Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Christian Uhlig Rune MuladalSammendrag
Alta Kraftlag AL har søkt om bygging av Storelva Kraftverk i Talvik i Alta Kommune, Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark fraråder det omsøkte prosjektet siden den planlagte minstevannføringen ikke vil være tilstrekkelig for å ivareta de nasjonalt sjeldne og rødlistede artene i fossesprøytsonen. Etter en samlet vurdering mener fylkesmannen at det ikke bør gis konsesjon slik tiltaket er beskrevet i søknaden. Fylkesmannen i Finnmark gjør en eventuell godkjenning av konsesjonen avhengig av at verdiene i fossesprøytsonen ivaretas, spesielt forekomst av rødlistearten øreblygmose. Hovedmål med denne rapporten er å belyse muligheter for bevaring av populasjonen av øreblygmose ved Storelva til tross for reduksjon av vannføringen i sommerhalvåret. I tillegg utreder rapporten påvirkning av de rødlistete karplantene grannsildre og snøsoleie. Med utgangspunkt i en befaring av Storelva og en litteraturstudie er konklusjonen at: I) De følgende tre økologiske nøkkelfaktorer er sentral for forekomst av øreblygmosen: i) høy fuktighet, både av substratet og i lufta; ii) kalkrik berg, og iii) nakent fjell /substrat. øreblygmose er forholdsvis konkurransesvak ovenfor andre planter og forekommer derfor kun på voksesteder som er a) åpen (f.eks. nakken fjell), og/ eller b) kalkrik. øreblygmoser anses dermed ikke direkte avhengig av fossesprøyt. Likevel, det kan ikke utelukkes at tilførsel av næringsstoffer gjennom fossesprøyt kan har en viss betydning for forekomst av øreblygmose ved Storelva. II) For å sikre at en evt. utbygging av Storelva ikke påvirker forekomsten av øreblygmosen negativt bør en øke kunnskapen om dens krav til vekstforholdene, spesielt fuktighet, temperatur og lysforhold. III) I tilfelle at fossesprøyten har en vital betydning for opprettholdelsen av de hydrologiske forholdene som er nødvendig for forekomsten av øreblymosen ved Storelva kan avbøtende tiltak vurderes som sikrer vannforsyningen av de berørte lokalitetene til tross for en redusert vannføring i elven. Installasjon av et overrislingsanlegg eller lignende er et av flere mulige tiltak. IV) I Norge er det generelt høye mørketall for forekomst av sjeldne moser. Forekomst og utbredelsen av øreblygmose er et eksempel for dette. Det er ønskelig med en mer detaljert kartlegging av øreblygmose i Nord Norge, spesielt Finnmark. V) Forandringen av vannføringen av Storelva er ingen trussel mot verken grannsildre eller snøsoleie i området.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Einar StrandSammendrag
Verdens befolkning øker. Det er behov for å øke matproduksjonen. Også i Norge bør vi ta vår forholdsmessige del av dette. Forsøksarbeid innen jord- og plantekultur har hatt stor betydning for utviklingen av matproduksjonen i Norge siden de første organiserte forsøka ble utført i 1889. Fortsatt er godt utførte feltforsøk en forutsetning for å utvikle ny kunnskap og tilpasse denne til praktisk bruk. Vi ser imidlertid at avlingsframgangen i korn har stagnert til tross for stadig bedre sortsmateriale. Årsakene til dette er sammensatt, noe det er gjort rede for i artikkelen om Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen. Landbruk i Norge er på samme måte som forskning en politisk næring. Det er liten tvil om at lav lønnsomhet ved å ta ut de siste kiloene med avling er en viktig faktor. Forsøksarbeid er ressurskrevende, både med tanke på personell og teknisk utstyr. Det er en utfordring å finansiere den anvendte forsøksvirksomheten, og tilgangen på midler ser ut til å reduseres framfor å økes. Kostnadene ved slik kunnskapsutvikling øker imidlertid som nivået ellers i samfunnet. Som en følge av dette utføres det stadig færre forsøk. Det er derfor viktig at forsøksarbeidet utføres på en slik måte at resultatene blir best mulig og gir svar på de spørsmål som ble stilt når forsøksplanen ble utformet. Det stilles store krav til faglig kompetanse innen forsøksarbeid og til de registreringer som skal foretas. Årets utgave av Jord- og Plantekultur er den 19. i rekken. Resultatene som presenteres i denne boka er en følge av et svært godt samarbeid mellom Bioforsk og enheter i Norsk Landbruksrådgiving, og hos alle parter settes det inn en betydelig egeninnsats. Stoffet som formidles er delvis resultater fra forsøksserier som er avsluttet og dels rapportering underveis fra serier som fortsetter. Nytt i år er at vi har samlet noen artikler om integrert plantevern i eget kapittel. Integrert plantevern er et satsingsområde i Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2010 – 2014) og det er et mål å henlede oppmerksomheten på ulike tiltak som inngår i integrert plantevern.
Forfattere
Reidun Pommeresche Kirsty McKinnonSammendrag
Kompostering er metoder der organisk materiale, for eksempel matrester, hagerester, halm og/ eller husdyrgjødsel, omdannes til næringsrik jord og humus. Organismer som trenger god tilgang på luft sørger for omdanningen, og komposten bør derfor stelles som et levende dyr. Den må ha en riktig blanding av mat (organisk materiale), vann og luft. I tillegg må den vendes og blandes. Sluttproduktet, kompostjorda, har ulike kvaliteter og bør brukes deretter.
Forfattere
Marianne ØsterlieSammendrag
The objective for this project has been to document that taste and other fruit quality parameters in the red raspberries ‘Stiora" and ‘Glen Ample" from three local farms in the Trøndelag region of Norway, can be tracked to local growing conditions and crop management (terroir). The examinations showed that all farms had very good conditions for growing large crops of raspberries with good quality. The reason was good growing conditions concerning soil types and local climate, even though there were some differences. At all farms the raspberries were grown on a silt loam, but the soil at "Jørem" farm contained less clay particles than the other farms and were more on the sandy side. The field at "Vikan østre" had higher average temperature in July and August, the period of fruit development and ripening, than the two other farms. Both cvs had high yields and large fruits. The regional developed "Stiora" was less affected by site than "Glen Ample". The fruit yield was much higher at "Hyseby" farm in both years than at the other farms. However, the first year of examination (2008) which was the first harvest year at "Jørem" farm, the low yield was caused by fewer and smaller canes compared to a normal year with fully grown canes. Counting bacterical units on harvested fruit showed that within a normal distribution period the numbers were low, indicating that all farms had excellent control on the sanitary conditions.
Forfattere
jihong liu clarke Even Sannes Riiser Ingrid Holtsmark Sonja Klemsdal Sadhu Leelavathi Andreas Lössl Vanga S. Reddy Nagothu U. Sekhar Hege Særvold Steen Sathyamangalam Swaminathan Rebekka ØvstegårdSammendrag
Dengue viruses (Flavivirus) are mosquito-borne human pathogens with a worldwide prevalence. There are four antigenically-related dengue virus serotypes, DEN-1 to DEN-4, which cause serious problems of morbidity and mortality. Dengue is emerging rapidly as one of the most important public health problems in countries of the Asia-Pacific region with nearly 1.8 billion people in the region at risk, compared to an estimated total of 2.5 billion globally (WHO 2009). The disease has resulted in widespread social and economic problems, especially among the poor, who are the most vulnerable group. There is currently no vaccine to prevent dengue virus infection making it difficult to control and manage the disease, although considerable efforts have been made, including vector control, sanctions, law enforcement and public education (www.who.int). A DEN vaccine must be tetravalent, as immunity to a single serotype does not offer cross-protection against the other serotypes the yeast Pichia pastoris. In this study, we aim to develop a similar envelope domain III (EDIII)-based chimeric antigen which elicits neutralizing antibodies against all four DEN serotypes. The antigen will be expressed in tobacco chloroplasts, aiming for a cost-effective and safe production system by joint efforts of Indo-Norwegian bilateral collaboration.
