Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn NesSammendrag
The aim of this work was to find methods of producing red raspberry long canes of good quality in a Northern climate with a short growing season. Plants of two red raspberry cultivars ("Glen Ample" and "Glen Moy") were produced from roots in February and March. The plants were left in a greenhouse during spring. During summer the plants were placed in three different environments: outdoor, under rain cover and in polyethylene tunnels; and in December, the plants were moved into cold store (-1o C). The plants had one cane each. They were taken out of cold store at two times: 15 May and 15.June and placed into a plastic tunnel for berry production. The experiment was carried out at two different places and replicated twice. The best development of long canes was obtained by growing them in polyethylene tunnel during summer and autumn the first year. These plants also developed more laterals and flowers per laterals, and gave the highest yield. The plants grown under rain cover gave higher yield than plants grown outdoors. Prolonging the cold storage of the plants from 15 May to 15 June reduced the yield by 22 %. The reduction in yield was first of all a result of a reduction in the number of berries. The cultivar "Glen Ample" gave higher yield than cv. "Glen Moy" in all treatments. Based on the results of these experiments, use use of polyethylene tunnels or rain cover for long cane production of red raspberry in Northern climate with short growing season is recommended. Delaying the harvest season by prolonging the cold storage period in spring reduced the yield, but higher prices in autumn may make it profitable.
Sammendrag
Plant polyphenolics continue to be the focus of attention with regard to their putative impact on human health. An increasing and ageing human population means that the focus on nutrition and nutritional enhancement, or optimization of our foodstuffs, is paramount. Using raspberry as a model we have shown how modern metabolic profiling approaches can be used to identify the changes in the level of beneficial polyphenolics in fruit breeding segregating populations and how the level of these components are to what degree these are determined by genetic and/or environmental control. Interestingly, the Vitamin C content appeared to be significantly influenced by environment (growth conditions) whilst the content of the polyphenols such as cyanidin, pelargonidin and quercetin glycosides appeared to much more tightly regulated suggesting a rigorous genetic control. Preliminary metabolic profiling showed that the fruit polyphenolic profiles divided into two gross groups segregating on the basis of relative levels of cyanidin-3-sophoroside and cyaniding-3-rutinoside, compounds implicated as conferring human health benefits.
Forfattere
Arnfinn Nes Bjørn Hageberg Jørn Haslestad Rune HagelundSammendrag
The cultivar `Veten" has for many years been nearly the only red raspberry cultivar grown in Norway. The cultivation methods have therefore been developed and adapted to this cultivar. In later years the cultivar `Glen Ample" has become the most used cultivar. This cultivar also grows vigorously, but has a different growth habit from `Veten". The primocanes grow taller and the laterals are longer so the rows are mostly very high and dense. An experiment was established to find the optimal cane height and density for growing high quality raspberry of this cultivar. The experiment was established in a four-year-old field with `Glen Ample" in the spring of 2004. The canes were fixed to two wires that were 90 cm apart and every second cane was fixed to each wire. The canes were topped two buds above the wire, and the height of the wires was either 140 cm or 160 cm. Different cane densities were established by leaving 6, 8 or 10 canes per meter row at pruning early in the spring. There was no interaction between the experimental factors neither on berry size nor yield. The 20 cm difference in cane height did neither affect yield nor berry size. Cane density showed significant effects on yield. Crop per cane and per hectar increased with cane density. Berry size was not affected. The berries were, however, 20 per cent bigger the second year when the field was under polyethylene tunnels.
Forfattere
Arnfinn Nes Nina Opstad Bjørn Hageberg Finn MågeSammendrag
Bær frå eit langvarig gjødslingsforsøk med solbærsorten Ben Tron vart analyserte for fleire, viktige kvalitetskomponentar (løyst tørrstoff, titrerbar syre, askorbinsyre, antioksidantar, fargestyrke og -kvalitet) i tre år. Allle analysane synte statistisk sikre årsvariasjonar. Verknadene av ulike gjødslingsstrategiar (mengder, tidspunkt og metode for tilføring) gav berre sikre skilnader for løyst tørrstoff og fargestyrkeen i bærsafta.
Sammendrag
Clonal plants of Leuzea charthamoides and Rhodiola rosea and plants from one seedpopulation of Serratula coronata were grown at 5 different temperature treatments in a phytotrone. The treatments were 9, 15, 21 day/9 night and 21 degrees. All these treatments had 24 hours of light. In addition there was one treatment at 21 degrees with only 12 hours day. At 21 degrees the growth was reduced by short days for all species. Rhodiola grow best at low temperatures (9 degrees) and results indicate that it prefers differentiated day/night temperatures. On the contrary Serratula grows best at 21 degrees, and had a very slow growth at 9 degrees. The analysis of the level of adaptogens is not available yet.
Sammendrag
Svartskurv kan gi mange ulike symptomer i potet. Et av disse er vekstsprekk i knoller.
Sammendrag
Kålbladskimmel, forårsaket av Hyaloperonospora parasitica (Pers.) Constant., er utbredt i alle deler av verden hvor det dyrkes kålplanter. De første symptomene på kålbladskimmel viser seg vanligvis først på blader og blomsterstander, men alle overjordiske deler av planten kan bli infisert. Frøplanter vil lettere dø som resultat av en infeksjon enn eldre planter. Effekten av patogenet på senere vekststadier er generelt ikke så alvorlig, men kan medføre svekket kvalitet eller redusert avling. Kålbladskimmel er vanlig forekommende på en lang rekke kultur-, ugress- og prydplanter innen korsblomstfamilien (Brassicaceae), men det er noe uklart hvor stor vertsspesialiering patogenet har innen de ulike slekter og arter. Bladskimmelinfeksjoner er polysykliske og danner mange generasjoner med ukjønna konidiesporer i løpet av en sesong. I tillegg kan kålbladskimmel danne hvilesporer (oosporer) som bidrar til at patogenet kan overleve lenge i jord. Hvert trinn i livssyklusen, for eksempel sporespiring, infeksjon, latenstid og sporulering påvirkes av klimatiske forhold. En generell tommelfingerregel for kålbladskimmel er at sjukdommen er mest problematisk i felt ved temperaturer mellom 10 og 15 °C og høy luftfuktighet. Sporulering skjer hovedsakelig om natta og sporene slippes om morgenen når tørkende konidioforer vrir seg kraftig og slynger konidier ut i lufta. De første symptomene på kålbladskimmel kan være synlige allerede 3 til 4 døgn etter infeksjon av konidiene. Konidier av H. parasitica spres med vind og vannsprut lokalt i åkeren og mellom felt som ligger i samme dyrkingsområde. Det er også mulig at konidiene kan fraktes over lengre avstander med luftstrømmer i atmosfæren, men det er uklart hvor langt konidier av H. parasitica kan transporteres og fremdeles være spiredyktige. Dersom oosporer dannes kan disse overleve i planterester og i jord og opptre som primær smittekilde. Kålbladskimmel kan overvintre i vinterettårige, toårige eller flerårige korsblomstra vertplanter. Det er imidlertid noe uklart hvor stor betydning slike vertplanter har som smittekilde for grønnsakvekster. Forebyggende bekjempelse av kålbladskimmel innebærer fjerning av planterester, vekstskifte med ikke korsblomstra vekster og ugresskontroll for å begrense smittekilder lokalt. Systemer som varsler om klimaforhold som fremmer sporulering og infeksjon kan være et godt hjelpemiddel til å vurdere faren for utvikling av bladskimmel og finne riktig sprøytetidspunkt.
Forfattere
S. Ulland E. Ian R. Mozuraitis A.-K. Borg-Karlson Richard Meadow H. MustapartaSammendrag
The cabbage moth, Mamestra brassicae L. (Lepidoptera, Noctuidae), is a polyphagous species that is often choosing plants of Brassica as hosts for oviposition. In the search for biologically relevant odorants used by these moths, gas chromatography linked to electrophysiological recordings from single receptor neurons (RNs) has been employed, resulting in classification of distinct types of neurons. This study presents specific olfactory RNs responding to methyl salicylate (MeS) as primary odorant and showing a weak response to methyl benzoate, the 2 aromatic compounds occurring together in several plant species. In 2 cases, the neuron was colocated with another RN type responding to 6 green leaf volatiles: 1-hexanol, (3Z)-hexen-1-ol, (2E )-hexen-1-ol, (3Z )-hexenyl acetate, (2Z )-hexen-1-ol, and an unidentified compound. Whereas the specific RNs detected the minor amounts of MeS in some plants, the compound was not found by gas chromatography linked to mass spectrometry in intact plants, but it was found after herbivore attack. The behavioral effect of MeS was studied in outdoor test arenas with Brassica napus and artificial plants. These experiments indicated that mated M. brassicae females avoid plants with dispensers emitting MeS. As it is induced by caterpillar feeding, this compound may mediate a message to mated M. brassicae females that the plant is already occupied.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Ensidig bruk av en middeltype gir stor risiko for utvikling av resistens eller nedsatt følsomhet hos soppene for et middel. En har i flere år anbefalt at strobiluriner ikke skal brukes mer enn en gang pr sesong i Norge, og at de alltid skal blandes med et "ikke storbilurin". Denne anbefalingen står fast. I 2008 er Proline på markedet i tillegg til midlene vi har hatt noen år. Vi anbefaler en tilsvarende strategi for Proline som for strobilurinene for at ikke sjukdommene skal utvikle nedsatt følsomhet for Proline. Det vil si at Proline også bør brukes med en blandingspartner. En eventuell tidlig behandling i vårhvete vil som regel være enten for å bekjempe mjøldogg eller hvetebrunflekk (DTR). Tidlig angrep av hvetebrunflekk vil først og fremst forekomme ved ensidig hvetedyrking kombinert med redusert jordarbeiding. Dersom det kun er mjøldogg en vil bekjempe, er Forbel et godt middel. Dersom det er tidlig angrep av hvetebrunflekk, vil en behandling med Stereo eller Zenit være et godt valg. Angrep av hveteaksprikk og av og til hvetebladprikk kommer normalt et stykke ut i sesongen, og mest aktuelle behandlingstidspunkt vil være i perioden fra flaggbladet er fullt utviklet til fram mot blomstring. Her vil en blanding av Proline og et strobilurin være et godt valg. Tidspunkt og valg av dose vil være avhengig av smittepresset det enkelte år: Dosen vil normalt kunne reduseres noe hvis risikoen for angrep kommer seint i sesongen. Varselet på www.vips-landbruk.no vil være et godt hjelpemiddel ved vurdering av tidspunkt for behandling. I høsthvete vil både mjøldogg og bladflekker kunne etablere seg allerede om høsten i såingsåret. En kan dermed få en tidlig oppsmitting av mjøldogg, hvetebladprikk og hvetebrunflekk. Et reint mjøldoggmiddel som Forbel er dermed noe mindre aktuelt i høsthvete. Risikoen for angrep av hvetebladprikk er større i høsthvete enn i vårhvete, og en må regne med en redusert effekt av strobiluriner mot denne sjukdommen. Dersom det er behov for bekjempelse av hvetebrunflekk tidlig, vil Stereo være et godt valg. Dersom det er angrep av hvetebladprikk vil Proline være mest aktuell. Ved en behandling mot sjukdommer rundt skyting i høsthvete vil anbefalingene være som for vårhvete. En sein behandling (rundt blomstring) med Proline for å redusere risikoen for fusariumangrep kan være aktuell enkelte år, men det bør i så fall baseres på en varsling. Et system for en slik varsling arbeides det med ved Bioforsk Plantehelse.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Oddbjørn Kval-EngstadSammendrag
Akkumulert varmesum kan berre delvis brukast som rettesnor for kvalitetsutvikling i gjenvekst. Ein må også ta omsyn til utviklingstrinnet hos graset slåtten før, artar og sortar i enga og om tørke eller næringstilgang kan ha begrensa veksten. Energiinnhaldet i andreslåttane på tjue undersøkte bruk i 2007 var høgt ut frå at dei fleste vart hausta lenge etter at førsteslåtten vart tatt.