Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
I mange land vert det laga eplebrennevin. Sjølv om det er liten tradisjon for dette i Norge, er det mogleg å starta ein lovleg produksjon av eplebrennevin også her. På Bergan Gård har ein epla som trengst som råvare. I Norge er tønnelagra eplebrennevin (Calvados-type) mest kjent, men det er og naturleg å prøva å laga eit reint ulagra eplebrennevin. Dersom ein satsar på eplebrennevinsproduksjon basert på gjæra eplejus, får ein eplesider som mellomprodukt. Med dei lover og reglar som gjeld i Norge for produksjon og omsetning av alkoholhaldige drikkevarer, er det naturleg å ha sider som eit eige produkt. Ein kan og vurdera om ein kan nytta andre råvarer som ein dyrkar i dag på Bergan (søtkirsebær) eller starta dyrking av andre sortar eller kulturar som kan nyttast i brennevinsproduksjonen. Driftsbygningen på Bergan kan tilpassast produksjon av eplebrennevin. Ein har plass til alle ledda i produksjonen, men ein vurderer både å leiga pressing og destillasjon. Ein treng eit lokale for gjæringstankane og tønnelager. Det er mogleg å få ei god løysing der dette kan kombinerast med eit enkelt lokale for å ta imot gjester i den tidlegare gjødselkjellaren. Men ein bør ha enklare utstyr som viser dei ulike ledda i produksjonen av eplebrennevin, også det ein leiger hjå andre (fruktpresse og destillasjonsapparat). Det er i dag mogleg å få eit kommunalt serveringsløyve for eigenprodusert sider for gjester på garden. Dersom ein skal få løyve til å servera eigeprodusert brennevin, må ein etablera ein fullverdig restaurant med alle rettar for servering av alkohol. Detaljar i ei slik satsing er ikkje vurdert i denne rapporten. Alt sal av brennevin må gå gjennom Vinmonopolet. Dei kan ikkje lova at dei vil omsetja eplebrennevin frå Bergan Gård, men har for tida tradisjon for å plassera nye norske produkt i det såkalla "bestillingsutvalget". Sider kan ein i tillegg til eventuell omsetjing på Vinmonopolet, selja til hotell og restaurantar med skjenkjeløyve for vin. Sjølv med låge kostnader for oppstarting av sider og brennevinsproduksjon, er marknaden svært usikker og kalkyler viser at det er vanskeleg å få god økonomi i denne produksjonen. Men satsinga vert mindre risikofylt ved samstundes å byggja opp ei gardsturismeverksemd på Bergan. Det kan i seg sjølv truleg gje rimeleg god økonomi, og samstundes gje omsetjing av sider- og brennevinsprodukta frå garden.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Den internasjonale definisjonen av økologisk landbruk ble vedtatt i sommer. Det skjedde i regi av IFOAM, den internasjonale sammenslutningen av organisasjoner som arbeider med økologisk landbruk. Nå er teksten oversatt til norsk.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Reduksjon av energiforbruket i økologisk landbruk er mulig, blant annet ved å spare elektrisk strøm. Bruk av biogass, produsert av husdyrgjødsel og gras, kan være positivt for energibruk og oppbygging av organisk materiale i jord. Valg av kosthold påvirker mengde utslipp av klimagasser i matproduksjonen.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
På denne måten informerer EU om økologisk landbruk i sin nye kampanje. EU framhever fordelene ved økologisk drift og økologiske produkter. Formålet med kampanjen er øke det økologiske arealet og at flere skal få mere kunnskap om økologisk mat og landbruk.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Belgvekster er en svært viktig del av et vellykka økologisk landbruk. Deres evne til å samle nitrogen fra lufta ved hjelp av bakterieknoller på røttene gjør det mulig å drive jordbruk uten hjelp fra Yara og andre kunstgjødselprodusenter. Kravet om 100 % økologisk fôr til drøvtyggere gjør det aktuelt å dyrke erter og åkerbønner til proteinfôr i deler av Norge.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Ugras er en av hovedutfordringene i økologisk dyrking. En effektiv regulering krever en helhetlig tilnærming til ugraset, med både forebyggende og direkte tiltak. Det svenske Jordbruksverket lanserte nylig en egen hjemmeside om ugras i økologisk landbruk og regulering av dette.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
I september ble detaljene i det nye EU-regelverket for økologisk landbruk vedtatt, etter at sjølve hovedforordningen ble vedtatt i fjor. Det nye regelverket trer i kraft fra nyttår i EU. Det er uklart når dette skjer i Norge. Her følger en kort oversikt over hvordan systemet rundt øko-regelverket fungerer.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Dansk økoforskning er nå samlet i "Internasjonalt center for forskning i økologisk jordbrug og fødevaresystemer", også kalt ICROFS. Senteret har egen hjemmeside og eget nyhetsbrev. Første nummer av nyhetsbrevet kom i september.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Ugraskontroll uten bruk av kjemiske sprøytemidler krever langsiktig planlegging, kunnskap om ugrasets biologi, kontinuerlig innsats i form av forebyggende tiltak og bruk av direkte tiltak til rett tid. En økologisk bonde vet at ugraset kan fortelle mye om dyrkajordas tilstand og at det kan ha både positive og negative virkninger.
Forfattere
Grete Lene Serikstad Liv Birkeland (sluttet)Sammendrag
Blanding av hormon- hermende stoffer, som hver for seg er uskadelige i små doser, kan gi misdannelse av mannlige kjønnsorganer. Forskningsresultater fra Fødevareinstituttet i Danmark viser at en bør ta hensyn til cocktaileffekter ved risikovurdering av kjemiske stoffer. Fødevarestyrelsens stikkprøvekontroll i 2006 viser at nesten 1/3 av prøvene av frukt og grønt inneholdt rester av minst to sprøytemidler.