Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Trude Rauken Anne-Grete Buseth Blankenberg Ilan KelmanSammendrag
"CLIMATE: Adapating to extreme Weather in municipalities: what, how and why" er et strategisk instituttprogram med varighet fra 2006-2011. Prosjektet er et samarbeid mellom instituttene i Miljøalliansen; NIBR, NIKU, NILU, NINA, NIVA og Bioforsk Jord og miljø. ·CICERO - Senter for klimaforskning, har koordineringsansvar for prosjektet. Formålet med prosjektet er å øke forståelsen av, og å hjelpe kommunene med å håndtere utfordringer de vil stå over for ved ekstremvær. ·I prosjektet inngår anvendt forskning med fokus på problemstillingen lokale myndigheters håndtering av klimarelaterte ekstremhendelser (katastrofer). ·Klimarelaterte ekstremhendelser og konsekvenser kan eksempelvis være: hete, kulde, vind/stormer, ekstrem nedbør, flom, ras, snøskred, skogbrann, ødeleggelse av bygninger, veier, jernbane, tap/endret plante og dyreliv, forringelse av drikkevannskilder og sykdom. I for bindelse med prosjektet er det opprettet en nettside www.klimakmmune.no som blant annet inneholder faktaark om problemstillinger og tiltak, case-studier, støtte og veiledning til kommuner og resultater fra forskningsprosjekter (artikler og publikasjoner). Siden oppdateres fortløpende etter hvert som nye forskningsresultater kommer til.
Sammendrag
Prosjektet "Kostnadseffektivitet av tiltak i landbruket - oppfølging av vanndirektivet" er et samarbeidsprosjekt mellom Nilf og Bioforsk Jord og miljø, hvor Nilf er prosjektleder. Bakgrunn for prosjektet er at det er behov for et bedre beregningsgrunnlag for kostnadseffektivitet for ulike tiltak innen jordbruket og at de eksisterende kildene over (rense-) kostnader for jordbruket er få og varierende. Prosjektet er finansiert av SLF og fylkesmennene i Oslo og Akershus.
Forfattere
alena gibalovaSammendrag
I dag regner vi potet, tomat, kålrot og agurk som tradisjonelle norske grønnsaker. Men i sin tid var de også fremmedelementer, som ikke uten videre ble godtatt i norsk matkultur. Nå prøver flere produsenter å dyrke asiatiske bladgrønnsaker. Framtida bestemmer forbrukerne.
Forfattere
Tor J. Johansen Anne Linn Hykkerud SteindalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Heidi Udnes Aamot Guro Brodal Oleif Elen Trude Vrålstad Gunnar Bræck Larsen Sonja KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Agnethe ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
alena gibalova PublikasjonsforfatterSammendrag
Fiberduk og insektnett tjener til utestenging av skadegjørere i hagebrukskulturer. Fiberduk brukes også for å øke temperaturen til å forkorte kulturtiden der dette er ønskelig. I økologisk dyrking er det vanskelig å lykkes uten å bruke fiberduk eller insektnett i skadedyrutsatte områder. Om en skal velge fiberduk eller insektnett blir en vurderingssak - begge har sine fordeler og ulemper.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Carrots are grown commercially on relatively small fields (1-10 Ha) on a total of about 1400 Ha in Norway. Other umbelliferous crops are of minor economic importance. The carrot fly (Psila rosae) causes damage in all regions where carrots are grown, also in Northern Norway (70 ºN). One or two generations of the fly may develop. Most carrot growers in Norway apply crop rotation, crop covers or insecticide sprays based on monitoring by yellow sticky traps and treatment thresholds. In addition there is a day-degree forecasting system available. Recently, there has been a change from OP (diazinon) sprays aiming at larvae to pyretroid sprays against adult flies. Many growers report an improved carrot fly control the latest years. We recommend the use of at least five traps placed along the field edge where the flies are expected to arrive, about 5-10 m into the field. It is also recommended that traps are controlled 2-3 times per week until the first flies have been observed. The first spray is normally applied immediately after first fly catch, if the carrot plants have reached the two-leaf stage. Later spraying decisions are based on weekly fly counts and a treatment threshold of 4-5 flies per week.
Forfattere
Kirsty McKinnon alena gibalovaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag