Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Ellen Svalheim Harald BratliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kari StensgaardSammendrag
Seterlandskapet vekker gode følelser hos mange, men vi kan ha forskjellige innfallsvinkler. Noen ser verdiene i storslagen natur og dyr på beite, andre i tilgjengelighet og tilrettelagte opplevelser. Enkelte har størst interesse av effektivt jordbruk, mens andre er opptatt av historie og tradisjoner. Det ligger store utfordringer i å forvalte et landskap hvor mange og til dels motstridende interesser er involvert. Målet må være både bruk og bevaring.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Knivkjuke er svært vanlig og utbredt i hele landet helt nord til Nordkapp. Den vokser kun på bjørk, og finnes på den nordlige halvkule der bjørkeslekta er utbredt.
Forfattere
Anne B. NilsenSammendrag
Kartbransjens ry i filmens og litteraturens verden. Undertegnede håper og tror Posisjons lesere føler en viss stolthet og tilfredshet med sitt valg av utdannelse og levebrød. For all del, det finnes vel øyeblikk hvor artikkelforfatteren drømmer om å hoppe etter Arne Scheie, være Norges svar på Woody Allen eller drive en brun pub med slitte møbler og ditto stamgjester med brokete bakgrunn, aviser, bøker og spill til utlån og med en sagnomsust omelett på menyen.
Forfattere
Anne Sverdrup-Thygeson Vegar Bakkestuen Kristina Bjureke Hans Haavardsholm Blom Tor Erik Brandrud Harald Bratli Anders EndrestølSammendrag
ARKO-prosjektet har i 2009 fortsatt arbeidet i henhold til `Årsplan for 2009 for tema truede og sårbare arter` fra oppdragsgiver. Det har vært stor aktivitet, både på kartlegging og på utarbeiding og uttesting av ulike metoder for overvåking. Fokus har vært de 7 hotspot-habitatene:Gamle/hule eikerKalklindeskogSandarealerÅpen grunnlendt kalkmark rundt OslofjordenKalksjøerNaturbeitemarkInsekter tilknyttet dyremøkkDet har også vært fokusert på formidling og kontakt mot media, og det har vært mange innslag om prosjektet både i TV, i aviser og på ulike nettsteder. For hotspot-habitatet hule eiker har det vært hovedfokus på insekter, men det har også vært noe aktivitet når det gjelder sopp og lav. 85 feller har vært virksomme i tilknytning til 35 hule eiker, både solitære og i grupper, fra Telemark, Vestfold, Oslo, Akershus og Østfold. Resultatene av artsinnsamlingen vil foreligge til neste år. Lav har blitt undersøkt på to lokaliteter i Hardanger etter samme metodikk som tidligere. Foreløpige resultater er rapportert. Vi foreslår også et opplegg for overvåking av hule eiker, basert på en kombinasjon av tilfeldig utvalg og forhåndssortering av arealer med ulik sannsynlighet for å ha hul eik. Det er utarbeidet en handlingsplan for hule eiker på oppdrag av Fylkesmannen i Vestfold. For hotspot-habitatet kalklindeskog har hovedaktiviteten gått på nykartlegging/kartfesting av forekomster, samt videre kartlegging av rødlistearter av sopp. Det ble registrert 14 nye lokaliteter av kalklindeskog, slik at det totale antallet nå er oppe i 46 lokaliteter, noe som anslås å utgjøre >80% av det totale antallet lokaliteter av naturtypen. Det ble registrert 25 rødlistearter, hvorav 6 nye for kalklindeskog. Det er også utarbeidet et forslag til overvåking av kalklindeskog, som baserer seg på en totalovervåking av de 46 kjente lokalitetene. Det er utarbeidet en handlingsplan for kalklindeskog på oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Når det gjelder hotspot-habitatet sandområder, har hovedaktiviteten i 2009 bestått i supple-rende kartlegging i områder som ikke ble tilfredsstillende dekket gjennom kartleggingen i 2007 og 2008. Totalt 16 felleoppsett ble satt ut i 5 delområder: Halden (2), Dovre (2), Ringerike (2), Kragerø (4) og Kristiansand (6). Totalt har vi nå tilfredsstillende kartleggingsdata fra ti ulike sandområder med god geografisk spredning, slik at det skal være mulig å få et godt bilde av artsuniverset for habitat-typen i Sør-Norge, og samtidig vil vi kunne plukke opp regionale forskjeller i artsmangfoldet blant fokusgruppene av taksa. Det er videre utarbeidet en skisse til overvåkingsopplegg for sandområder. Et opplegg for overvåking av hotspot-habitatet åpen grunnlendt kalkmark (Oslofjord-området) er testet ut i 2009. For karplanter, sopp og lav har det vært gjort registreringer i arealfigurer (polygoner) av hotspot-habitatene i et sett tilfeldig trukne ruter på 250 daa, alle i indre Oslofjord. I de 46 utvalgte rutene i Indre Oslofjord er det i 2009 registrert 75 arealfigurer som er gått opp med GPS og tegnet inn på kart. Totalt er 376 arter av karplanter registrert, hvorav 19 arter er rødlistet og 89 som regnes som fremmede i Norge. Tilstand og lokale basisøkokliner (NiN) er vurdert for arealfigurene, med gjengroing og slitasje som hovedproblemer. Innsamlingen av insekter er gjort slik at det dekker et transekt fra ytre til indre Oslofjord, på steder med relativt store arealer av vår naturtype (Nordre Jeløya, Bleikøya og Ostøya). NINA.Når det gjelder hotspot-habitat kalksjøer avventer vi sammenstillingen av en handlingsplan for kalksjøer som utarbeides av Fylkesmannen i Oppland og NIVA. NINA har deltatt i oppstartsmøte, og gir innspill på forslag til hotspot-overvåking. Uttesting av overvåking i naturbeitemark er foretatt i 8 utvalgte kommuner/kommunegrupper i Sør-Norge. 5 lokaliteter med verdi A er trukket tilfeldig fra Naturbase i kommunegruppene, som spenner ut geografisk variasjon og variasjon i antatt viktige lokale gradient. Sopp og karplanter er registert i samtlige 40 lokaliteter, og forekomster med rødlistede arter er nøyaktig angitt med GPS og mengde angitt. Tilstand og arealtyper etter NiN er angitt for hver lokalitet, der gjengroing og gjødsling er de viktigste påvirkningsfaktorene. Til sammen dekker lokalitene 2000 daa. Drøyt 500 karplantearter ble registert, hvorav 30 er rødlistet. Av disse er 23 hjemmehørende i naturbeitemark. Til sammen 44 rødlistede beitemarksopp ble registrert. Lister over rødlistede karplanter og sopp i naturbeitemark er utarbeidet. Lista omfatter 126 karplanter og 94 sopp.Den utprøvde metoden fanger derfor opp et stort antall rødlistede arter i naturbeitemark, med en kombinasjon av tilfeldig utvalg og forhåndsstratifisering av lokalitetene etter definerte kriterier. Basert på disse erfaringene vurderes årets registeringer som en aktuell start på overvåking av naturbeitemark, og et opplegg for overvåking av naturbeitemark er utarbeidet. For hotspot-habitatet dyremøkk, er det i 2009 utført et intensivt eksperimentelt kartleggingsstudium av insekter knyttet til dyremøkk i ulike naturtyper på Lista. Dette er trolig det viktigste området for møkklevende insekter i Norge, og studiet ble derfor lagt til dette området for å teste ut en ny metodikk med tanke på utvikling av et overvåkingsopplegg. Det vil være ønskelig å samkjøre dyremøkkdelen med naturbeitemark og beitede sandområder i fortsettelsen av prosjektet.
Forfattere
Kåre Olav Venn Magne HuseSammendrag
Beskriver utviklingen av den skogøkologiske forskningen, med vekt på oppbygging av kompetanse på kjemisk analyse og undersøkelse av skogsjord og næringstilgang. Denne kompetansen ble benyttet i myrforskningen så vel som i studier over skogøkosystemets respons på sur nedbørs virkninger. Overvåking av skogtilstanden krevde stor kjemisk analyseinnsats. Som følge av klimadebatten ble transport og binding av karbon i skogsjord et sentralt forskningstema i siste del av tidsepoken.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Eksporten av juletrær fra Norge er økende, fra ca 3000 trær i 2006 via 55.000 trær i 2008 til omkring 135.000 trær i år (kontrakter per oktober 2009). Eksporten er nok litt større på grunn av at en del trær blir eksportert som blomster (lavere toll) og kommer derfor ikke med i de offisielle eksporttallene for juletrær. Tyskland, England, Holland, Frankrike og Sverige er viktige nye markeder, hvor markedene i England og Tyskland er de største. I 2008 var det et underskudd av edelgran på det europeiske grossistmarkedet, som det også er i år.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Flatkjuke er svært vanlig langs kysten i Sør-Norge og er funnet så langt nord som til Saltdal. Den etablerer seg på alle mulige slags løvtrær, men kan i tillegg også gå på bartrær. Den er funnet noen ganger i høyereliggende strøk på Østlandet på selje eller osp.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag