Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Dauvnesle hører til den biologiske gruppen flerårige ugras med krypende jordstengler. Den voksne planten 20-50 cm høy. Stengelen er oppstigende eller opprett, firkantet med kraftige ribber i hjørnene, greinet nederst, svakt håret med vanlige hår og kjertelhår. Bladene er motsatt, kortstilkete, breit hjerteformet, kvast tagget i kanten og med spredte hår på begge sider. De kvite blomstene sitter i tette, atskilte kranser i bladhjørnene. Formeringen og spredningen skjer med frø, og på jordstengstenglene finnes i hvert ledd to motsatte adventivknopper som kan utvikle lysskudd og nye jordstengler. Forekommer på vei- og gatekanter, langs hekker, på gårdstun, og på avfallsplasser/skrotemark. Liker best nøytral, moldrik jord. Opptrer som ugras i hager og parker, men utgjør sjelden noe stort problem. I den grad det er behov for bekjempelse av dauvnesle, kan den lett slås - siden planten vokser i grupper - for å forhindre frøsetting. I kulturmark motarbeides den gjennom god kultur. Av kjemiske ugrasmidler kan midler godkjent i eng og beite brukes.

Sammendrag

Veksten i antall virksomheter registrert hos Debio fortsetter. Trenden fra 2007 videreføres, med størst vekst i antall bedrifter som driver salg og foredling av økologiske produkter. Det blir fremdeles flere primærprodusenter med økologisk godkjenning, men veksten her er ikke like stor.

Sammendrag

Burot tilhører den biologiske gruppen flerårig stedbundne ugras med rotstokk.Den voksne planten er 0,5 " 2,0 m høy, med tykk, treaktig rotstokk. Stengelen er opprett, grov, ofte rødbrun. Bladene er finnete med spisse småblad. Basale blad er kortstilkete, stengelblad sittende og stengelomfattende. Oversiden er mørkegrønn, undersiden kvitfiltrert. Blomsterkorgene sitter i mange aksliknende klaser fra bladhjørnene. Formeringen og spredningen skjer mest ved frø (opptil 700 000 pr. plante), men også ved at nedre del av stenglene slår røtter, og ved mekanisk oppdeling av rotsystemet. Forekommer på dyrket og udyrket mark, på veikanter, langs gjerder og hekker, på tomtearealer og avfallsplasser. Liker varm jord, rik på kalk og næring. Opptrer som ugras i åker, eng og beiter. Pollenet er sterkt allergifremkallende. Burot kan motarbeides ved avhogging før blomstring, og oppstikking av rotstokken. Fenoksypropionsyrer har bra virkning, mens MCPA og sulfonylureapreparater er svake.

Sammendrag

To departement deler ut 20 millionar kroner til kommunar som vil satse på økologisk forbruk og produksjon. Til saman er det 31 prosjekt som har fått tilskott. Landbruksminister Riis-Johansen seier at prosjekta er viktige for å nå 15 %-målet for økologisk mat og landbruk.

Sammendrag

Magasinet «Forskningsnytt for økologisk landbruk i Norden» har nå tatt steget fullt ut på nett. Her kan du lese alle artiklene - og delta i diskusjoner om dem! Siste utgivelse har hovedtema grønnsaker.

Sammendrag

ØkologiPlan er et økonomisk planleggingsverktøy for økologisk korn- og kjernebelgvekstdyrking. Det er utviklet med nye prinsipper for dekningsbidragskalkyler tilpasset økologisk landbruk. Blant annet er det tatt hensyn til flerårig vekstskifteplanlegging og større avlingsvariasjon mellom år.

Sammendrag

Blåkoll tilhører den biologiske gruppen flerårig stedbundne ugras med trevlerot.Den voksne planten er 10-30 cm høy. Stengelen er nedliggende, oppstigende eller opprett, firkantet, greinet og mer eller mindre håret, ofte brun. Bladene er langstilkete, eggformet-avlange, avrundet mot basis, hele eller ujevnt tannet, hårete eller snaue. Blomstene, som er purpurrøde, sitter i aks i enden av stengler og greiner. Formeringen og spredningen skjer vesentlig med frø, men til en viss grad også ved rotslående stengler. Forekommer i all slags grasmark. Opptrer som ugras i plener, natureng, eldre kunsteng og beite. Blåkollfrø er nesten uråd å rense fra frø av timotei. Grøfting, reint såfrø, gjerne bruk av kunstgjødsel ved gjenlegg til eng eller plen, er gode forebyggende tiltak. Kan bekjempes kjemisk med ugrasmidler som inneholder fenoksypropionsyre/mekoprop.

Sammendrag

Økologisk mat er et populært innslag på festivaler og andre arrangementer. For å kunne markeds føre maten som økologisk, må man få en godkjenning fra Debio i forkant av arrangementet. Godkjenningen gir deg rett til å benytte Ø-merket i markedsføringen - et merke som 90 prosent av Norges befolkning kjenner igjen.

Sammendrag

Bare 4 % av den norske bondestanden har planer om å legge om til økologisk innen 2009, mens heile 18 % befinner seg i tenkeboksen. Av de som ønsker å legge om, er hensynet til miljøet og muligheter for bedre økonomi viktige argument. Penger ser ut til å være viktigere for de nye økobøndene, sammenlignet med bønder som har drevet økologisk i flere år.

Sammendrag

Norsk Landbruksrådgivning (NLR) tilbyr via de fleste forsøksringene ordningene «Gratis førsteråd for omlegging til økologisk drift» (GFR) og «Rådgivningsavtale» til gårdbrukere som vurderer omlegging eller driver økologisk.