Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2010

Sammendrag

Rapporten gir en fremstilling av biologiske og vannkjemiske data innsamlet i 2009 i vassdragene Leira og Nitelva på Romerike. Dataene utgjør andre året av en treårig overvåkning, igangsatt i henhold til avtale med Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike (IINR). Dataene er vurdert i forhold til tilstandskriterier gitt i EUs Rammedirektiv for vann (Vanndirektivet). Data for flere andre mindre vassdrag i regionen er også presentert. 30 stasjoner er gitt en foreløpig klassifisering av økologisk tilstand etter både biologiske og kjemiske støtteparametre, ytterligere 26 er gitt en foreløpig klassifisering etter kjemiske støtteparametre, og 3 stasjoner er gitt en foreløpig klassifisering kun etter biologiske parametere. Årets data indikerer at bare de øverste stasjonene i Leira og Nitelva befinner seg over grensen mellom god/moderat økologisk tilstand. De nedre delene av vassdragene er utsatt for eutrofiering. Metodiske vanskeligheter med klassifisering av leirvassdrag drøftes.

Sammendrag

Store drensvannvannprøver (5-15 l) ble tatt ut før og etter passering av et leca (Filtralite-P) filter og sedimentet ble oppkonsentrert før det ble tørket og sendt til tynnslippreparering. Mikroskopstudier av disse sedimentene fra drensvann tatt ut før og etter passering av lecafilter viser at filteret holder tilbake partikler større enn leirfraksjonen, mens finfordelt leir har fulgt drensvannet gjennom filteret. Andelen av leir var for alle tidspunkter høyest i utprøven og prøver tatt av filtermaterialet viser at det er avsatt orientert leir på og mellom lecakulene. Vannprøver tatt ut ved utløp av filteret klarner raskere enn vann tatt ut ved innløpet når det står til sedimentasjon, noe som trolig kommer av en homogenisering av partikkelstørrelsen og en økning av innholdet av ioner i vannet etter at det har passert filteret.

Sammendrag

Norway spruce (Picea abies L. Karst) and Siberian spruce (Picea obovata Lebed.) are closely related and occupy a large parapatric area across the entire northern Eurasia. They have been suggested to be connected by a wide zone of hybridization along the Ural Mountains, separating the European Norway spruce from the Siberian spruce. This introgressive zone is believed to be formed by secondary contact after the last glaciation. Based on macrofossils, P. obovata has been suggested to have survived the LGM in refugia both on the eastern and the western side of the Urals. Previous genetic isozyme studies have indicated that the two spruce taxa are genetically poorly differentiated.