Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Abstract
Fusarium langsethiae er et stort problem i nordisk kornproduksjon. Den forekommer i hovedsak på havre, men finnes også på bygg og i svært liten grad i hvete. Når kornet blir angrepet av Fusarium- sopper kan man vanligvis se skadene fra soppen og dermed vurdere hvor stort angrepet er. Dette er ikke tilfelle for F. langsethiae, som opptrer uten symptomer på havre. Dette kan gi en falsk trygghet, fordi akkurat denne arten produserer de mest giftige av Fusarium trichothecenene, T-2 og HT-2 toksin. For å forstå mer om F. langsethiae har vi studert genuttrykket av soppen under tre forskjellige betingelser, 1) på havrekorn, 2) på blomstrende havreaks og 3) på et næringsrikt vekstmedium. Den tredje prøven ble brukt som sammenligningsgrunnlag. Fra disse tre eksperimentene har vi sekvensert de aktive soppgenene. Vi har benyttet en ny metode (454 pyrosekvensering) som gir ufattelige mengder data, i dette tilfellet 1,3 millioner sekvenser. Man bruker deretter bioinformatiske verktøy for å finne ut hvilke biologiske mekanismer som fungerer under de forskjellige betingelsene. Vi vil presentere noen resultater fra dette studiet. F. langsethiae er foreslått å være i slektskap med F. sporotrichioides, som produserer de samme toksinene, HT-2 og T-2. Denne vurderingen er gjort på bakgrunn av sekvensering av enkelte gener, sammenligning av metabolske profiler, morfologisk karakter mm. Resultater fra vår studie, som er basert på store menger sekvensdata, viser at F. langsethiae har mer likhet med en annen viktig sopp, F. graminearum. Denne Fusarium-arten produserer toksinet deoxynivalenol (DON), og er vanlig å finne i norsk korn. Dette viser at selv om to arter produserer samme toksiner, trenger de ikke være i nært slektskap. En annen egenskap som er funnet hos F. langsethiae, er sannsynlig produksjon av en ny forbindelse som til nå ikke er kjent i norsk korn. Ingen andre Fusarium arter er kjent for å produsere denne metabolitten. På korn-mediet er alle genene som behøves for syntesen av dette stoffet, høyt uttrykt. Neste skritt er å se om vi finner stoffet i kornprøver. Giftigheten til dette stoffet er fremdeles ukjent, men det kan vise seg å utgjøre et nytt problem hvis det er vanlig forekommende i havre. Dette viser at med bioinformatiske metoder kan man avdekke nye egenskaper som i utgangspunktet er skjulte hos soppene.
Abstract
Fusarium langsethiae er et stort problem i nordisk kornproduksjon. Den forekommer i hovedsak på havre, men finnes også på bygg og i svært liten grad i hvete. Når kornet blir angrepet av Fusarium- sopper kan man vanligvis se skadene fra soppen og dermed vurdere hvor stort angrepet er. Dette er ikke tilfelle for F. langsethiae, som opptrer uten symptomer på havre. Dette kan gi en falsk trygghet, fordi akkurat denne arten produserer de mest giftige av Fusarium trichothecenene, T-2 og HT-2 toksin. For å forstå mer om F. langsethiae har vi studert genuttrykket av soppen under tre forskjellige betingelser, 1) på havrekorn, 2) på blomstrende havreaks og 3) på et næringsrikt vekstmedium. Den tredje prøven ble brukt som sammenligningsgrunnlag. Fra disse tre eksperimentene har vi sekvensert de aktive soppgenene. Vi har benyttet en ny metode (454 pyrosekvensering) som gir ufattelige mengder data, i dette tilfellet 1,3 millioner sekvenser. Man bruker deretter bioinformatiske verktøy for å finne ut hvilke biologiske mekanismer som fungerer under de forskjellige betingelsene. Vi vil presentere noen resultater fra dette studiet. F. langsethiae er foreslått å være i slektskap med F. sporotrichioides, som produserer de samme toksinene, HT-2 og T-2. Denne vurderingen er gjort på bakgrunn av sekvensering av enkelte gener, sammenligning av metabolske profiler, morfologisk karakter mm. Resultater fra vår studie, som er basert på store menger sekvensdata, viser at F. langsethiae har mer likhet med en annen viktig sopp, F. graminearum. Denne Fusarium-arten produserer toksinet deoxynivalenol (DON), og er vanlig å finne i norsk korn. Dette viser at selv om to arter produserer samme toksiner, trenger de ikke være i nært slektskap. En annen egenskap som er funnet hos F. langsethiae, er sannsynlig produksjon av en ny forbindelse som til nå ikke er kjent i norsk korn. Ingen andre Fusarium arter er kjent for å produsere denne metabolitten. På korn-mediet er alle genene som behøves for syntesen av dette stoffet, høyt uttrykt. Neste skritt er å se om vi finner stoffet i kornprøver. Giftigheten til dette stoffet er fremdeles ukjent, men det kan vise seg å utgjøre et nytt problem hvis det er vanlig forekommende i havre. Dette viser at med bioinformatiske metoder kan man avdekke nye egenskaper som i utgangspunktet er skjulte hos soppene.
