Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Skurv i potet: Påvirkes skurv av vekstavslutning? Informasjon om nytt skurvprosjekt fra 2008
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Kålbladskimmel i ruccola, blomkål og brokkoli
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Kålbladskimmel i kålrot, brokkoli, hodekål og blomkål
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Tuber diseases in potatoes
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Foliar diseases in potatoes
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Variability of the Nordic Phytophthora infestans populatio
Forfattere
Bent Nielsen Jens G. Hansen Hans Pinnscmidt Ragnhild Nærstad Arne Hermansen Vinh Hong Le Asko Hannukkala Lars BødkerSammendrag
Release and infectivity of Phytophthota infestans sporangia under field conditions
Forfattere
Arne Hermansen May Bente Brurberg Vinh Hong Le Abdelhameed Elameen Ragnhild Nærstad Björn Andersson Asko Hannukkala Ari Lehtinen Bent Nielsen Jens G. Hansen Jonathan YuenSammendrag
Variability of the Nordic Phytophthora infestans population
Forfattere
Björn Andersson J.E. Yuen G.J.T. Kessel B. Evenhuis L.J. Turkensteen A. Hannukkala A. Lehtinen B. Nielsen S. Ravnskov J.G. Hansen Arne Hermansen May Bente Brurberg Berit NordskogSammendrag
The role of oospores in the epidemiology of potato late blight
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Det blir sagt at før fans det to slag potet i Valdres. Det var svarteplo og (kvit)eplo. Kvar det har vorte av det kvite slaget veit me ikkje. Men den svarte blir fortsatt dyrka i Valdres, men mest som hobby. Skalet på poteten er nærast plommefarga med lyse spetter i. Formen er rundoval og noko ujamn med relativt djupe grohol. Når me skjer over poteten ser me at det omtrent 1 cm frå skalet er ein fiolett ring. Fargestoffet er anthocyanin, same stoffet som ein finn i blåbær. Svart Valdres gir god avling , men den lir av det same som dei fleste eldre sortar som til dømes Mandel: den er svak mot sjukdom og spesielt turrote. Dei siste åra har etterspørsel en etter fleire av dei gamle potetslaga auka. Mandelpotet er svak mot sjukdom og gir låge avlingar, men på grunn av den store etterspørselen og omdømmet som gourmetpotet, kan produsentane få ein brukbar pris. Gullauge frå Nord-Norge og Ringerikspotet er andre gamle lokale spesialsortar. Med rett marknadsføring skulle det ikkje vere noko i vegen for å lansere Svart Valdres som Valdres sin eigen gourmetpotet. Så får me håpe nokon har tid og interesse for å dyrke denne poteten.