Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Ole Borgen Ann-Christin SørensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Om etableringen i Spind lauvskogpark
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Prosjektet ”Etablering av lauvskog” ble gjennomført i perioden 2002-2005. Hovedformålet var å finne frem til plantetyper og dyrkingsmåter for å bedre overlevelse og vekst ved planting av lauvskog. Feltforsøkene i forbindelse med prosjektet ble lagt til Spind lauvskogpark som eies av Ekely Holding AS. Foruten forholdene ved plantenes kvalitet, er skader fra hjortevilt og smågnagere en stor utfordring ved etablering av lauvskog. Inngjerding er dyrt og byr også på arronderingsmessige utfordringer en rekke steder i Norge. Det er derfor stort behov for å se på alternative tiltak for beskyttelse av lauvtreplanter mot viltskader. Det har også interesse å følge utviklingen på de etablerte plantingene utover den gjennomførte prosjektperioden. Bioforsk samarbeider derfor videre med Ekely Holding AS gjennom oppfølgingsprosjektet ”Skadeforbyggende tiltak mot hjort, hare og smågnagere ved foryngelse av lauvskog”. Målsettingen er å finne frem til kostnadseffektive tiltak for å begrense skader av hjortevilt, hare og smågnagere i plantninger av lauvtrær, i tillegg til videre oppfølging av eksisterende planteforsøk i Spind lauvskogpark. Denne rapporten gjennomgår status etter vekstavslutning i 2006 for de enkelte bestandene som det har vært forsøksarbeid i og hvor ulike tiltak mot viltskader har vært prøvd.
Forfattere
Stein Harald Hjeltnes Lars NornesSammendrag
Artikkelen omhandlar forsøk med ulike teknikkar for å forbetra spiringa av plommesteinar.
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Matias Pasquali Kye-Yong Seong Jon Menke Erik Lysøe Karen Hilburn Yanhong Dong Jin-Rong Xu H. Corby KistlerSammendrag
To understand trichothecene accumulation and the infection cycle of the head blight pathogen F. graminearum sensu stricto, fungal gene expression profiles were monitored during germination of ascospores and during plant infection. A total of 328 genes were determined to be specifically expressed in ascospores. Among genes highly up-regulated in ascospores was one most closely related to FoStuA of F. oxysporum and StuA in Aspergillus. Mutants deleted for this gene in F. graminearum (FgStuA) are greatly decreased in sporulation and produce no perithecia. Unlike FoStuA mutants in F. oxysporum, FgStuA mutants are greatly reduced in pathogenicity. Reduced pathogenicity may be due to decreased le vels of trichothecene toxins, which in the mutant are
Forfattere
Per Holm NygaardSammendrag
I løpet av de siste tiårene har problemet med fremmede arter fått stor oppmerksomhet i media, forvaltning og forskning. Med en stadig sterkere økning i forflytning av fremmede arter som følge av økt menneskelig aktivitet og økt globalisering har det fra tid til annen dukket opp en rekke problemarter. Mens vi i Norge med få unntak har vært spart for slike arter, er det i USA beregnet at fremmede arter koster samfunnet 123 milliarder dollar årlig. Ugras og skadedyr i landbruk og skogbruk er blant de dyreste problemene.
Sammendrag
Sprøyting etter varsel mot gråskimmel i jordbær har vore prøvd ut i fleire år. Artikkelen omtalar resultat frå forsøk i 2006.
Sammendrag
Det er umulig å forutsi om en vil få angrep av soppsjukdommer om vinteren, og hvor sterke angrepene eventuelt vil bli. En soppbekjempelse om høsten er derfor en forsikring. Behovet må vurderes etter hvor stor risikoen for angrep er. I den vurderinga må en ta hensyn til hvor stor risikoen for langvarig snødekke er på skiftet, hvor store plantene er ved innvintring, halmbehandling m.m. Hvis angrepene blir kraftig vil normalt et storbilurinholdig preparat være best, mens det ved moderate angrep er små forskjell mellom det godkjente midlene. En behandling koster rundt 40 " 50 kr, og forventet avlingsgevinst bør derfor være rundt 25 kg for å dekke direkte utgifter.