Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2007 var det sorter innen artene timotei, engsvingel/raisvingel, engelsk (flerårig) raigras/hybrid raigras, rødkløver og italiensk (toårig) raigras som var ferdig testet. I alt 14 sorter var ferdig testet og av disse er 5 anbefalt godkjent, 1 timotei, 1 engsvingel, 2 raisvingel og 1 rødkløver.
Forfattere
Erik JonerSammendrag
Mykorrhiza er en svært vanlig symbiose mellom planterøtter og sopp som står for en betydelig del av næringstransporten fra jord til planter. Her presenteres mekanismer for transport og en del praktiske aspekter som kan hjelpe plantedyrkere å dra nytte av symbiosen, og dermed spare både ressurser og miljø.
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Et utdrag fra Bioforsk Rapport 2 (145) 2007; "Redusert jordarbeiding og glyfosat" presentert på Plantemøtet 2008
Sammendrag
Innlegg på Plantemøtet 2008.
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Rotstokkråte i jordbær og rød rotråte i bringebær kan gi store avlingstap. En effektiv måte å kontrollere sykdommene på er bruk av resistente sorter. Sortsforedling er både tids- og arbeidskrevende, men ved bruk av bioteknologiske verktøy kan prosessen rasjonaliseres. Bioteknologiske verktøy er også meget godt egnet for å få detaljert kunnskap om samspillet mellom en plante og en skadegjører, hvilket på sikt kan gi nye metoder for bekjempelse.
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Det første og viktigste trinn i bekjempelse av planteskadegjørere er en korrekt identifisering av organismen som forårsaker skade. Testmetoder som er basert på deteksjon av arvestoff (DNA) til en organisme har vist seg å være svært nyttige i diagnostikken. Vi har etablert en DNA-basert test for identifisering av potetcystenematoder.
Forfattere
Ricardo Holgado Anette Stryken Christer Magnusson Irene Rasmussen Kari-Ann Strandenæs Bonsak HammeraasSammendrag
Bioforsk gjennomførte i samarbeid med Lier og omegn forsøksring en kartlegging av planteparasittære nematoder i Lier. Dette p.g.a. at det i 2006 ble påvist skader av nematoder i stilkselleri hos en dyrker i Lier. I vekstsesongen 2007 ble det gjort undersøkelser i 37 prøver fra grønnsakfelt fra 7 produsenter, hvor det ble dyrket blomkål, brokkoli, kinakål, isberg salat, stangselleri, og fra felter som var brakk/pløyd/frest. Det ble funnet stuntnematoder (Tylenchorhynchus sp.)i 27 prøver (72,9 %), Kålcystenematoder (Heterodera cruciferae) og cystenematoder (Heterodera spp.) i 25 prøver (67,5 %), rotsårnematoder (Pratylenchus spp.) i 20 prøver (54 %), pin-nematoder (Paratylenchus spp.)i 11 prøver (29,7 %), og spiralnematoder i 3 prøver (8,1 %).
Sammendrag
Planteparasittære nematoder er små rundormer som skader røttene på korn. Symptomene viser seg som tynn plantebestand, svake planter og mer ugras. I de siste årene viser henvendelser fra produsenter at problemene med nematoder er økende. Prøver med korncystenematoder, rotsårnematoder og stuntnematoder er vanlig. I prøvene hvor resistente sorter for korncystenematoder er dyrket, og skader vises, er ofte rotsårnematoder funnet. Rotsårnematoder er påvist i forbindelse med skader i alle kornarter. I en del av feltene som er undersøkt i Vestfold, Østfold, Agder, Romerike og Buskerud er det vist til dels høge populasjoner av rotsårnematoder.