Authors
Jørgen Todnem Astrid JohansenAbstract
Denne rapporten omhandler resultater fra Del 2 i et to-årig prosjekt (2009 – 2010) med formål å øke kunnskapsnivået om oppal av overskuddslam — lam ut over to lam hos voksne søyer, og lam ut over ett lam hos gimrer/fjorårslam — basert på innmarksbeite av høy kvalitet og lavt forbruk av melkeerstatning og kraftfôr. I Del 1 (2009) ble det fokusert på oppal av kopplam. Dette delprosjektet viste at ved god tilvekst i innefôringsperioden og godt beite — først flerårig grasmark og deretter raigras — kan en oppnå god tilvekst, godt slakteresultat og god økonomi i kopplamproduksjonen. Kopplamproduksjon med grunnlag i gode beiter (raigras) synes derfor å være et godt alternativ framfor å slippe for mange overskuddslam på utmarksbeite, jf. Todnem og Johansen 2009. Denne delen av prosjektet ble finansiert av Nortura SA - Team sau, Småfeprogrammet for Fjellregionen og Felleskjøpet Fôrutvikling. I Del 2 (2010) er det fokusert på tilvekst og slaktekvalitet hos overtallslam — lam atskilt fra mor ved fjellsending — sammenlignet med tilsvarende resultater hos kopplam. Forsøk ble gjennomført hos fire forsøksverter, lokalisert på Kvikne, Oppdal, Berkåk og i Soknedal. I disse forsøkene ble kopplam og overtallslam behandlet likt etter at kopplammene var sluppet ut på beite, og overtallslammene var fraskilt mødrene. Alle lammene ble sluppet på vårsådd raigras så snart dette var beiteklart, og beitet på dette inntil de ble slaktet. Tidligere såing av raigras gjorde at lammene på Kvikne kunne slippes på raigrasbeite ved lavere alder (ca. 55 dager) enn hos de andre forsøksvertene (70-80 dager). Beiteperioden på raigraset var ca. 100 dager på Kvikne og 60-80 dager på de andre forsøksstedene. Kopplammene hadde noe høyere tilvekst enn overtallslammene i innefôringsperioden, og signifikant høyest tilvekst på vårbeitet. På raigrasbeitet hadde overtallslammene ca. 90 g høyere tilvekst enn kopplammene i begynnelsen av denne beiteperioden (de første 45 dagene), men forskjellen var ikke signifikant. For hele beiteperioden på raigraset var det liten forskjell i tilvekst mellom kopplam og overtallslam. Ved slakting hadde overtallslammene noe høyere beregnet alder enn kopplammene (åtte dager), men det var ingen sikre forskjeller i verken slaktealder, slaktevekt eller fettklasse mellom gruppene. Overtallslammene oppnådde imidlertid høyere slakteklasse (R+) enn kopplammene (R). Det var små forskjeller i forbruk av kraftfôr mellom forsøksgruppene. Forbruket av melkeerstatning til kopplammene og direkte kostnad (pris for melkepulver) knyttet til dette varierte derimot mye; fra 200 til 400 kroner pr. kopplam. Det var ingen forskjeller i lammetilvekst (periode: fødsel → nedsanking / siste levendevekt før slakting) mellom søsken av kopplam og søsken av overtallslam. En samlet vurdering er at overtallslam kan med noe lavere kostnader til innkjøpt fôr gi like gode slakt som kopplam, men dette forutsetter at overtallslammene får kraftfôr om våren og beite av høy kvalitet gjennom hele oppalet. Noen dager lengre framfôringstid for overtallslam enn kopplam synes også å være nødvendig. Del 2 av prosjektet ble finansiert av Nortura SA - Team sau og Småfeprogrammet for Fjellregionen.
