Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
En innføring i kompostering av organiske rester fra husholdningen.
Sammendrag
Informasjon om dyrevelferdsaktivitet i Bioforsk Økologisk, ANIPLAN kalv og SWATIC sept 2008.
Forfattere
Martha Ebbesvik Sissel Hansen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Espen Govasmark Håvard SteinshamnSammendrag
Innholdet av råprotein i en stor del av graset fra førsteslåtten på økologiske ku- og sauegårder var lavt. Innholdet i andreslåtten var høyere. Kløverandelen i engavlinga forklarte en stor andel av variasjonen i proteininnholdet.
Sammendrag
Presentasjon av resultata av kartlegginga av dyrevelferden i LiA-bygga. Fagsamling i LiA-prosjektet, Alta 5. " 6. november. Konklusjon "I alle besetningane var det forhold som ut frådyrevelferdsomsyn kunne ha vore gjort betre "Kalvane kom dårlegast ut "Betre fruktbarheit hos kyrne i dei uisolerte fjøsa "Ekstra utfordringar i uisolerte fjøs når vind og vær endrar klimaet i fjøset ganske raskt "Røktaren viktigaste faktoren
Forfattere
Anita LandSammendrag
Reportasjer med bilder om den internasjonale hagedagen 2008
Forfattere
Anita LandSammendrag
Innlegg om økologisk landbruk i debatt i Romsdals Budstikke høsten 2008
Forfattere
Sissel HansenSammendrag
Hva kan økologisk landbruk og valg av diett bidra med for å dempe global oppvarming? Dette var hovedtema for en konferanse i april 2008 i Clermont-Ferrand, Frankrike. 250 deltakere fra 20 ulike land diskuterte hvordan en kan redusere drivhusgassutslipp fra produksjon, distribusjon og konsum av matvarer og samtidig sikre global matforsyning. Det var hovedvekt på konsekvenser av, og muligheter til forbedringer innenfor, økologisk landbruk. Artikkelen presenterer hovedtrekk fra konferansen.
Forfattere
Sissel Hansen Anne Kjersti BakkenSammendrag
Innhold av svovel (S) I eng på 27 økologiske gårder i Norge med melk- eller saueproduksjon ble undersøkt i 2001 og 2002. I en stor del av prøvene var innholdet lavere enn anbefalte normer (2 g S per kg TS) for både planter og drøvtyggere. The gjennomsnittlige innholdet var 1.4 g S per kg TS på melkeproduksjonsgårder og 1.5 g S per kg TS på sauegårder. Svovelgjødsling førte ikke til høyere avlinger, og økte bare Svovelinnholdet i fôret i liten grad.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Martin E. Smith Hans Geir Eiken Leif Ollila Camilla Tobiassen Siv Grete Aarnes Paul Eric Aspholm Ingvild WartiainenSammendrag
Hårfeller ble brukt til å kartlegge aktivitet av brunbjørn(Ursus arctos) i Pasvikdalen, Finnmark i august/september 2008 i to ulike områder: 1) i et område I nærheten av sparsom bebyggelse med hus, hytter og flere aktive gårdsbruk; og 2) i et område som var ubebodd. Studien hadde som målsetting å videreutvikle hårfeller som en ikke-forstyrende overvåkningsmetode. Rutenettet av hårfeller var i forsøket delt i to områder, hver med 10 ruter á 2,5 km x 2,5 km (totalt 125 km2). Hver felle ble besøkt en gang per uke med kontroll for hår og fornying av luktestoff. Fra 13. august til 10. september samlet vi inn 85 hårprøver på 12 av de 20 hårfellene. Denne nye og mer intensive hårfellermetoden som ble brukt her (små ruter og ukentlig besøk og luktstoff påfyll) var mer effektiv enn andre tidligere rapporterte hårfelle prosjekter. I denne studien ble det samlet 4,25 hårprøver per felle per måned sammenlignet med 1,75 hårprøver/felle/måned fra samme område under i vårt mindre intensive forsøk i 2007, og med 0,3-1,0 prøver/felle/måned rapportert i et stort prosjekt i Glacier National Park, Montana in 1998/2000. Genetiske analyser av våre prøver påviste bjørne-DNA i 74 prøver (87 %), og fullstendige DNA-profiler ble etablert for 67 av disse prøvene (79 % av prøvene, og 90 % av de DNA positiv prøvene). DNA profilene identifiserte 13 ulike individer, der 7 var hunndyr, 6 var hanndyr, og dette gav en bjørnetetthet på 1.04 bjørner / 10 km2. Tidligere ikke-forstyrende innsamlings prosjekter fra same område har vist en mulig overvekt av hanndyr med mer tilfeldig innsamling av ekskrementer. Hårfellemetoden ser ut til å være bedre til å fange opp prøver fra begge kjønn. Det ble påvist mer aktivitet fra bjørn i det ubebodde område (Område 2: 63 prøver fra minst 10 ulike bjørn på 8 av 10 feller) enn nær det spredt bebodde område (Område 1: 22 prøver fra 5 ulike bjørn på 4 av 10 feller). Bare 1 bjørn var lokalisert i begge områder. Brunbjørn aktiviteten i området nær bebyggelse var høyere i de to første to innsamlingsperiodene (4 bjørn observert i august) enn i de to siste innsamlingsperiodene (1 bjørn observert i september). Bjørnaktiviteten var konsekvent høyere og økende fra august til september i det ubebodde området (6 ulike bjørn i august og 8 ulike bjørn i september).