoksforhold ble karakterisert ved hjelp av konsentrasjon av redoksparene nitrat/ammonium, sulfat/sulfid, samt redokspotensial, pH-verdi og oksidasjonskapasitet. I tillegg ble tørrvekt, andel organisk materiale og elektrisk ledningsevne bestemt i prøvene. Analysene viste at bevaringsforholdene er elendige for prøve 671/1 og 671/2, dårlig for prøve 671/3 og middels gode for prøve 671/4. Imidlertid må det avklares for denne prøven om lav pH-verdi forverrer bevaringsforholdene.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Gjennom korttidslagringsforsøk har ein fått røynsler med nye plommesortar si brukstid i høve til standardsorten Victoria. Av dei prøvde sortane hadde Reeves lengst brukstid, Avalon og Jubileum hadde om lag like lang brukstid som Victoria, medan Souffriau og Excalibur hadde kort brukstid. Brukstida hjå plommer er oftast avgrensa av kor raskt fruktene mjuknar og kor utsette dei er for soppsjukdomar.
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Komposterbarheten til sedimentlag B fra sikringsbassenget på raffineriet på Mongstad er vurdert på grunnlag av analyser av slammet. Laget planlegges fjernet for å øke sedimentasjonen i sikringsbassenget. Kompostering er et alternativ for behandling av massene. Basert på tidligere forsøk med kompostering av bioslam fra renseanleggene vurderes sedimentasjonslag B som komposterbart med innblanding av strukturmaterialer i volumforholdet 4:1 (struktur: slam) ved rankekompostering og 1:1 ved trommelkompostering. Slammet bør tilføres fullgjødsel for å justere C:N forholdet. Det er forventet en reduksjon av organisk innhold på 60 % etter 60 dagers kompostering i ranker og korter tid ved trommelkompostering. PAH og oljerester forventes også redusert med 30-50 % i samme periode og ytterligere redusert ved ettermodning. Resultatet av komposteringen med en forventet reduksjon av organisk materiale på mellom 70 og 90 % viser at mengden sink er for høy til at komposten kan godkjennes etter kvalitetskravene i Gjødselvareforskriften. Konsentrasjonene av PAH vil ligge over anbefalt nivå på 5 mg/kg TS i ferdig kompost, men undersøkelser har vist at svært lite av PAH stoffene lekker ut ved nedbør. En sammenstilling av tilbud på kompostering bør gi et økonomisk grunnlag for å vurdere beste komposteringsløsning. Kompostering i trommelreaktor eller storranke med biofilter vurderes som de mest aktuelle metodene. Kompostering kan også nyttes som en forbehandling før forbrenning ved at tørrstoffet i massene øker slik at brennverdien forbedres.
Forfattere
Ingolf Nes Knut G Berdal Sonja Klemsdal Casper Linnestad Arne Mikalsen Audun Helge Nerland Vibeke ThraneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag