Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
I verdensmålestokk er potetcystenematoder (PCN) (Globodera spp.) Kjent som alvorlige skadegjørere på potet. Nematodenes sterke spesialisering til potet som vertsplante har ført til en overlevelsesevne i jord som er stor utfordring for potetdyrkingen. Virulente populasjoner som kan oppformeres på resistent potet er en annen grunn for bekymring. Både den gule arten (yPCN) G. rostochiensis og den hvite arten (wPCN) G.pallida er klassifisert som karanteneskadegjørere og er regulert i Matloven. Bekjempelse av ikke virulent (yPCN) bygger på vekstskifte med resistent potet, ikke-vertsplanter og mottakelig potet. Bekjempelse av wPCN gjøres i dag ved at infiserte bruksenheter legges i karantene i 40 år med dyrkingsforbud for vertsplanter og annen aktivitet som risikere å sprede nematoden.
Forfattere
Anita LandSammendrag
Reportasjer med bilder om den internasjonale hagedagen 2008
Forfattere
Even BratbergSammendrag
Potetindustrien er den eldste landbruksindustrien i Norge. I dag tar den hånd om 35 % av potetproduksjonen. Halvparten går til stivelse, en fjerdedel til spritproduksjon og en fjerdedel til diverse andre potetprodukter.Plakat laget til Potetåret 2008.
Forfattere
Even BratbergSammendrag
Historien om poteter i Norge begynte sent, kanskje først for 250 års siden. Spanjolene tok med seg potetplanten fra Sør-Amerika allerede rundt 1550. Her i landet er de første skriftlige kildene fra 1757, selv om den nok var kjent og brukt en god stund før det.Plakat laget til Potetåret 2008.
Forfattere
Even BratbergSammendrag
En viktig og nødvendig forutsetning for økt potetdyrking var gode og resistente potetsorter tilpasset våre dyrkingsforhold. De første potetsortene kom hit til landet hovedsakelig to veier, sørfra over Tyskland, Holland, Danmark og vestfra over Irland og England. Det ble også tidlig laget nye sorter her i landet ved frøformering.Plakat laget til Potetåret 2008.
Forfattere
Even BratbergSammendrag
Potetdyrkingen i Norge hadde en enorm økning utover på 1800-tallet. Produksjonen nådde et høydepunkt under første verdenskrig med ca 900 000 tonn. En ny økning kom under og straks etter annen verdenskrig med topp i 1948 på 1,45 mill. tonn. I dag dyrker vi ca 350 000 tonn per år.Plakat laget til Potetåret 2008.
Sammendrag
Varsling og middelvalg i tørråtebekjempelsen i 2008 blir omtalt
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
For eng som ble gjødslet med husdyrgjødsel viste beregningene at tilført mengde P var til dels betydelig over anbefalt P til oppnådd avling. Fosfor i husdyrgjødsla ble ikke fullt ut tatt hensyn til ved tilførsel av supplerende mineralgjødsel. Gårdens spredeareal blir ikke utnyttet optimalt i forhold til en best mulig utnyttelse av P ressursene i husdyrgjødsla
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Eng som ble gjødslet med husdyrgjødsel fikk tilført P-mengder som var til dels betydelig over anbefalt P til oppnådd avling. Dessuten ble P i husdyrgjødsla ikke fullt ut tatt hensyn til ved tilførsel av supplerende mineralgjødsel, og gårdens spredeareal ble ikke utnyttet optimalt i forhold til en best mulig utnyttelse av P ressursene i husdyrgjødsla.
Sammendrag
Hovedmålet i prosjektet har vært å etablere dyrkingsfelt med molte for lønnsom produksjon. Det har vært med dyrkere fra Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. Fiberduk har vært prøvd for å gi raskere etablering. Måling av grunnvannstanden viser at det er viktig å følge med denne etter som molte er avhengig av stabil vanntilgang for å gi god avling. Ut fra registreringer i pro-sjektet ser det ut til at småplanter gir sikrest etablering, men er dyrere enn rhizomer. Utlegging av ruter med foredlingsmateriale (kloner) hos dyrkerne med tanke på nye sorter av molte har gitt nyttig bidrag for vurdering av hvilke kloner det bør satses videre på. Utfordringene innen molte-dyrking er først og fremst at det tar 3-4 år før feltet begynner å gi avling og dermed mulighet for inntekt. Dessuten kan oppblomstring av uønska vegetasjon i bedene og tilfredsstillende overleving av småplanter og rhizomer være utfordringer.