Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Mona RingnesSammendrag
Det er viktig å kjenne gården sin. Kart og oversiktsbilder tatt fra lufta kan bli nyttige verktøy både for en som allerede kjenner gården sin, men og i omleggingsfase eller ved overtagelse av ny jord.
Forfattere
Mona RingnesSammendrag
Statens Landbruksforvaltnings (SLF) første halvårsrapport om produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer viser økning i nesten alle ledd. Omsetning i dagligvare- og faghandel økte med 131 millioner første halvår i år sammenligna med første halvår 2007. Nye pristillegg er blitt lansert for å stimulere til økt produksjon av norske varer.
Forfattere
Liv Birkeland (sluttet)Sammendrag
Debio presenterer status for økologiske virksomheter, arealer og produkter i 2007. I tillegg til økningen blant aktører på markedssida har også det økologiske arealet økt og utgjør nå 3,9 % av det totale landbruksarealet i Norge. Enda er det langt igjen til myndighetenes mål om 15 % økologisk landbruksareal i 2015.
Forfattere
Mona RingnesSammendrag
Mangfold og vekstskifte med varierte kulturer dekker større bredde av artspreferanser og er med på å bygge opp og opprettholde et breit spekter av mykorrhizasopper. Monokultur, langvarig brakking og dårlig drenering virker motsatt. Det samme gjelder intensiv gjødsling og bruk av kjemisk syntetiske soppmidler.
Forfattere
Mona RingnesSammendrag
Dagens klassifisering av mykorrhizaer ble etablert i 2001 etter at bioteknologiske metoder bidro til stor framgang innen forskninga. Nå deles soppene inn i sju hovedkategorier mens det før kun var to.
Forfattere
Mona RingnesSammendrag
Mykorrhiza er betegnelse på det symbiotiske forholdet mellom planter og nyttesopp. I naturen har over 90 prosent av plantene mulighet til å danne mykorrhiza og den er vanlig i alle biomene på land. I landbruket, som i naturen, har mykorrhiza viktige funksjoner for plantenes vekst og næringsopptak.
Forfattere
Mona RingnesSammendrag
Som regjeringens forlengede arm ut i fylkene spiller Fylkesmannen en viktig rolle for utviklinga av økologisk landbruk. På nettet finner du oversikt over landets fylkesmenn og tilgang til informasjon om landbruk og naturforvaltning nyttig for enhver landbruker, og ikke minst grundig oversikt over mer og mindre formelle økologiske happenings i nærområdet.
Forfattere
Gunn Mari StrømengSammendrag
Gråskimmel er en soppsjukdom som forårsakes av plantepatogenet Botrytis cinerea Pers. ex Fr. Denne skadegjøreren fører til store avlingstap i jordbær (Fragaria x ananassa), og det brukes mye kjemiske plantevernmidler for å bekjempe den. Dette arbeidet har i hovedsak omfattet undersøkelser knyttet til to alternative bekjempelsesstrategier; reduksjon av smittepresset i jordbærfelt om høsten og om våren før blomstring, og biologisk bekjempelse i blomstringen med bruk av nyttesopp (antagonistisk sopp). Den viktigste kilden til danning av konidier om våren var dødt og visnende plantemateriale av jordbær. Overvintrede sklerotier var i gjennomsnitt like viktige for produksjon av konidier som overvintret mycel i plantemateriale, men det var en sterk tendens til at enten sklerotier eller mycel sto for størstedelen av konidieproduksjonen innen et felt og år. Smitte i halm, ugras og jord var av liten betydning for konidiedanning om våren. Feltforsøk ble gjennomført i jordbærfelt i forskjellige fylker i Sør-Norge med sprøyting av fungicider og antagonistene Trichoderma og Clonostachys om høsten og om våren før blomstring. Behandlingene ga i de fleste tilfeller ingen effekt på gråskimmelangrep, men i ett tilfelle var det mindre gråskimmel når det ble sprøytet med fenheksamid høst og vår. Sprøyting med sporesuspensjoner av kommersielle preparater av Trichoderma eller uformulerte antagonister (Trichoderma og Clonostachys) i blomstringen, eller tilførsel av Trichoderma-sporer til jordbærblomstene ved hjelp av pollinerende insekter ga ingen reduksjon av gråskimmel i feltforsøk. Vi undersøkte ulike metoder for deteksjon av latente B. cinerea-infeksjoner i jordbærblomster for å se om dette kunne brukes til å teste potensielle antagonisters evne til å hemme blomsterinfeksjoner. Kvantitativ real-time PCR var den mest sensitive av metodene vi testet, og detekterte B. cinerea DNA 24 timer etter inokulering. Innvirkningen av ulike fuktighetsforhold gjennom blomstring og høsting på blomsterinfeksjon og symptomutvikling ble undersøkt. Kontinuerlig fuktige bladoverflater og høy relativ luftfuktighet (RH) resulterte i et betydelig avlingstap fordi B. cinerea forårsaket visning av blomster. Jordbærblomster som ble gitt ulike kombinasjoner av perioder med høy og lav RH etter inokulering utviklet begernekroser etter 96 timer ved høy RH, uavhengig av om det var kontinuerlig høy RH, eller avbrudd med tørre perioder etter 24 til 72 timer. Resultatene indikerer at fuktighetsforhold etter blomsterinfeksjon er avgjørende for når i bærutviklingen symptomene kommer til syne.
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Bergmynte, ramsløk, karve, monarda og kornblomst brukt i samband med julebakst og julemat.
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Kålbladskimmel - en utfordring for norsk produksjon av korsblomstra grønnsaker