Authors
grete h m jørgensenAbstract
Paddock size and enrichment - the effects on horse behavior Grete H.M. Jørgensen1 and Knut E. Bøe2 1Bioforsk Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research, 8860 Tjøtta 2Department of Animal and Aquacultural Sciences, Norwegian University of Life Sciences, UMB, 1430 ås Corresponding author: +47 40 76 67 69 e-mail grete.jorgensen@bioforsk.no New regulations for horse keeping in 2005 suggested a paddock size of at least 300 m2 per horse and that every horse should have at least 2 hours turnout per day. Some of this time could however be replaced with forced exercise if the horse was kept in a box and not in a tie-stall. Whether this paddock size is large enough and how exercise affects horse behavior and activity during turnout has not been studied in detail. Horses are very motivated for social contact and several stereotypic behaviours like waving and pacing could be related to frustration and the wish for contact with conspecifics. Many commercial products for environmental enrichments are now available, both with the aim to reduce boredom and to keep horses occupied in harmless activities when kept individually. How horses use such "toys" is however scarcely studied. We performed several studies to investigate issues related to paddocks and turnout. Our results show that horses were more active in large paddocks (10 x 45m), spending less time standing and more time walking, exploring and eating grass from under the fence than in small (10 x 15m) and medium sized paddocks (10 x 30m). Horses in the large paddocks also travelled a longer distance than in the small and medium paddock size. When kept in individual paddocks, the dominating behaviours during turnout were standing (51.5% of tot obs) and eating grass from under the fence (27.1%). Horses that were exercised daily for 45 minutes in a walking pace became more passive, spending more time standing (52.9%) and less time walking (5.1%) during turnout, compared to when not exercised (standing: 44.4%; walking: 9.2%). When kept in groups the same horses spent only 5.3% of their time standing and 74.4% of their time eating grass from under the fence. This is probably an effect of social facilitation. Very few incidents of aggressive interactions were recorded when the horses were kept in social groups, but bouts of social grooming were observed. The items that were edible (straw, ball filled with concentrates, branches) received the most attention from the horses regardless of being kept individually or in groups. Straw and a ball filled with concentrates were the most popular items. Peat, a plastic ball and a cone were investigated less than 0.5% of total observations. A scratching pole was used (1.7 - 2.2% of tot obs), but due to horses using it in rather short intervals, it was difficult to catch all events with our recording methods. The ability to eat grass was more important for reducing passive standing than the access to items, both for horses kept individually (correlation between eating grass and passive standing R=-0.97; P
Authors
Susanne Friis PedersenAbstract
Tomat er etter potet verdens mest dyrkede grønnsak. I Norge utgjør tomat den største andel av grønnsakareal i veksthus. Det konsumeres ca. 7 kg tomat i året pr person både konvensjonell og økologisk dyrket (OFG, 2011). Økologiske tomater utgjør 9 % av de økologiske grønnsaker, som er på markedet (SLF, 2011). Kravene til god kvalitet av tomater på markedet er definert. Det er for eksempel god smak, fasthet, modenhet, sunnhet og lagringsevne. Tomatens sunnhetsverdi i forhold til vår helse er dokumentert og dette beskrives kort Det finnes et stort utvalg av sorter og det er kommet flere økologiske frø til salgs. Noen av dem presenteres her. Krav til tomatsortene er blant annet robuste planter, avling, jevnhet. Det er både frø til kommersiell og privat bruk, så vel som frø til veksthus og til dyrking på friland.
Authors
Reidun Pommeresche Øystein Haugerud Berit SwensenAbstract
Protozoer, eller dyreliknende protister, er organismer som består av bare en celle. De har en annen type kjerne enn bakterier, og mange av dem kan bevege seg ved hjelp av flageller eller cilier. Protozoer er mikroskopiske og de fleste er mellom 10 og 50 mikrometer i diameter. Enkelte arter kan bli helt opp til 1 mm store. De lever av bakterier, sopp, andre encella protister og ulike typer organisk materiale. Protozoer er dermed de minste «beitedyra» og «rovdyra» vi har i jorda.
Authors
Susanne Friis PedersenAbstract
Utfordringene med et rasjonelt dyrkingssystem for økologisk tomat og agurk i veksthus er forsyning med plantetilgjengelig næringsstoff med organisk opprinnelse under hele vekstsesongen, slik at det ikke blir immobilisering eller avrenning i starten eller mangel sist på sesongen. Faktorene for nitrogenet sin mobilitet introduseres og forholdene for mobilt nitrogen er gode i et varmt, fuktig veksthus, hvor det tilførte organiske materiale har lite innhold av lignin. Tatt i betraktning det begrensede jordvolumet, som plantene har til rådighet, blir det ekstra viktig å være oppmerksom på rett balanse. Her presenteres noen metoder og retningslinjer til å følge næringsstoffbalansen hos tomat- og agurkplantene.
