Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Sprøyting basert på modellar som varslar fare for infeksjon av gråskimmel har vore samanlikninga med rutinesprøyting, og resultata så langt viser at sprøyting etter varsel kan gi like god effekt som tradisjonell sprøyting.
Sammendrag
Det vert stilt mange krav til nye jordbærsortar. Dei viktigaste er avling, smak, bærstorleik, resistens mot skadegjerarar og modningstid. Jordbærsesongen er svært kort, og vi treng både betre tidlege og seine sortar. I tillegg til dei vanlege sortane, vert interessante sortar med svært lang blomstring- og haustetid prøvde.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Guttasjon og tipburn er synlege resultat av to ulike fysiologiske prosessar i jordbærplanta. Guttasjon er symptom på at planta får nok vatn og kalsium, og dette oppstår når det er varmt og fuktig. Tipburn er symptom på fysiologisk kalsiummangel og oppstår som regel om våren når det stor fordamping og kald jord.
Sammendrag
Det er en vanlig oppfatning blant bærdyrkere at relativt lav høst-temperatur er gunstig for rik blomsterdanning hos jordbær og bringebær. I ei tid med klimaendringer, er det derfor mange som spør om hvordan de milde høstene vi har hatt i det siste, påvirker blomstring og avling. Vi har i de seinere åra studert blomstring hos arter og sorter av jordbær og bringebær under kontrollerte klimaforhold, og kan nå langt på vei forklare fysiologiske særtrekk for blomstringen hos disse artene, og derigjennom peke på fordeler og begrensninger for dyrkingen under endrede temperaturforhold. Hovedkonklusjonen blir, at mens mildere høster vil være en fordel for blomsterdanningen hos våre vanlige jordbærsorter, og for høstbærende bringebær, vil dette virke negativt og føre til seinere blomsterdanning hos to-årige bringebærsorter.
Forfattere
Kristian HaugSammendrag
Bioforsk sin oppgave i prosjektet ”Stabil smak på potet” har vært blant annet: planlegge, anlegge, analysere og beregne de nedenfor nevnte forsøksfeltene som grunnlag for sensoriske analyser og andre analyser. Det er gjennomført to forsøksserier med feltforsøk i løpet av de siste tre vekstsesongene 2006-2008 hos de samme forsøksvertene.
Sammendrag
Bær er fargesterke, de er vakre og de smaker godt. I tillegg inneholder bær en rekke forbindelser som har dokumenterte positive effekter på helsen vår. Planter inneholder tusenvis av kjemiske forbindelser. Noen av disse forbindelsene er bare til nytte for planten selv, men mange er også til nytte for oss mennesker. Molte ble for eksempel tidligere brukt som middel mot skjørbruk, lenge før en visste betydningen av C-vitamin. Bær inneholder karbohydrater, syrer, mineraler, aromastoffer og mange ulike forbindelser som vi kaller antioksidanter. Antioksidantene hindrer ødeleggelse av celler og arvestoff i kroppen vår. Det er mange typer antioksidanter i bær; vitamin C, karotenoider, xanthophyll og polyfenoler. Karotenoider og xanthophyll er orange og gule fargestoffer. Polyfenoler er igjen en stor gruppe forbindelser som anthocyaniner (røde fargestoffer), ellagitanniner og ellagin syre. Denne komplekse miksen av ulike antioksidanter gir bærene vakre farger, og for oss som spiser dem en rekke positive effekter på helsen.
Sammendrag
Klimaet er i endring. Prognosene tilsier at endringene skjer raskt og at de kan bli store. Klimaendringene vil kunne ha både positive og negative effekter på planteproduksjonen i Norge. Tilpasning av kulturplantene til det gjeldende klimaet er avgjørende for å kunne drive planteproduksjon, spesielt for flerårige vekster. Har vi sortsmateriale av viktige arter som er tilpasset det nye klimaet? Hvis ikke – har vi muligheter til å utvikle nye sorter raskt nok til å tilpasse oss klimaendringene?
Sammendrag
Skadedyr, ugras og sopper som er blitt resistente mot plantevernmidler er blitt et stadig økende problem i flere viktige jord- og hagebruksvekster de siste årene. Hvordan kan vi snu denne utviklingen?
Sammendrag
Fungicidresistens har fått økt aktualitet på grunn av tilgang på relativt få fungicider i flere kulturer. I tillegg har flere av de nyere fungicidene et iboende potensial for at skadegjørerne lett kan utvikle resistens overfor disse. Kartlegging av problemene og riktige bekjempelsesstrategier er nødvendig.
Forfattere
Jan Netland Kjell WærnhusSammendrag
Det er påvist mange nye tilfeller av auka toleranse og også klar resistens mot sulfonylureaherbicid hos fleire ugrasarter her til lands. For å kunne bygge opp gode resistensførebyggande strategiar, trengs meir kunnskap om mekanismen som ligg bak resistensutviklinga hos dei viktigaste ugrasartene.