Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Ricardo Holgado John Ingar Øverland Bonsak HammeraasSammendrag
To arter av rotgallnematoder, Meloidogyne hapla og M. ardenensis, er vanlige å finne på friland i Norge. Sommeren 2008 ble det funnet en tredje art, M. naasi, på skadet hvete i Vestfold. Funnene er de første av denne rotgallnematoden i Norge og Skandinavia. Den er også funnet på flere ugras. M. naasi er en viktig skadegjører på bygg i tempererte områder.
Sammendrag
Bipolaris sorokiniana, som forårsaker Bipolaris-brunflekk, har i økende grad blitt registrert i såkorn av bygg i Norge de seinere årene. Særlig sortene Edel og Annabell har høye angrep. Forsøk viser at såkornsmitte av denne sjukdommen kan forårsake redusert oppspiring i felt og betydelige avlingstap og at beising med kjemiske midler har god effekt.
Sammendrag
De senere årene er det registrert økt forekomst av sopparten Fusarium graminearum i norskprodusert korn. F. graminearum produserer blant annet soppgiften deoksynivalenol (DON). Korn høstet fra angrepne planter kan derfor være uegnet til mat og fôr.
Sammendrag
Vi har laget varslingsmodeller for DON-innhold i hvete, men modellene må testes i praksis slik at vi kan fastslå påliteligheten. Feltdata som jordarbeiding og vekstskifte må også inkluderes i modellene for at de skal bli sikrere.
Sammendrag
Aksfusariose er en utbredt og destruktiv sjukdom i korn. Korn høsta fra angrepne planter kan inneholde soppgifter (mykotoksiner) og derfor være uegnet til mat og fôr. I Fusariumprosjektet ved Bioforsk Plantehelse ønsker vi å kartlegge faktorer som kan ha betydning for angrep av aksfusariose og utvikling av mykotoksiner i kornet.
Sammendrag
Karbonbalansen i jord har stor betydning for CO2-innholdet i atmosfæren. Dyrket jord i Norge har relativ høyt C-innhold, men bidrar også til tap som følge av jordarbeiding og drenering av myr. Nydyrking myr bør unngås, mens dyrking av gras og redusert jordarbeiding er viktige tiltak for å bevare eller øke C-innholdet i mineraljord.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
I dette innlegget er det gitt eit oversyn over aktuelle energivekstar i Norden. Dyrking av vekstar til produksjon av biodiesel og bioetanol og energivekstar til biobrensel vert truleg ikkje særleg omfattande i Norge i nær framtid. Andre generasjon biodrivstoff vil utnytte ein større del av den samla biomasseproduksjonen til bioenergi, og dersom slik produksjon kjem i gang kan det bli aktuelt å bruke t.d. gras som råstoff.
Sammendrag
I Noreg vert halmen brukt til strø, fôr og ein aukande del vert nytta til biovarme produksjon. Elles vert han pløgd eller harva ned og ein mindre del vert brent på jordoverflata. I eit nytt prosjekt skal ein no kartlegge den total halmressursen her i landet og bestemme kor stor del som kan brukast til biovarme. Førebels berekningar ved Bioforsk Øst Apelsvoll syner at halm kan bli ei betydeleg energikjelde til varme, og dei første forsøksresultata tyder på at halmavlingane er større enn ein har rekna med i kalkylane.
Sammendrag
Evnen til å overleve under isdekke er undersøkt i flere sorter timotei og raigras. Timotei tålte isdekke betydelig bedre enn flerårig raigras. Timotei overlevde fra 30 til over 60 dager under isdekke mens raigras bare overlevde mellom 10 og 20 dager.
Sammendrag
Vassoverskot om hausten og vinteren har i forsøk ikkje gitt eintydig negativ effekt på frosttoleranse i timotei og engelsk raigras. Dette betyr at risikoen for at meir regn skal svekke overvintringa kan vere mindre enn venta. Temperatur er truleg ein viktig tilleggsfaktor både om hausten, der planter ved høg temperatur vil trengje vatn, eller om vinteren der høg temperatur og vassoverskot kan hemme omsetninga og dermed svekke plantene.