Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Hvordan tilpasser trærne seg til klimaendringer? Hva gjør de for å forsvare seg mot sopp- og insektangrep? Hvilken vei vandret grana inn i Norge etter siste istid? Hvordan påviser vi nye sykdommer på trær, eller begynnende råte i trebygninger? Og hvordan kan granas verste fi ende hjelpe oss med å lage framtidens biodrivstoff? Dette er noen av spørsmålene Skog og landskaps forskere stiller seg. I mange tilfeller er moderne bioteknologi en del av løsningen. På Skog og landskap bruker vi ulike bioteknologiske metoder for å løse forskningsoppgaver innen blant annet skoghelse, treteknologi, genetikk og økologi. Denne brosjyren forteller deg mer om våre forskningsaktiviteter knyttet til bioteknologi. Ordet bioteknologi blir ofte brukt synonymt med molekylærbiologi, genteknologi og molekylærgenetikk, og er en integrert del av moderne biologisk forskning. Dyr, planter, sopp eller mikroorganismer som bakterier og virus, eller DNAet (arvestoffet) fra disse, brukes til å produsere nye produkter. Ølbrygging er et tidlig eksempel på bioteknologi, og stiklingsformering av trær og andre nytteplanter er en eldgammel form for kloning. Brosjyre fra Skog og landskap, 3/2010.
Forfattere
Rasmus AstrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Skogsnelle hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med jordstengler. Planten har to slags stengler, fertile og sterile: Den fertile planten er 20-40 cm høy, mens den sterile er 20-80 cm. Begge typer stengler er hule og ledd-delte, og vokser opp omtrent samtidig om våren. Den fertile stengelen har et 1,5-2,5 cm langt sporebærende aks i toppen. Jordstenglenes hovedstammer er 8-10-kantet, brunsvarte til svarte, vokser horisontalt 30-70 cm under jordoverflaten, er som regel sterkt greinet, og har knoller som lagringsorgan ved nodiene. Forekommer i grasmark og skog. Liker best fuktig jord. Opptrer som ugras i beite, plantefelt i skogen og planteskoler. Motarbeides med et tett plantedekke, siden skogsnellen har liten evne til å konkurrere med en frodig kulturvekst, og ved grøfting, god jordkultur og sterk gjødsling. Skuddene over jorden kan drepes med ugrasmidler som inneholder fenoksysyrer (MCPA), men ikke alltid rotsystemet. Best virkning oppnår en ved sprøyting på velutviklete planter i en kultur som skygger godt for nye planter som måtte komme opp.
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild AndersenSammendrag
Frøavlerlagets skadedyrprosjekt gir ikke grunnlag for å tilrå rutinemessig insektsprøyting i frøeng av rødkløver. Prosjektet har vist at sprøyting med Fastac og Biscaya reduserer forekomsten av rødkløversnutebiller og kløvergangere, men det har ikke vært klar sammenheng mellom insektsprøyting og frøavling.
Forfattere
Anne BøenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
A method of mixing seeds of different crops and liquid animal manure is called slurry seeding or wet seeding. The method is so far more used for seeding forage crops than for grasses and clover. A Norwegian company has developed a system for adding and mixing seeds into animal slurry at the liquid manure spreader. The seed-enriched slurry is either applied on the surface by a trailing hose (band spreading) or injected in the soil. Thus, the process combines manure application, seeding of forage or cover crops, and aeration tillage if the slurry is injected. The method may also contribute to an increased sward age. The last three years the system of slurry seeding has been investigated at different sites in Norway, from dry inland areas to coastal areas with a high annual precipitation. Slurry seeding by use of the injector or the band spreader was compared to direct drilling of seeds only, and full renovation of the swards including ploughing. Where the sward was killed by herbicides, slurry seeding resulted in about the same DM yields and botanical composition as traditional renovation. At swards not destructed by chemical treatment the results were more variable, particularly at the first cut.