Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kvit gåseblom tilhører gruppen vinterettårige ugras. Den 10-50 cm høye planten har tynn pålerot. Stengelen er opprett, dels krypende og rotslående. De grågrønne, dunhårete bladene er enkelt eller dobbelt finnete, men er ikke så findelte som hos balderbrå. Blomsterkorgene er prestekrageliknende. Blomstring fra vår til høst. Fruktene, som inneholder frøene, har ikke fnokk. Siden frøene tåler en norsk vinter dårlig, og på grunn av moderne og effektiv frørensing, er planten på sterk tilbakegang. Opptrer som ugras i de fleste åkerkulturer, særlig i høstkorn, men også i yngre kunsteng og hager. Bekjempelse som for balderbrå.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kvassdå hører til den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Den voksne planten 30-80 cm høy, med greinet pålerot. Stengelen er opprett, firkantet, sterkt greinet og stivhåret. Bladene er motsatte, kortstilkete, eggformet, og noe utdradd i spissen, grovtannet og med myke hår. Planten har blomstene i krans og i toppen og i bladhjørnene. Kronen er rød, eller lyserød, av og til kvit, underleppen er trefliket. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Frøspiringen er (som for guldå) fra 1-4 cm dyp. Overvintrende frø som blir ført opp til dette nivået, spirer normalt svært fort. Forekommer på dyrket mark, i skog, på avfallsplasser, langs veikanter, på berg, i rasmark og tangvoller. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer. Vokser (som guldå) på alle typer jord. Ugras også ved sauehellere. Er konkurransekraftig. Å hindre frøkastingen ved godt reinhold i åkeren er et viktig forebyggende tiltak. Planten er relativt lett å bekjempe ved ugrasharving og radrensing. Det finnes mange brukbare kjemiske midler mot kvassdå.
Sammendrag
Over 6 % av alle økobønder meldte seg ut av Debio årlig mellom 2004 og 2007. Mange av de utmeldte er fortsatt bønder. De fleste driver nå konvensjonelt, mens en av fem driver etter økologiske prinsipp, men uten Debio-godkjenning. Hver fjerde økobonde vurderer å melde seg ut av Debio-ordningen innen 5-10 år.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Knappsiv hører til den biologiske ugrasgruppen flerårige, vandrende på "andre måter", med korte, lubne jordstengler (som lyssiv). Den voksne planten er 30-70 cm høy. Stengelen er opprett, bladløs, fint stripete, litt ru, og grågrønn. Bladene er basale, slireliknende og lysebrune. Støttebladet til blomsterstanden går rett opp, som om det skulle være toppen av strået. Planten har de gulbrune, eller rødbrune blomstene på siden av stengelen, vanligvis samlet i et tett, rundt hode. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men i en viss utstrekning også ved hjelp av den langsomt krypende jordstengelen. Danner derved tette tuer. Forekommer i grasmark, på myr, langs elver og bekker. Opptrer som ugras i eng, beite og åpne grøfter, særlig i Sør-Norge. Bekjempelse: Grøfting av våt jord, pussing av beite, sprøyting med MCPA.
Sammendrag
Kyr tåler godt uisolerte fjøs og fruktbarheita var heller betre her enn i isolerte fjøs. Det tyder velferdsvurderingar frå uisolerte lausdriftsfjøs i dei tre nordlegaste fylka på, samanlikna med vurderingar av isolerte lausdriftsfjøs.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Klistersvineblom tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Den voksne planten er 25-50 cm høy, med uregelmessig fingreinet pålerot. Stengelen er opprett med mange utsperrete greiner. Bladene er omvendt eggformet, finnet med grovtaggete finner, nederst kortstilkete, øverst sittende. Den overjordiske delen av planten er tett besatt med klebrige kjertelhår. Planten har sterk og ubehagelig lukt. Planten har gule blomster med korte, tungeformete kantkroner, ofte nedrullet. Frøet har fnokk. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer på avfallsplasser, industritomter, langs veikanter, jernbaneskråninger, i berg, ur, tangvoller og på grus- og sandstrand, til dels også i åpen åker. Kan lokalt opptre som ugras på disse vokseplassene. Mottiltak: Hindring av frøspredning ved tidlig slått eller avkutting. Klistersvineblom synes å være mer motstandsdyktig mot kjemiske midler enn åkersvineblom, men ellers anbefales de samme midlene.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kamilleblom hører til den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en greinet pålerot, og kan bli 10-50 cm høy. Stengelen er opprett, sterkt greinet, glatt og rund I tverrsnitt. Bladene er skruestilte, to-tredobbelt finnete, med smale, linjeformete og broddspisse blad. Planten har mange prestekrageliknende blomsterkorger, på snaue og innhule skaft i toppen av greinene. Randkronene er nedbøyde og kvite. Formeringen og spredningen skjer seg utelukkende med frø. Forekommer nå mest i åpen jord, langs veikanter og på avfallsplasser eller skrotemark, ofte innkommet med grasfrø eller fra dyrking. Fra først av kommet inn med ballast og ved møller. Foretrekker nitrogenrik, men kalkfattig, tørr mineraljord. Opptrer som ugras i hager og alle slags åkerkulturer, særlig korn, men er nå sjelden. I åker bekjempes den på samme måten som andre sommerettårige ugras, (f.eks. meldestokk), og i engen som balderbrå.
Sammendrag
Det er ikke noe nytt at norske gårder i gjennomsnitt blir større og færre over tid. Strukturrasjonaliseringa ser imidlertid ut til å gå enda raskere innen økologisk landbruk fordi relativt mindre gårder melder seg ut av Debio-ordningen, mens relativt større blir meldt inn. Helt siden 2002 har det gjennomsnittlige jordbruksarealet på Debio-sertifiserte gårder vært større enn gjennomsnittet for norske gårder. For 2007 er forskjellen i areal 255 vs 213 dekar, og trenden ser ut til å holde seg.
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Vonne LundSammendrag
I både konvensjonell og økologisk mjølkeproduksjon skal vi ha fokus på god dyrevelferd i alle ledda i produksjonen. Kalvane er ein viktig del av besetninga, og eit godt kalvehald gir ein god start for ein god mjølkeproduksjon. Sjuke kalvar er også kostbart. Sjukdom kan forlenge oppfôringstida for både oksar og kviger med fleire månader, noko som dermed fører til ekstra fôrutgifter og bruk av fjøsplass. I tillegg kjem utgifter til veterinær/medisin og ekstraarbeid, pluss uro og bekymringar. Til tross for dette viser erfaringane at det er alt for vanlig å sjå bort frå kalven ved planlegging av mjølkeproduksjonsfjøs. For å vite korleis kalven bør oppstallast er det greitt å vite kalvens naturlege åtferd og behov, ikkje minst i økologisk produksjon der naturlig åtferd blir særlig vektlagd. Artikkelen gir eit innblikk i kalvens naturlege åtferd og korleis ein bør legge miljøforholda til rette for kalvane.
Forfattere
Ragnhild NærstadSammendrag
Tørråtevarslingen I VIPS består av tre deler, tidlige funn, Negativprognosen og Førsunds varsler. Fra kartet over tidlige funn kan man se at tørråteangrepet kom seinere i 2008 enn normalt. Dette var på grunn av en tørr forsommer. Arbeidet med en forbedring av tørråtevarslingen ble presentert.