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
Studier av Potetcystenematoder (PCN) i nordlige områder Prosjektet skal forbedre bekjempelsen av potetcystenematoder (PCN). Dette skal oppnås ved å skaffe mer kunnskap om de ulike patotypene, populasjonsutvikling, nedgang av smitte når det ikke dyrkes poteter på arealet, eventuelle parasitter og utbredelsen av resistens i ulike potetsorter. Potetcystenematoder (PCN) har stor økonomisk betydning. Både den gule arten (yPCN), G. rostochiensis, og den hvite arten (wPCN), G. pallida, er karanteneskadegjørere og reguleres i Matloven. I Norge legges arealer infisert med wPCN eller virulente raser av yPCN i karantene på 40 år bl.a. med forbud mot dyrking av potet, produksjon av planter til videre dyrking og bortføring av jord. Prosjektets hovedmål er å forbedre den fremtidlige bekjempelsen av PCN ved å: (a) klarlegge patotypespekter i utvalgte populasjoner, (b) klarlegge smittenedgang og infeksjonspotensial i fravær av vertsplanter, (c) Initiere studier av forekomst og patogenitet til parasittære mikroorganismer på PCN, (d) studere populasjonsnedgang i felt med tidlig potet og Solanum sisymbriifolium og (e) undersøke resistens- og toleranse for PCN i potetsorter, (f) Initiere studier av pathosystemet (PCN-potet). Målet er å forbedre bekjempelsen av PCN og vurdere å åpne for kortere karanteneperiode. Ny kunnskap vil øke effektiviteten i norsk potetproduksjon. Identiteten til valgte populasjoner av PCN dokumenteres med mikroskopi, iso-elektrisk fokusering og DNAbaserte teknikker som PCR og RFLP. Patotypetest gjennomføres ved JKI Tyskland og ved Bioforsk Plantehelse (a). Smittenedgang i bestemt felt studeres på arealer som er karantenelagt siden 1955. Egg i PCN-cyster gjennomgår her klekketest og klekte juvenilers infeksjonsdyktighet og nematodenes reproduksjon undersøkes på mottakelig potet (b). Preliminære studier av forekomst og patogenitet hos parasittære mikroorganismer på PCN, samt identifikasjon og kvantifisering av mikroorganismer basert på molekylære metoder som qrt-PCR, DGGE i samarbeid med JKI Tyskland (c). I feltforsøk i Nord Trøndelag, Rogaland, østfold og Vestfold, undersøkes betydningen av tidligpotet og Solanum sisymbriifolium for saneringen av PCN (d). Kartlegging av resistens –og toleranse hos norske noen markedssorter av potet undersøkes med PCN populasjoner av kjent art og patotype (e). Initialstudier av pathosystem- nematode/plante-interaksjon (proteomics) ved hjelp av molekylære metoder, gjennomføres ved Universidad Autonoma de Madrid Spania i samarbeid med Bioforsk Plantehelse (f).
Sammendrag
Oppfølgingsprosjektet for verneområder er et landsomfattende pilot-/utviklingsprosjekt der det sentrale har vært å prøve ut overvåkning og overvåkningsmetodikk i et utvalg av naturtyper i ulike typer verneområder. Oppfølgingsprosjektet tar sikte på å utvikle et overvåkningsprogram for alle verneområder i Norge. Flere ulike faggrupper har i forkant av feltsesongen 2010 utarbeidet maler for overvåkning av aktuelle naturtyper innen fjæresonen, våtmark, skog (fastmark), eng- og kulturmark, fjell og åpne natursystemer over skoggrensa, samt for landskap. Utprøving av malene i felt ble utført av utvalgte forskningsinstitusjoner og konsulentfirma som hadde ansvaret for ulike landsdeler og utprøving av ulike maler. Denne rapporten oppsummerer feltarbeidet utført av Bioforsk Nord, Tjøtta i de fem utvalgte verneområdene i Nord-Norge (Nordland) Bliksvær naturreservat (Bodø), Holandsosen naturreservat (Vega), Kjellerhaugvatnet naturreservat (Vega), Skålsvikleira/Ystleira naturreservat (Gildeskål) og Karlsøyvær naturreservat (Bodø). For hvert område er det beskrevet hvilke bevaringsmål og hvilke tilstandsvariabler som har blitt overvåket og hvilken innsamlings- og overvåkningsmetodikk som ble utprøvd. I samråd med Direktoratet for Naturforvaltning og Fylkesmannen i Nordland ble det prioritert å ha hovedfokus på utprøving av malene for strandeng og strandsump (Bliksvær og Skålsvikleira/Ystleira), driftsvoll (Bliksvær), kystlynghei (Holandsosen og Kjellerhaugvatnet), åpne myrflater (Holandsosen og Kjellerhaugvatnet), slåttemark og naturbeitemark (Karlsøyvær). Det var et klart mål å samle inn så mye data som mulig den tiden vi hadde til rådighet i de ulike verneområdene. Totalt har timeforbruket i felt vært på ca. 250 timer (inkl. reisetid) fordelt på to personer. Hvis prosjektet skal oppsummeres med et ord må det bli utfordrende. Enkelte maler var grundig gjennomarbeidet og fungerte godt i områder vi fra før hadde god kjennskap til. Mer krevende ble det å prøve ut ufullstendige maler i relativt ukjente områder. Imidlertid har erfaringene gitt nyttig informasjon til Direktoratet for naturforvaltning i arbeidet med å ferdigstille overvåknings-malene. Dette vil bidra til å sikre et godt faglig grunnlag for en langsiktig, helhetlig overvåkningssatsning.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag