Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Oddbjørn Kval-EngstadSammendrag
Akkumulert varmesum kan berre delvis brukast som rettesnor for kvalitetsutvikling i gjenvekst. Ein må også ta omsyn til utviklingstrinnet hos graset slåtten før, artar og sortar i enga og om tørke eller næringstilgang kan ha begrensa veksten. Energiinnhaldet i andreslåttane på tjue undersøkte bruk i 2007 var høgt ut frå at dei fleste vart hausta lenge etter at førsteslåtten vart tatt.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Forprosjektet "Biomangfold i kulturlandskapet- Arvesølvet på Agder" har hatt som intensjon å vise vei i forvaltningen av de verdifulle biologiske og genetiske verdiene i kulturlandskapet. Målet har vært å øke andelen A- og B- lokaliteter som forvaltes aktivt ved bruk av tilgjengelige tilskuddsmidler gjennom Regionalt miljøprogram (RMP), Spesielle miljøtilskudd i landbruket (SMIL) og midler fra miljøforvaltningen. Målgruppen har vært grunneiere, kommunal landbruks- og miljøforvaltning i begge Agderfylkene samt også landbrukets egen veiledningstjeneste. Det anbefales at Arvesølv fortsetter som hovedprosjekt, da forprosjektet har vist at det har en viktig funksjon som katalysator for å få igangsatt konkret skjøtsel.
Forfattere
Oleif ElenSammendrag
Sjukdommer i korn reduserer avling og kornkvalitet. Riktig bruk av soppmidler er viktig for å få optimal avling. VIPS er et viktig hjelpemiddel for å behandle til rett tid.
Sammendrag
Antall Debio-registrerte gårder er i vekst. Etter en periode fra 2002 til 2006 der nesten like mange meldte seg ut av som inn i Debio-ordningen, har det vært en betydelig vekst i antall Debio-registrerte gårder fra 2006 til 2007. Jordbruksarealet på Debio-gårdene er nå er større enn gjennomsnittet for alle norske gårdsbruk.
Forfattere
Erik JonerSammendrag
Radiointervju om mykorrhiza og næringsopptak i planter, betydningen av mykorrhiza for planters optak av fosfor og utnyttelse av fosfor som knapp ressurs i verdens matforsyning.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Sist sesong var det for lite eple til industrien i Norge. Dette skuldast stor auke i forbruket av eple til m.a. ferskpressa jus og liten tilgang på frukt. Dette skuldast små avlingar, men og at dyrkarane er flinkare (dyrkar berre friskkonsumkvalitet) og evt. fråsorterte eple ikkje vert leverte til fruktlagra/industrien. På kort sikt kan ein auka tilgangen på industrieple ved å utnytta det som elles vert kasta på bakken. På lengre sikt kan ein evt. satsa på eigne plantingar som vert hausta maskinelt. Dersom t.d. 20% av alt eplekonsentrat som vert nytta i Norge skal vera produsert av norske eple, må norsk epledyrking doblast.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Resultat frå forsøk med bladgjødsling i eple er presentert. Eit intensivt bladgjødslingsprogram etter nederlandsk mønster (AWIKA) gav ingen markerte endringar i fruktkvaliteten. Tre som i tillegg til ei grunngjødsling på bakken, fekk 6 gonger kalsiumsprøyting, gav heller ikkje frukt med markert betre kvalitet enn kontrolltre som berre fekk grunngjødslinga på bakken. Ein såg heller ikkje store utslag av dei ulike bladgjødslingane på næringsinnhald i blad og frukter. I plommer vart plommer frå tre med ei standard grunngjødsling på bakken samanlikna med frukt frå tre som hadde fått eit intensivt bladgjødslingsprogram. Det var ein tendens til at fruktene frå dei bladgjødsla trea var noko seinare mogne. Ein hadde og ruter som fekk ekstra magnesiumsprøyting i juni, ekstra kalium i august og kombinasjonen med både ekstra bladgjødsling med magnesium og kalium. Ekstra kalium gav litt betre fargeutvikling. Elles såg ein ikkje tydelege utslag av dei ulike bladgjødslingsopplegga. Ein fann meir fenolar og høgare antioksiderande verknad i plommene som ikkje var bladgjødsla.
Forfattere
Stig UlvangSammendrag
Hvordan oppfattes Lofoten utenfra og hvordan assisieres Lofoten med mat- og matopplevelser
Forfattere
Kim Johansen Ingunn Haarstad GudmundsdottirSammendrag
I overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler er det tatt ut og analysert totalt 536 prøver i andre tertial 2007. Det er analysert 484 stikkprøver av frisk frukt/bær, grønnsaker, krydderurter og poteter, 12 prøver av barnemat, 36 prøver av matkorn/ris, to enkelthenvendelser og to rettede kontroller. Det er i perioden ikke vært tilfeller av funn der restnivået har blitt vurdert til å kunne representerer helserisiko. Resultatene fra overvåkingsprogrammet viser at 42,7 % av de undersøkte prøvene av vanlig frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter inneholder rester av plantevernmidler, hvorav kun 1,2 % (6 varepartier) av prøvene inneholdt rester over gjeldende grenseverdi. For matkorn er 75 % uten påvisbare plantevernmiddelrester. Videre ble det påvist rester av plantevernmiddelet klormekvat lik grenseverdien (deteksjonsgrensen) i alle prøvene av norskprodusert barnegrøt. Ingen plantevernmiddelrester ble påvist i økologiske produkter i denne perioden.