Abstract
VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere) is a web-based forecasting and information service developed for integrated management of pests and diseases in cereals, vegetables and fruit crops. It also includes a decision support for management of weeds in cereals. VIPS was established in 2001 as a collaborative project between Bioforsk and Norwegian Agricultural Extension Service (NAES) under a government-funded action for reducing risk connected to the use of pesticides. The service is open and free of charge at www.vips-landbruk.no. Forecasting models that predict the likelihood of pest or disease outbreak can assist crop growers in determining when or if pesticides are needed. Reduced unneccesary fungicide applications will reduce the monetary and environmental costs asssociated with traditional spray programs. Inputs to the forecasting models in VIPS are weather data from the Bioforsk Agrometeorological Service consisting of a network of 80 automatic weather stations located across crop production areas, weather forecasts from the Norwegian Meteorological Institute and biological/field observations collected by NAES. A general interface is used for all models incorporated in the system, allowing new models to be implemented. Currently, VIPS includes forecasts and/or monitoring of leaf blotch diseases (Stagonospora nodorum Septoria tritici, Drechslera tritici-repentis) in wheat, net/spot blotch (Drechslera teres) and scald (Rhynchosporium secalis) in barley, Fusarium Head Blight (Fusarium spp) in spring wheat and oats, stem rot (Sclerotinia sclerotiorum) in oil seed rape, potato late blight (Phytophthora infestans), cabbage moth (Mamestra brassicae), cabbage root fly (Delia radicum), turnip root fly (Delia floralis), carrot root fly (Psila rosae), the tarnished plant bug (Lygus rugulipennis) in vegetables, lettuce downy mildew (Bremia lactucae), celery late blight (Septoria apiicola), onion downy mildew (Peronospora destructor), apple scab (Venturia inequalis), codling moth (Cydia pomonella), apple fruit moth (Argyresthia conjugella) and grey mould (Botrytis cinerea) in strawberry. A preliminary model for calculation of the mycotoxin deoxynivalenol (DON) content in oats at harvest is also included. Models for additional pests/diseases are under development. During the growing season the monitoring of several pests and diseases are recorded through a message system in VIPS. Forecasts are also available as SMS messages. Current development aiming at transferring the service from weatherstation-based to farm-based forecasts is presented by Nordskog et al. at this seminar. The weed management component was developed in Denmark and has been adjusted to Norwegian conditions. It includes assessment of the need for control of weeds in cereal fields, eg choice of herbicide(s) and calculation of doses. Both experiments and practical large-scale testing of “VIPS weeds” have demonstrated the potential of a significant reduction in the use of herbicides in cereals.
Abstract
Low soil temperatures limit nutrient uptake with negative consequences for growth and foliage quality. A better understanding of the temperature sensitivity of root N uptake is required to improve the best management practices for fertilization of conifers. Uptake of 15N in saplings of Abies lasiocarpa (Hook) Nutt and Abies nordmanniana (Steven) Spach was studied at root temperatures of 3 - 15°C in hydroponics. 15N accumulation in shoots increased with temperature, showing accelerated accumulation from 7°C upward. At 3°C, uptake rates were low for both species. Between 7 and 12°C, 15N accumulation in shoots increased by a factor of 5 in A. lasiocarpa and by a factor of 3 in A. nordmanniana. The temperature response of N uptake was similar to root growth responses to temperature documented by previous studies. The results have implications for early season fertilization, where fertilization of both species should be withheld until soil temperatures reach 10 -12°C.
Academic – BIOFUEL CROPS PRODUCTION IN MALAWI : Principles and Crop Management Practices
Alhaji Jeng
Authors
Alhaji JengAbstract
In light of the problems with the major sources and availability of energy in Malawi, new initiatives are being developed aimed at improving the status quo. One of the initiatives is the production of biofuels from several potential crops which include Jatropha curcas, Moringa oleifera and Castor plant (Ricinus communis). Several local and international companies have embarked on contract farming projects with rural farmers to produce the biofuel crops in the country. However, the agronomic practices of these crops are not well documented in the current agricultural extension manual. As a result, farmers rely on traditional knowledge and basic advice from extension workers. Due to this, there are fears that only poor quality and quantity of the biofuel crop yields will be available to meet the commercial demands for biofuel production. This manual is prepared to address the agronomic aspects of three of the high potential biofuel crops in Malawi covered in three chapters: Jatropha curcas, Moringa oleifera and Castor plant (Ricinus communis).