Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok →

2008

Forfattere

Liv Birkeland (sluttet)

Sammendrag

To departement deler ut 20 millionar kroner til kommunar som vil satse på økologisk forbruk og produksjon. Til saman er det 31 prosjekt som har fått tilskott. Landbruksminister Riis-Johansen seier at prosjekta er viktige for å nå 15 %-målet for økologisk mat og landbruk.

Forfattere

Liv Birkeland (sluttet)

Sammendrag

Magasinet «Forskningsnytt for økologisk landbruk i Norden» har nå tatt steget fullt ut på nett. Her kan du lese alle artiklene - og delta i diskusjoner om dem! Siste utgivelse har hovedtema grønnsaker.

Forfattere

Liv Birkeland (sluttet)

Sammendrag

ØkologiPlan er et økonomisk planleggingsverktøy for økologisk korn- og kjernebelgvekstdyrking. Det er utviklet med nye prinsipper for dekningsbidragskalkyler tilpasset økologisk landbruk. Blant annet er det tatt hensyn til flerårig vekstskifteplanlegging og større avlingsvariasjon mellom år.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Blåkoll tilhører den biologiske gruppen flerårig stedbundne ugras med trevlerot.Den voksne planten er 10-30 cm høy. Stengelen er nedliggende, oppstigende eller opprett, firkantet, greinet og mer eller mindre håret, ofte brun. Bladene er langstilkete, eggformet-avlange, avrundet mot basis, hele eller ujevnt tannet, hårete eller snaue. Blomstene, som er purpurrøde, sitter i aks i enden av stengler og greiner. Formeringen og spredningen skjer vesentlig med frø, men til en viss grad også ved rotslående stengler. Forekommer i all slags grasmark. Opptrer som ugras i plener, natureng, eldre kunsteng og beite. Blåkollfrø er nesten uråd å rense fra frø av timotei. Grøfting, reint såfrø, gjerne bruk av kunstgjødsel ved gjenlegg til eng eller plen, er gode forebyggende tiltak. Kan bekjempes kjemisk med ugrasmidler som inneholder fenoksypropionsyre/mekoprop.

Forfattere

Liv Birkeland (sluttet)

Sammendrag

Økologisk mat er et populært innslag på festivaler og andre arrangementer. For å kunne markeds føre maten som økologisk, må man få en godkjenning fra Debio i forkant av arrangementet. Godkjenningen gir deg rett til å benytte Ø-merket i markedsføringen - et merke som 90 prosent av Norges befolkning kjenner igjen.

Forfattere

Liv Birkeland (sluttet)

Sammendrag

Bare 4 % av den norske bondestanden har planer om å legge om til økologisk innen 2009, mens heile 18 % befinner seg i tenkeboksen. Av de som ønsker å legge om, er hensynet til miljøet og muligheter for bedre økonomi viktige argument. Penger ser ut til å være viktigere for de nye økobøndene, sammenlignet med bønder som har drevet økologisk i flere år.

Forfattere

Mona Ringnes

Sammendrag

Norsk Landbruksrådgivning (NLR) tilbyr via de fleste forsøksringene ordningene «Gratis førsteråd for omlegging til økologisk drift» (GFR) og «Rådgivningsavtale» til gårdbrukere som vurderer omlegging eller driver økologisk.

Forfattere

Mona Ringnes

Sammendrag

Type produksjon(er) og hva en har til rådighet av arealer, redskap og bygninger kan ha mye å si for omlegging. I tillegg kommer behovet for arbeidskraft og tidsbruk.

Forfattere

Liv Birkeland (sluttet) Liv Solemdal

Sammendrag

Et komplett måltid skal være en spennende opplevelse for både syns- og smakssansen. I tillegg gir det kroppen energi og næring for god helse, vekst og fornying. Det er på samme måte Bioforsk Økologisk tenker i sin meny for å bistå storkjøkken til å ta i bruk økologiske produkter.

Forfattere

Mona Ringnes

Sammendrag

Spadeprøve, jordprofil og lokalklima gir mye informasjon om forhold for plantevekst og næringsomsetning nyttig for vekstskifteplanlegging. I jordblokka og jordprofilen kan en iaktta jordstruktur, rotutvikling, eventuelle soner røttene unngår, spor etter meitemark og andre dyr, farge og størrelse på Rhizobium-knoller, rester av nedpløyd plantemateriale, plogsåler med mer.