Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Kastanjene i Bygdøy Allé er våre mest kjente bytrær, og når de må hugges forstår vi hvilken betydning trær i byen har. Når ærverdige gamle trær må hugges, reageres det med leserbrev til avisene, av og til også med demonstrasjoner. Til å pleie gamle trær har en egen yrkesgruppe av `tredoktorer` vokst fram. Trær preger opplevelsen av en by og bykulturen på lik linje med bygninger og mennesker.
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Trærnes betydning for å opprettholde liv og biodiversitet kan neppe overdrives. Menneskene har gjennom alle tider utnyttet trær til bygningsmateriale, ved, mat, medisin, redskaper og utstyr. Trærnes lange livsløp assosieres lett med våre egne liv, og kanskje derfor er trærne mye brukt som symboler i litteratur og malerkunst. Selve Norgeshistorien begynner med Dronning Ragnhilds drøm om et tre da hun bærer på Harald Hårfagre som skulle bli kongen som samlet Norge til et rike.
Forfattere
Even BratbergSammendrag
Norges første hagebok \"Horticultura\" som kom ut i 1694, var skrevet av Christian Gartner i Trondheim. Her omtales 300 ulike plantearter, mange av dem grønnsaker. Men åkerert, nepe, løk, og fremfor alt kvann ble brukt her i landet allerede i vikingtiden. \"Kvanngardr\" og \"ertrareitr\" ble beskyttet av Gulatingloven, senere også beskattet. I dag forbinder vi grønnsaker med sunt kosthold, \"fem om dagen\" og som viktig del av de fleste dietter.
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Heggspinnmøllet er en bladetende sommerfugl som har gjort mye ut av seg de siste somrene. Tidligere forekom masseangrep kun på Østlandet, men de siste 10 årene ser møllet ut til å ha spredd seg nordover.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Så lenge trær unngår angrep av skadelige organismer, kan de leve i mange hundre år. Men med alderen blir trærne mindre motstandsdyktige mot forskjellige infeksjoner, og det største problemet er gjerne råte. Råte er først og fremst et aldersfenomen. Jo eldre trærne blir, jo lettere blir de utsatt for råteinfeksjoner.
Forfattere
Even BratbergSammendrag
Fra Edens hage til nåtidens Macintosh datamaskiner er det et langt sprang. Mellom disse to ytterpunktene i symbolbruk ligger vår egen fruktdyrking, som næring, genressurs og som viktige kulturminner. Navn som Gravenstein og Säfstaholm, Gråpære og Victoriaplomme gir assosiasjoner både til det matnyttige, det estetiske og til en felles kulturarv. I dag er de gamle fruktsortene våre tatt vare på i sortssamlinger, knyttet til museer og bygdetun.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Vi har alltid gledet oss over skjønnhet, blomster og `liljene på marken`. Estetikk og nytte har gått hånd i hånd. Blomster ble funnet i Tutankhamons grav, og det gamle Persia var kjent for sine hengende hager. Ordet paradis er et persisk ord for hage. Hos oss var de første prydplantene slike som også ble dyrket fordi de var nyttige til mat, krydder eller medisin. Nå er ringen sluttet ved at blomstenes terapeutiske effekter er blitt en del av offentlig helsearbeid.
Forfattere
Nina Hovden SætherSammendrag
De eldste sikre sporene etter beitende husdyr i Norge er funn av 5000 år gamle bein fra yngre steinalder i hellere på Vestlandet. Det norske landskapet var på denne tiden stort sett dekket av skog, og steinalderbonden hugget skogen for å få beite til husdyra sine. Samspillet mellom beitedyr og bonde har gjennom tusener av år utviklet og dannet det åpne beitelandskapet som er med på å gjøre Norge til et vakkert land. I dag er mye av dette landskapet i ferd med å gro igjen.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Insektene som forsyner seg av granas kongler og frø har tradisjonelt ikke vært regnet som noe stort problem i norske skoger. Men nå som stadig flere av granplantene som skal danne framtidas skog stammer fra frøplantasjer er dette bildet i ferd med å endre seg. Trusselbildet kan også være i endring, siden klimaet ser ut til å påvirke forekomsten av to viktige kongleinsekter, granfrøgallmygg og kongleglansvikler.