Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
K.J Joy S Paranjape P Manasi P Mollinga Nagothu Udaya SekharSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
This lecture is based on various species- and variety evaluation programs in Europe, 2003- 2010
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
This lecture, repsented at the Norwegian Greenkeeper Association"s international seminar on playing quality, discusses which characters recorded in ordinary turfgrass variety testing programs that are most important for the golfer"s perception of playing quality
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Publikasjonsforfatter Lars Tørres HavstadSammendrag
I frøavlen av engrapp og timotei vil en som oftest få en betydelig avlingsreduksjon når enga blir eldre og skuddtettheten øker. I nye undersøkelser har stripesprøyting med glyfosat, både om høsten og tidlig om våren, blitt prøvd ut i begge arter med tanke på å motvirke denne negative avlingsutviklingen. I engrapp har avlingsresultatene variert for mye til at en kan anbefale stripetynning. Det bør imidlertid undersøkes nærmere om en bør korte inn tida mellom avpussing og tynning (mindre bladmasse), for å få en noe svakere virkning av sprøytinga. I timotei ser resultatene fra ett felt i 2008-09 lovende ut med hensyn til å kunne opprettholde avlingen ved bruk av tynning. Så langt har tynningsbehovet vært større på ruter uten halm enn på ruter hvor halmen har vært kuttet ved tresking. Det er behov for flere forsøk også i timotei før en kan gi sikre anbefalinger.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Det meste av skogen i Tyskland pleies og stelles omtrent som vi er vant med her hjemme: Ingen riktig plantasjeskog, blanding av naturlig foryngelse, planting og pleie for å oppnå produktive bestand med ønsket treslag. Likheten er kanskje ikke så merkelig: Forholdene i våre land er ganske like, og mange av våre mest markerte forstfolk har lært sitt skogbruk ved tyske universiteter. Likheten slutter ikke der: Som hos oss avvirkes bare omtrent halvparten av tilveksten, og folk er bekymret for gjengroing av kulturlandskapet. I de senere årene har det vært en overgang mot mer uensartede bestand, idet man på denne måten håper å gjøre skogen mindre utsatt for stormfellinger og andre kalamiteter. Tyskland beholdt lenge en tradisjonell trenæring med småsagbruk som skar mot lokale markeder, gjerne lange lengder og grove dimensjoner. Dette er nå radikalt endret og de største sagbrukene er mange ganger større enn det vi regner som storsagbruk. Trelast produseres effektivt og i store mengder, og de som vil ha kraftige bjelker kjøper like gjerne limtre som KVH (Konstruktionsvollholz). Deler av skogbruket i Tyskland (og i nabolandene) så denne trenden for sent - og er brent inne med store volumer grove trær, som det nå neppe er avsetning for.
Forfattere
Olav Martin Synnes Anne Kjersti Bakken Astrid JohansenSammendrag
Breispreiing aukar tørkefarten mykje. Etter eitt døger er skilnaden i tørrstoff mellom smal streng og brei streng 5 -10 prosenteiningar. Sjansane for vellukka fortørking i vått klima aukar. Skilnader i surfôrkvalitet er påvist. Fordelar med raskare tørking må vegast opp mot auka kostnader ved bruk av rive, og auka risiko for dårlegare hygiene.Les/last ned PDF av artikkel under "Les meir" til høgre.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eirik NordhagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag