Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Insekter - Saksedyr - Vanlig saksedyr - Spretthaler - Nebbmunner - Teger - Breiteger - Kåltege - Rødfottege - Nebbteger - Dvergnebbteger - Vanlig nebbtege - Bladteger - Grastege - Wagnertege - Rød rovetege - Mørk rovtege - Nesletege - Skjørtege - Grønnspraglet langfottege - Maurtege - Liten gråtege - Lyspraglet langfottege - Svartknetege - Brun langfottege - Skjemplantetege - Grønn frukttege - Lyngtege - Småsikader - Potetsikade - Rosesikade - Engsikade - Eplesikade - Sugere - Eplesuger - Hagtornsuger - Svart gulrotsuger - Stor pæresuger - Bladlus - Salatrotlus - Blodlus - Lodden leddvedbladlus - Eplegrasbladlus - Betebladlus - Eplebladgallelus - Rød pærebladlus - Stor plommebladlus - Grå tulipanbladlus - Kålbladlus - Skjermplantebladlus - Humlebladlus - Gul leddvedbladlus - Løkbladlus - Stor bringebærbladlus - Epleullskjoldlus - Kommaskjoldlus - San José skjoldlus - Hornskjoldlus - Løvsnutebiller - Skulpesnutebille - Lyngbladbille - Krossvedbladbille - Liljebille - Kastanjeoldenborre - Hageoldenborre - Sankthansoldenborre - Stor jordbærvikler - Liten fruktvikler - Blåhodefly - Eplespinnmøll - Tredreper - Myrstankelbein - Eplebladgallmygg - Rød hvetegallmygg - Korngallmygg - Gul hvetegallmygg - Kålgallmygg - Ertegallmygg - Soppmygg - Fritflue - Kristtornminerflue - Havrebladminerflue - Kålminerflue - Hveteflue - Bønneflue - Beteflue - Selleriminerflue - Nypeflue - Timoteifluer - Narsissfluer - Syreveps - Nepebladveps - Bladlussnylteveps - Trips - Korntrips - Pæretrips - Rosetrips - Nelliktrips - Middrovmidd - Typhlodromus pyri - Engmidd - Spinnmidd - Gallmidd - For hver skadegjører gis det en oversikt over utseende, utbredelse, vertplanter, livssyklus, skadevirkning og bekjempelse.
Forfattere
Adam ParuchSammendrag
Laboratory scale experiment on survival of Escherichia coli (E. coli) in samples of filter media used in constructed wetlands (CWs) treating domestic wastewater was performed. Concentration of E. coli was examined in 42 samples collected from a wetland filter/bed. All samples positive for E. coli contamination were used to assess the effect of storage time at different temperature regimes on the survival of E. coli. Storage time was set up as an unlimited factor, while temperature conditions were limited by three regimes, 4, 10 and 22 degrees. It was found that E. coli had higher persistence in samples collected from the upper, subsurface level comparing to samples taken from deeper levels (35 - 50 cm and 65 - 80 cm). Survival of E. coli in filter media collected below the depth of 35 cm from the surface level of CWs was counted up to 21 days. It was observed, however, that E. coli could survive for 14 months in samples of filter media collected right below the organic layer (5 cm). Concentration of E. coli in these samples, stored at 10 degrees, increased radically during the first 6 months and then rapidly decreased during next 1,5 month of storage. Thereafter, a slow decrease of E. coli numbers was registered up to the level that no E. coli was detected. The highest survival rate was observed in samples stored at 10 degrees, but the longest period of survival was noticed in samples stored at 4 degrees.
Sammendrag
Den foreliggende tiltaksanalysen for Figgjo er et innspill til arbeidet regionalt tiltaksprogram, der målsetningen har vært å foreslå ulike tiltak som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå og opprettholde miljømålene for vannforekomstene i dette vannområdet. Grunnvannet tilhørende vannområdet er i hovedsak lokalisert til et område fra Klugevatnet mot Edlandsvatnet og nord-vest mot Bråstein, men også en liten del av grunnvannsforekomsten ved Orrevassdraget strekker seg inn i Figgjo mot Foss-Eikeland. Tilstanden for den førstnevnte anses som god, mens den sistnevnte sannsynligvis avviker fra naturtilstanden på grunn av industriell aktivitet og betydelig påvirkning fra landbruksaktiviteter. For Skas-Heigre kanalen, som klassifiseres som en sterkt modifisert vannforekomst, foreslås at målet om "godt økologisk potensial" konkretiseres ved et mål om å komme lavere enn 65 µg/l total fosfor i kanalvannet. Dette vil tilsvare omtrent en halvering av dagens belastningsnivå, og vil tilsvare en forbedring fra "svært dårlig" til "dårlig". For å kunne nå målsettingen knyttet til eutrofiering, må fosfortilførslene til vassdraget totalt sett reduseres med drøye 3000 kg P/år. Dette kan oppnås ved å gjennomføre tiltak mot spredt avløp, og en rekke tiltak mot avrenning fra landbruksaktiviteter. Vesentlige tilførselsreduksjoner kan primært oppnås ved å redusere arealavrenningen, og det viktigste vil være å oppnå redusert fosforinnhold i jorda. Av landbrukstiltakene vil det viktigste være å redusere fosforgjødslingen, inkludert null P-gjødsling på arealer med høyt fosforinnhold (P-AL > 15) og spredning av all gjødsel før 1. august. De ulike tiltakene er vurdert ved bruk av kostnadseffektivitetsanalyse ut fra virkning og kostnad, hvor kostnad per kilo fosfor redusert benyttes som mål. Her kommer det fram at tiltak innen landbruket peker seg ut som spesielt kostnadseffektive. I tillegg vurderes andre elementer, som hvilke grupper tiltakene medfører ulemper for. Borttransportering av overskuddsgjødsel vil være en følge av anbefalingene om redusert gjødsling, men kostnader/muligheter må utredes. Den viktigste nyttegevinstene knyttet til å redusere nivået på eutrofiering i Figgjo er å redusere faren for algeoppblomstringer i innsjøer og begrense omfanget av hurtigvoksende planter og begroingsalger i og langs elven. Slik plantevekst kan føre til gjengroing, og fortrenging av andre planter som kan være sjeldne eller som gir ly til et variert dyreliv. Slike planter oppfattes også som skjemmende, og reduserer kvaliteten på friluftslivet i området. På grunn av den høye etterspørselen etter friluftsaktiviteter knyttet til Figgjo og nærliggende områder, som i tillegg forventes å øke, er det rimelig å anta at betalingsviljen blant befolkningen er over 14,5 millioner kroner årlig på tiltak som forbedrer miljøkvaliteten i Figgjo.
Sammendrag
Fra 2002 til 2006 meldte seg 7 % av de garder med sertifisert økologisk produksjon ut av Debio ordningen. Gjennom en kvalitativ og kvantitativ analyse ble det undersøkt, hvor mange bønder med sertifisert økologisk produksjon som vurderer å melde seg ut av Debio, hva som er grunner til dette og hvordan de vil drive garden etter utmelding.
Sammendrag
Fra 2002 til 2006 meldte seg 7 % av de garder med sertifisert økologisk produksjon ut av Debio ordningen. Gjennom en kvalitativ og kvantitativ analyse ble det undersøkt, hvor mange bønder med sertifisert økologisk produksjon som vurderer å melde seg ut av Debio, hva som er grunner til dette og hvordan de vil drive garden etter utmelding.
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Plantevernleksikonet. Skadegjørere: Jordbærøyeflekk Jordbærmjøldogg Bakteriebladflekk på jordbærFor hver skadegjører gis en oversikt over symptomer/skadevirkning, vertplanter, overlevelse og spredning og bekjempelse.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Plantevernleksikonet. Skadegjørere: Potetkreft Løkhvitråte Bakteriebladflekk på jordbær Mørk ringråte på potet Lys ringråte på potet Heksekost på epleFor hver skadegjører gis en oversikt over symptomer/skadevirkning, vertplanter, overlevelse og spredning og bekjempelse.
Sammendrag
For agurkmjøldogg gis en oversikt over symptomer/skadevirkning, vertplanter, overlevelse og spredning og bekjempelse.
Forfattere
Leif Sundheim Brita ToppeSammendrag
For svartskurv gis en oversikt over symptomer/skadevirkning, vertplanter, overlevelse og spredning og bekjempelse
Sammendrag
For gråskimmel gis en oversikt over symptomer/skadevirkning, vertplanter, overlevelse og spredning og bekjempelse.