Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Utmarksbeitet i allmenningane på Hedmarken er av det heller fattige slaget. Smylerike hogstflater i blåbærgranskog er hovudtilbodet for sauen i området. For storfe er grasmyrer og sumpskog viktige beite. Smylebeite, eller anna fattig utmark, er beitetilbodet til mykje dyr på utmarksbeite i Noreg. Beiting i fattige omgjevnader byr på større utfordringar enn der beita er rike.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I 2008 ble det på Bioforsk Landvik, Grimstad, utført feltforsøk med Zebra vårhvete, på lett og tung jord, hvor ulike mengder (0, 5, 10 og 15 kg N/daa) organisk, pelletert slamgjødsel fra selskapet ’HØST AS’ ble sammenlignet med tilsvarende mengder nitrogen i mineralgjødsel (OPTI-KAS™ 27-0-0 / Opti PK 5-17). I tillegg var det med et ledd hvor det ble tilført ekstra fosfor (1 kg P/daa). Yara N-tester (YNT) målinger viste at plantenes behov for nitrogen tidlig i vekstsesongen ble godt dekket både ved tilførsel av mineral- og organisk gjødsel. Seinere i vekstsesongen frigav den organiske gjødsla mer nitrogen enn mineralgjødsla, noe som resulterte i mørkere grønnfarge på bladene (høyere YNT-verdier). I middel av begge felt og de to gjødseltypene økte kornavlingen med 49, 67 og 85 prosent når N-tilførselen økte fra 0 kg/daa til henholdsvis 5, 10 og 15 kg/daa. Avlingsmessig var det ikke statistisk mulig å skille de to gjødseltypene fra hverandre uansett jordtype eller N-mengde. Gjennomsnittlig kornavling etter gjødsling med mineralgjødsel og organisk gjødsel var henholdsvis 481 og 484 kg/daa. Økende N-mengder førte også til stigende proteininnhold i kornet. Selv om det ikke var sikre forskjeller mellom de to gjødselslaga var det en tendens til at mer av det tilførte nitrogenet ble omsatt til protein når det ble tilført i organisk enn i mineralsk form. Det var ikke nødvendig å tilføre ekstra mineral-fosfor for å oppnå maksimale korn- og halmavlinger ved bruk av den organiske slamgjødsla sammenlignet med mineralgjødsla.
Forfattere
Tore Krogstad Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Importører av plantevernmidler melder hvert år inn nye midler til biologisk godkjenningsprøving i Norge. Dessuten gir Norsk Landbruksrådgiving innspill om behov for prøving av plantevernmidler i ulike kulturer. Bioforsk Plantehelse planlegger og utfører biologisk godkjennings- og utviklingsprøving i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving og andre Bioforsk-enheter. Dette finansieres av Mattilsynet, Landbruks- og matdepartementet, plantevernmiddelimportører/-tilvirkere og/eller produsentgrupper i jord- og hagebruksnæringa.
Redaktører
Berit KristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Heidi KnutsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line Emilie Sverdrup Christine Bjørge Ole Martin Eklo Torsten Källqvist Ingeborg Klingen Edgar Rivedal Erik Ropstad Janneche Utne Skåre Steinar ØvrebøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alhaji JengSammendrag
I forbindelse med anlegg av E16 gjennom Bærum, ble det inngått en avtale mellom en grunneier på Bjørum, Bærum og Statens vegvesen (SV) om oppfylling av et gammelt deponi på ca. 6 daa med omlag 100 cm leirjord slik at arealet kan benyttes til kornproduksjon. For å sikre seg at arbeidet som ble gjort på stedet holder mål med tanke på bruk av arealet til korn, fikk Bioforsk oppdrag fra Statens Vegvesen om å undersøke og uttale seg om de faktiske forholdene med tanke på kornproduksjon. Jorddybden på 15 punkter i feltet ble målt og jordprøver tatt ut til kjemiske og mekaniske analyser. Resultatene dannet grunnlaget til denne rapporten.
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Tore KrogstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingvild Wartiainen Hans Geir Eiken Mari Bergsvåg Per M. Knappskog Siv Grete Aarnes Paul Eric Aspholm Snorre HagenSammendrag
Mitokondrielt DNA (mtDNA) forekommer i høyt kopitall i celler, og viser sekvenser med høy spesifisitet for ulike arter. Vi har utviklet en multiplex PCR-analyse for mtDNA for rødrev (Vulpes vulpes), elg (Alces alces), rein (Rangifer tarandus), grevling (Meles meles) og mårhund (Nyctereutes procyonoides). Multipleks mtDNA-assayet ble anvendt til analyse av 344 bjørne-negative ekskrementer fra innsamlingen til overvåkning av brunbjørn i Västerbotten i Sverige i 2009. Vi har tidligere rapportert påvisning av brunbjørn-DNA i 997 (74 %) av 1341 ekskrementprøver fra denne innsamlingen i felten i 2009. Multipleks mtDNA-testen viste at rødrev (7,4 %) og elg (4,4 %) var de hyppigst forekommende forvekslingsartene i denne feltinnsamlingen. I tillegg ble det påvist grevling, rein og mårhund i et mindre antall prøver. Blandinger av to eller tre arter ble påvist i 60 prøver (4,5 %), og årsaken til dette kan være påvisning av byttedyr-DNA i ekskrementene fra kjøttetere. I så fall er andelen rødrevekskrementer blant forvekslingene høyere (~10 %) enn det som ble påvist fra prøver med utvetydig artsidentitet alene (7,4 %). Samlet viser denne studien at arten kunne bestemmes for 1233 (997 brunbjørn og 236 annen art, totalt 92 %) av 1341 ekskrementer samlet inn i Västerbotten i 2009.